Departementet foreslår endringer i opplærings­lova slik at ansvaret for opplæring av pasienter i private helseinstitusjoner blir overført til den fylkeskommunen der institusjonen ligger. I dag er det pasientens bostedskommune (for grunnskole) eller bostedsfylkeskommune (for videregående opplæring) som har ansvaret. Departementet foreslår videre at ansvaret for opplæring av beboere i private og offentlige barnevernsinstitusjoner overføres til samme sted, dvs. til den fylkeskommunen der institusjonen ligger. I dag ligger dette hos fylkeskommunen til den kommunen som er ansvarlig for plasseringen.

Departementet foreslår etter dette at ansvaret for opplæring etter opplæringslova i både helseinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner blir lagt til den fylkeskommunen der institusjonen ligger, uavhengig av institusjonstype og uavhengig av om institusjonen er offentlig eller privat. Fylkeskommunene har i dag både apparatet og kompetansen til å drive opplæringen på en helhetlig måte.

Proposisjonen inneholder også forslag om en presisering av at læreplanhjemmelen for samisk opplæring gjelder så vel grunnskole som videregående opplæring. Forslaget er bare en klargjøring og innebærer ingen utvidelse av rettigheter, plikter eller finansiering.

Bakgrunnen for proposisjonen er at det er blitt en del usikkerhet knyttet til opplæringsansvaret for pasienter i enkelte private behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere og andre private helseinstitusjoner. Dette har bl.a. sammenheng med at det er lovfestet ulike ordninger når det gjelder ansvar for og finansiering av opplæringen i offentlige og private helseinstitusjoner. De rettslige reguleringene på dette området innebærer til dels kompliserte og arbeidskrevende oppgjørsordninger mellom de ansvarlige offentlige instansene.

Departementet legger i proposisjonen vekt på å se opplæringsansvaret i ulike typer institusjoner i sammenheng. Det er gjennomført en kartlegging av opplæringsvirksomheten i behandlingsinstitusjoner for hhv. rusmisbrukere, for somatiske tjenester og psykisk helsevern, barnevernsinstitusjoner og behandlingsinstitusjoner for somatisk rehabilitering. Hensikten har vært å få et bilde av opplæringsvirksomheten i praksis og om det er spesielle forhold som tilsier at ulike forvaltningsinstanser bør ha opplæringsansvaret. Proposisjonen har vært forberedt av en arbeidsgruppe med representanter for fem departementer. Videre er høringsuttalelser innhentet om seks ulike modeller for ansvarsplassering.

Departementet legger flere kriterier til grunn for valg av ansvarsplassering. Det skal gi et godt opplæringstilbud til beboerne under institusjonsoppholdet og god oppfølging ved eventuell overføring til hjemskole og lokalmiljø. Det skal være lik kvalitet i opplæringstilbudet, og modellen må være lett å praktisere, med færrest mulig oppgjørsordninger i etterkant av institusjonsoppholdet. Endelig må det faglig, juridisk og økonomisk være en klar plassering av ansvaret.

Departementet viser til at både kartleggingen av opplæringsvirksomheten ved institusjonene og høringsrunden får fram store variasjoner i opplæringsbehov og  tilbud, avhengig av institusjonenes formål og oppgaver. Mangfoldet av institusjonstyper og opplæringsbehov viser at det kan være vanskelig å finne en plassering av opplæringsansvaret som er like god for alle institusjonstyper og for alle elevgrupper. Departementet mener at forslaget om å legge opplæringsansvaret til den fylkeskommunen der institusjonen ligger i størst mulig grad oppfyller de anførte kriteriene.

Departementet legger til grunn at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2007. Administrativt vil ordningen medføre en forenkling. De økonomiske konsekvensene vil departementet komme tilbake til i forslaget til statsbudsjett for 2007, herunder omfordeling av midler mellom kommuner og fylkeskommuner som følge av fylkeskommuners merutgifter til grunnskoleopplæring i private helseinstitusjoner. Fylkeskommunenes utgifter må utredes nærmere. Dette gjelder også en eventuell omfordeling av midler mellom fylkeskommunene.