Ot.prp. nr. 43 (2005-2006) - Spørsmål til proposisjonen

Vi viser til brev av 04.04.06 fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende endringer i friskole- og fagskoleloven.

Spørsmål 1:

Komiteen er gjort kjent med at flere av de såkalte 6A skolene, som ikke driver i konkurranse med offentlige skoler, ser ut til å bli rammet hardt av den foreslåtte midlertidige lovendringen. Flere av disse skolene har søkt A6-godkjenning for å kunne beholde statlig godkjenning etter overgangsordningen i 2007, mens andre skoler har gjennomført hele prosessen med å tilpasse læreplanene til fagskolekravene, i tillit til at stortingsvedtaket fra 2003 gjelder.

• a) kan statsråden si noe om omfanget av skoler som her rammes og hvilke typer utdanningsretninger disse representerer?

Svar:

Ingen 6A-skoler har fått fagskolegodkjenning for sitt utdanningstilbud etter skjæringstidspunktet den 16. desember 2005, men fem slike skoler har søknader om fagskolegodkjenning av utdanningstilbud inne hos NOKUT. Disse er følgende: Asker kunstskole (Fabrikken), Mølla kunstskole, Ålesund kunstskole, Einar Granum kunstfagskole og Kunstfagskolen i Bergen. Disse skolene har bedt NOKUT avvente behandlingen i påvente av en lovavklaring.

Det må presiseres at lovforslaget ikke innebærer dårligere økonomiske rammevilkår for skoler som har godkjenning etter friskoleloven kap. 6A, ettersom de fortsatt kan få finansiering som friskole. Forslaget til lovendring innebærer at de 6A skolene som får fagskolegodkjenning etter 16.desember 2005 og velger å drive sin virksomhet etter fagskoleloven, ikke lenger vil ha rettskrav på finansiering etter reglene i friskoleloven slik de har i dag. Hvis skolen ønsker å drive som fagskole, vil departementet kunne vurdere finansieringen også i lys av annen fagskoleutdanning.

Blant 6A-skolene er det følgelig kunstskolene som har kommet lengst i prosessen med omlegging til fagskoleutdanning, og det er derfor rimelig å tro at disse skolene er sterkest berørt av lovforslaget. For øvrig vil lovforslaget også berøre evt andre 6A skoler som har til hensikt å søke om fagskolegodkjenning av utdanningstilbud. Det er 52 skoler med yrkesrettet utdanning uten paralleller i offentlig videregående skole, dvs. 6A-skoler, som i dag er i drift. Blant dem er det 26 livssynskoler, 9 er kunstskoler, mens det blant de øvrige finnes grafiske skoler/ reklameskoler og skoler med utdanning i dans og musikk, De dominerende utdanningsretningene er altså livssynsbaserte utdanninger og kunst- og kulturrelaterte utdanninger.

• b) I hvilket omfang rammes skoler som tilbyr utdanning innen helse og omsorgsfag?

Svar:

Ingen av 6-A skolene tilbyr utdanning innen helse- og omsorgsfag. De helse- og omsorgsutdanningene som har fått fagskolegodkjenning, foregår i hovedsak i tilknytning til offentlige videregående skoler og har finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet.

• c) Er det mulig å legge opp til en overgangsordning, slik at disse skolene fortsatt kan drive etter opprinnelig intensjon?

Svar:

Stortinget ba i InnstO.nr. 1 (2004-2005) om en avklaring av forholdet mellom friskoleloven kap 6A og fagskoleloven. Det ble vist til at det er problematisk at utdanninger som etter objektive kriterier ligger på samme nivå, nå kan bli godkjent etter to ulike lover og at dette skaper uklarhet. I Ot.prp.nr. 43 (2005-2006) varsler departementet at denne avklaringen vil foretas i forbindelse med gjennomgangen av friskoleloven som skal legges fram for Stortinget i vårsesjonen 2007.

Som uttalt i proposisjonen ønsker departementet å foreta en grundig vurdering av begge lover og grenseflaten mellom dem. I denne sammenheng vil en også vurdere begrepet yrkesrettet utdanning. I en situasjon der det skal foretas en avklaring mellom de to lovene, og der finansieringsordning for fagskolene skal utredes, ser departementet det som uheldig å få en bevegelse fra friskolelovens kap. 6A til fagskoleloven, slik at flere institusjoner får rettskrav på finansiering etter friskolelovens regler, uavhengig av framtidig finansieringsordning for fagskoler. Dette var bakgrunnen for å foreslå å endre § 8 annet ledd i fagskoleloven. Departementet ser ikke behov for å legge opp til en overgangsordning i perioden fram til at en slik avklaring finner sted. Dette vil etter forutsetningen skje våren 2007.

Spørsmål 2:

• a) I hvilket omfang rammes skoler som gir kunst- og kulturrelaterte utdanninger?

Svar:

Utdanninger som kan gis samlebetegnelsen kunst- og kulturrelaterte utdanninger tilbys av tolv skoler, hvorav fire er filialer under samme skole. Som vist over har fem kunstskoler søknader om godkjenning av fagskoleutdanninger inne hos NOKUT.

• b) I hvilket omfang rammes skoler som har godkjenning etter lov om utdanningsstøtte, av den foreslåtte midlertidige lovendringen, og hvilke typer skoler gjelder dette?

Svar:

Til og med undervisningsåret 2003-2004 kunne private utdanninger godkjennes for støtterett gjennom Lånekassen, uten at det foreslå en annen, faglig godkjenning av tilbudet. Fra og med 2004-2005 ble det lagt nye forutsetninger for godkjenning av utdanninger for støtterett gjennom Lånekassen. Generelt er det slik at nye utdanningsopplegg må være godkjent etter en utdanningslov for at Lånekassen skal godkjenne utdanningen for støtterett. Med "utdanningslov" menes for eksempel folkehøyskoleloven, lov om fagskoleutdanning, universitets- og høyskoleloven eller friskoleloven. Hvilken instans som skal foreta godkjenning av tilbudet, er avhengig av hva slags tilbud det er snakk om. Hvis det er snakk om en fagskoleutdanning, er det NOKUT som har ansvaret for den faglige godkjenningen.

Ved innføringen av det nye systemet ble det lagt inn en treårig overgangsordning for utdanningsopplegg som allerede var godkjent for støtterett. Overgangsordningen innebærer at læresteder som tilbyr utdanninger som kun er godkjent for støtterett gjennom Lånekassen, og ikke etter noen utdanningslov, må ha godkjenning etter utdanningslov innen utgangen av undervisningsåret 2006-2007 for fortsatt støtte i undervisningsåret 2007-2008.

I utgangspunktet er det ingen skoler som rammes av den foreslåtte midlertidige endringen. Overgangsordningen i forskriftene for tildeling av studiestøtte gjelder t.o.m. skoleåret 2006-2007. Etter det departementet kjenner til er det bare en skole som tidligere kun var godkjent for støtterett i lånekassen som er rammet direkte av forslaget til midlertidig lov, dvs. at de nå fikk godkjenning etter friskoleloven, men ikke har startet opp med tilskudd. Dette tilbudet omfattes imidlertid av overgangsordningen i Lånekassen slik at skolens elevene fortsatt har rett til studiestøtte.

Spørsmål 3:

• a) I proposisjonen legges det opp til at unntak fra den midlertidige godkjenningsstoppen først og fremst er aktuelt for såkalte grendeskoler. Hvilken definisjon legger Regjeringen til grunn for begrepet "grendeskole"?

Svar:

I merknaden til § 2-1 i proposisjonens kap. 7 er begrepet "grendeskole" avgrenset slik:

"Med grendeskoler mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres eller når en friskole nedlegges."

Proposisjonen legger opp til at det kan gjøres unntak også for grendeskoler som ikke følger L97, det vil si skoler som utgjør et pedagogisk/faglig eller religiøst alternativ.

• b) Unntak fra den midlertidige friskoleloven er i proposisjonen angitt til å gis kun i helt spesielle tilfeller. Vil Regjeringen åpne for at internasjonale skoler kan omfattes av unntaksordningen, og dermed vil kunne starte skoleriften? Vil Regjeringen sørge for at internasjonale skoler som søker inntil permanent lov trer i kraft, får søknadene sine behandlet?

Svar:

Det må ut fra søknaden i det enkelte tilfelle vurderes hvorvidt den omfattes av unntaksordningen. Rent prinsipielt vil også en internasjonal skole kunne omfattes av unntaksordningen om den blir vurdert som et helt spesielt tilfelle. Det er i proposisjonen presisert at det er tale om en svært smal unntakshjemmel.

Behandlingen av søknader etter denne hjemmel vil kunne starte når Stortinget evt. har fattet vedtak om lovendring. Jeg har på forespørsel svart enkeltskoler at søknad må sendes Utdanningsdirektoratet etter at Stortinget har tatt stilling til det fremlagte lovforslag.

• c) Hva er begrunnelsen for forslaget (§ 1-5) om at det ikke kan gis tillatelse til pedagogiske eller organisatoriske forsøk - verken nye forsøk eller forlengelse av pågående forsøk?

Svar:

Forslaget i proposisjonen innebærer at friskoleloven § 1-5 endres slik at det ikke kan gis tillatelse til pedagogiske eller organisatoriske forsøk under "frysperioden". Begrunnelsen for dette er behovet for å hindre omgåelse av dette ved søknader om forsøk fra skoler som er paralleller til det offentlige.

Formålet med den forsøkshjemmelen som i dag er nedfelt i friskoleloven er å vinne erfaringer med ordninger som avviker fra loven med tanke på mulige fremtidige regelendringer. Det betyr at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon skolen står ovenfor. Det kan ikke innvilges permanente avvik etter §  1-5. Forsøk skal således være tidsavgrenset og det er forutsatt at forsøket må evalueres. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det så være aktuelt å endre regelverket. I en fase hvor man er i ferd med å utrede nye permanente endringer av loven med sikte på å fremme en lovproposisjon våren 2007, vil det være uheldig å sette i gang nye forsøk.

Det er per i dag kun en skole som har godkjenning for forsøk. Forsøket har pågått siden skoleåret 2002/2003 og løper ut skoleåret 2005/2006. Skolen fikk allerede i brev datert 24.06.2005 fra Utdanningsdirektoratet varsel om at forsøket ikke ville bli forlenget etter skoleåret 2005/2006. I brevet redegjorde direktoratet for at bestemmelsen i friskoleloven er knyttet til forsøk og ikke er en ordinær unntakshjemmel.

Utdanningsdirektoratet har fått inn en ny søknad om forsøk. Dette er imidlertid en søknad om å få godkjent den samme forsøksordningen som den ovenfor nevnte skolen.

Det er i denne sammenheng også grunn til å peke på at friskoleloven da den trådte i kraft 01.10,2003 ikke inneholdt noen forsøksbestemmelse, en slik kom først inn i loven med ikrafttredelse 01.12.2004.