Departementet foreslår i proposisjonen midlertidige endringer i friskoleloven med tilhørende endringer i fagskoleloven. Forslaget går ut på at adgangen til å få godkjent nye friskoler midlertidig oppheves. Det foreslås videre at godkjente skoler som ikke var kommet i drift pr. 13. desember 2005, ikke får drive virksomhet etter friskoleloven.

Forslaget er begrunnet med Regjeringens ønske om å stoppe veksten i friskoler ut fra en målsetting om å styrke fellesskolen. Flertallet av barn og ungdom skal få sin opplæring i offentlige skoler som avspeiler mangfoldet i det norske samfunnet. Det vises til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen gikk inn for "å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen".

Departementet vil senere legge fram forslag til mer helhetlige lovendringer og har startet arbeidet med dette. Den nye loven vil vesentlig bygge på hovedprinsippet i den tidligere privatskoleloven. Departementet mener utviklingen i norsk skole de siste 10-15 årene og samfunnsutviklingen generelt gjør det nødvendig å utrede grundig hva som skal regnes som pedagogiske alternativer, og på hvilket grunnlag religiøse skoler skal kunne opprettes. Det foreliggende forslag til midlertidige lovendringer (trinn 1) har til hensikt å stoppe veksten i friskoler inntil en ny lov er på plass. Forslaget til mer omfattende og permanente endringer i friskoleloven vil bli sendt på høring høsten 2006 og lagt fram for Stortinget våren 2007 (trinn 2).

Departementet foreslår å fjerne adgangen til å få godkjent nye skoler etter friskoleloven. Nye søkere som oppfyller lovens vilkår vil dermed ikke lenger ha krav på godkjenning, verken etter §§ 1-5, 2-1, 2-2 eller 6A-1. Departementet mener den nåværende godkjenningsordning ikke kan opprettholdes i påvente av ny lov. Det ligger i dag omkring150 ubehandlede søknader om godkjenning etter friskoleloven i Utdanningsdirektoratet. I betraktning av det store antall søknader er det avgjørende for at omleggingen av friskoleordningen skal få reelle konsekvenser, at søknadene ikke blir innvilget nå.

Departementets forslag til midlertidige lovendringer omfatter også skoler som har fått godkjenning, men som ikke har startet opp pr. 13. desember 2005. Disse mister godkjenningen etter friskoleloven. Av 18 nye grunnskoler som Utdanningsdirektoratet godkjente våren og sommeren 2005, vil 11 ikke kunne starte virksomhet. Disse 11 grunnskolene omfatter 5 såkalte L97-skoler (skoler som følger det offentlige læreplanverket), 1 muslimsk skole, 2 kristne skoler, 2 steinerskoler og 1 montessoriskole. Av 38 godkjente videregående skoler vil 26 ikke kunne starte. Med unntak av 1 steinerskole er alle disse såkalte Reform 94-skoler, det vil si skoler som følger det offentlige læreplanverket.

Departementet foreslår at det i særlige tilfeller skal være mulig å gjøre unntak fra den midlertidige godkjenningsstoppen. Det presiseres at det er tale om en smal unntakshjemmel i helt spesielle tilfeller. Unntak er først og fremst aktuelt for såkalte grendeskoler. Med dette mener departementet en lokal skole, som foreldre ønsker å opprettholde eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres, eller når en friskole nedlegges. Departementet utelukker ikke at det kan være helt spesielle tilfeller der det også for andre skoler bør gjøres unntak. Unntaksbestemmelser er nedfelt i §§ 2-1, 2-2 og 6A-1.

Departementets forslag innebærer at skoler som allerede har startet opp på grunnlag av godkjenning, får fortsette sin virksomhet. Departementet vil imidlertid være restriktiv når det gjelder godkjenning av flere plasser ved disse skolene. Det vil ellers ikke bli gitt tillatelse til forsøksvirksomhet eller til forlenget forsøksperiode. Dersom tidligere godkjente skoler som ikke i er i drift, skulle ønske å starte opp uten tilskudd, vil det være mulig å få godkjenning etter opplæringsloven § 2-12. For videregående skoler er det ingen godkjenningsordning og dermed fri etableringsrett.

Departementet viser til Lovavdelingen i Justisdepartementet, som finner at det klart ikke vil være i strid med Grunnloven § 97 gjennom lov å trekke tilbake tillatelser til drift av friskole i tilfeller der virksomheten ikke er startet opp. Det gjelder selv om det ikke gis erstatning for økonomisk tap som følge av endringen. Lovavdelingen kan heller ikke se at det på annet grunnlag generelt skulle være rom for erstatningsansvar for staten. Departementet peker i den forbindelse på at spørsmålet om tilbakevirkning dreier seg om lovgivning og ikke forvaltning. For enkelte skoler som ikke er kommet i drift, vil endringene kunne medføre spilte kostnader. Men departementet mener disse ikke overskrider det en må regne med på et samfunnsområde der drift er betinget av offentlig godkjenning. Departementet sendte 16. desember 2005 ut varsel til den enkelte friskole om de planlagte lovendringene.

Departementet redegjør i proposisjonen for Norges folkerettslige forpliktelser, særlig de folkerettslige avtaler som er gjort i norsk rett ved menneskerettsloven. Det gjelder Den europeiske menneskerettskonvensjonen samt De forente nasjoners internasjonale konvensjoner om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, om sivile og politiske rettigheter, samt om barnets rettigheter. Departementet gjennomgår også andre folkerettslige forpliktelser og konkluderer med at Norge ikke er forpliktet til å bidra økonomisk, eller på annen måte, til driften av ikke-offentlige skoler. Dersom økonomisk bidrag gis til slike skoler, stilles det visse krav til at det skjer på en ikke-diskriminerende måte. Departementet finner det på denne bakgrunnen utvilsomt at de foreliggende endringsforslag ikke kommer i strid med folkerettslige forpliktelser.

Når det gjelder fagskoleloven, er dagens bestemmelser i § 8 utformet slik at det lett vil kunne bli en bevegelse fra friskoleloven til fagskoleloven når godkjenning av friskoler fryses midlertidig. Departementet mener dette ville være uheldig. Fagskoleloven foreslås derfor endret slik at det bare vil være friskoler som er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember 2005, som skal ha rettskrav på tilskudd etter reglene i friskoleloven. Forslaget vil i første omgang berøre de friskoler som er i en søknadsprosess for å få fagskolegodkjenning. Dette gjelder 6 skoler, herav 5 kunstfagskoler og 1 dykkerskole. Også andre skoler med godkjenning etter friskoleloven kap. 6A er aktuelle i forhold til søknad om godkjenning etter fagskoleloven. Skoler som har søknader om fagskolegodkjenning til behandling, vil kunne fortsette å drive som friskoler uavhengig av eventuell fagskolegodkjenning. De vil da ikke få endret finansiering som følge av forslaget. Skoler som i dag har finansiering etter friskoleloven kap. 6A, vil imidlertid ikke lenger ha rettskrav på slik finansiering dersom de aktiverer en fagskolegodkjenning.

Departementet viser til behovet for å se friskoleloven og fagskoleloven under ett, jf. Innst. O. nr. 1 (2004-2005) Om endringer i friskoleloven. Departementet vil foreta en grundig vurdering av begge lover og grenseflaten mellom dem. Forståelsen av begrepet yrkesrettet utdanning vil måtte vurderes som ledd i denne gjennomgangen.

Når det gjelder godkjenning av utdanninger for støtterett gjennom Statens lånekasse for utdanning, er departementet oppmerksom på de problemstillinger som kan oppstå ved at godkjenning etter friskoleloven blir begrenset i overgangsperioden. Departementet vil arbeide videre med en avklaring av disse.

Budsjettmessige konsekvenser av endringsforslagene i proposisjonen vil departementet komme tilbake til i forslag til statsbudsjettsammenheng.