8. Økonomiske og administrative konsekvenser
- 8.1 Sammendrag
- 8.2 Komiteens merknader
Forslaget om å oppheve ordningen med fornyelse av autorisasjon hvert femte år må antas å frigjøre ressurser i Kredittilsynet. Departementet forutsetter at disse anvendes til et mer intenst stedlig og dokumentbasert regnskapsførertilsyn. Opphevelse av fornyelsesordningen antas også å kunne begrense kostnadene noe for regnskapsfører.
Oppnevning av en klagenemnd for regnskapsførersaker i medhold av forslaget til regnskapsførerloven endret § 9, vil medføre behov for en mindre styrking av Kredittilsynets budsjett. Utgiftene til klagenemnden skal dekkes over Kredittilsynets budsjett og utlignes på regnskapsførerne. Tiltaket antas å frigjøre noe ressurser i Finansdepartementet, selv om sekretariatsfunksjonen må ivaretas av departementet.
For øvrig antas lovforslaget ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.
Departementet legger til grunn at endringene i regnskapsførerloven og revisorloven om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre land kun vil gi begrensede økonomiske konsekvenser for Kredittilsynet. Departementet forutsetter at eventuelle økte utgifter dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Det har hittil ikke vært mange saker om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner for regnskapsførere og revisorer.
Forslaget vil medføre visse administrative konsekvenser ved at ordningen med egnethetsprøve i større grad vil måtte tilpasses den enkelte søker.
Etter forslaget overføres det overordnede ansvaret for kontroll og tilsyn med finansinstitusjonenes likviditetsrisiko til Kredittilsynet, som vil innebære kontroll og tilsynsoppgaver for de aktuelle myndighetene. Da Kredittilsynet per i dag allerede fører tilsyn av bankenes likviditetsrisiko og i praksis følger BIS" anbefaling om god praksis for likviditetsstyring i banker, anses forslaget å ha begrensede administrative konsekvenser. Som følge av at likviditetsreglene gjøres gjeldende for en utvidet krets av institusjoner, også andre finansinstitusjoner, vil dette innebære noen økte kontrolloppgaver. Dette er likevel institusjoner Kredittilsynet allerede fører tilsyn med. For øvrig må Kredittilsynet eventuelt utarbeide noen nye krav til kontroll av likviditetsrisikoen.
Kredittilsynet fører i dag tilsyn med bankenes beholdning av likvide midler i forhold til sparebankloven, forretningsbankloven og likviditetsforskriften. Lovforslaget som departementet fremmer i denne proposisjonen, vil innebære en videreføring av dagens kvalitative krav om at bankene skal sørge for at den til en hver tid kan dekke sine skyldnader ved forfall. Forslaget innebærer i hovedsak ingen endring i kravet til likviditet i bankene.
Departementet har foreslått at det skal gi utfyllende bestemmelser i forskrift i tråd med den internasjonale oppgjørsbankens (BIS) anbefaling. Da Kredittilsynet per i dag allerede fører tilsyn av bankenes likviditetsrisiko og i praksis følger BIS" anbefaling om god praksis for likviditetsstyring i banker, anses forslaget å ha svært begrensede økonomiske konsekvenser for bankene og banktilsynet. I tillegg gjennomfører Kredittilsynet likviditetsundersøkelser i de største bankene i Norge, hvis formål er å få en oppdatert og systematisk oversikt over bankenes praksis for styring og kontroll av likviditetsrisiko, samt en oversikt over bankenes faktiske risikonivå og utviklingen over tid. Kredittilsynet har således verktøy på plass for både å evaluere bankenes likviditetsrisiko og styringen og kontrollen av denne. Forslaget anses på denne bakgrunn å ha svært begrenset betydning for tilsynskostnadene overfor bankene.
Departementet foreslår å omplassere det kvalitative likviditetskravet i finansieringsvirksomhetsloven, og kravet utvides til å gjelde også andre finansinstitusjoner. Forslaget med å utvide kravene til å gjelde alle finansinstitusjoner kan medføre noe økte kostnader ved likviditetsstyring i, og rapportering av likviditet i finansinstitusjoner som ikke er banker. Kredittilsynet har etter lovforslaget også kompetanse til å fastsette nærmere krav til løpetidsrapportering for banker, kredittforetak og finansieringsselskaper. Et nærmere krav kan eksempelvis være hyppigere rapportering. Dette kan i så fall føre til noe økte kostnader. Samlet sett antas at forslaget ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser verken for myndighetene eller finansinstitusjonene.
Forslaget anses ikke å medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.
Forslagene anses ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser.
Lovforslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette må imidlertid vurderes ved bruk av forskriftshjemmelen.
Komiteen tar dette til orientering.