1.1 Sammendrag

1.1.1 Innledning

Departementet fremmer i proposisjonen lovforslag på seks ulike områder. Det foreslås endringer i lovreglene om autorisasjon av og tilsyn med regnskapsførere, endringer i lovreglene om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner for regnskapsførere og revisorer (EØS-krav), nye lovregler om likviditetskrav for banker samt endringer av teknisk karakter i hvitvaskingsloven, regnskapsloven og forsik­ringsformidlingsloven.

1.1.2 Endringer i lovreglene om autorisasjon av og tilsyn med regnskaps­førere

Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble innført ved lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven). Enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre, skal være autorisert etter bestemmelsene i loven. Flere hensyn tilsier at det er viktig at autorisasjonsordningen fungerer tilfredsstillende: Autorisasjonsordningen kan bidra til å hindre økonomisk kriminalitet, sik­re en faglig minstestandard for de regnskapspliktige samt medvirke til at myndighetene gis et godt kontrollgrunnlag. En velfungerende autorisasjonsordning vil også kunne bidra til å sikre allmennhetens tillit til regnskapsførerbransjen.

Autorisasjonsordningen ble i 1999 lagt til Kredittilsynet. Stortinget vedtok våren 2004 at autorisasjonsordningen for regnskapsførere skal videreføres med uendret organisering, det vil si at ordningen fortsatt skal forvaltes av Kredittilsynet. Kredittilsynet har i perioden etter 1999 opparbeidet forvaltningsmessig og tilsynsmessig erfaring med regnskapsførerloven. Kredittilsynet har på denne bakgrunn foreslått endringer i loven for å forenkle forvaltningen av autorisasjonsordningen og lette tilsynet, og tilpasse loven til endringer som har funnet sted i regnskapsførerbransjen. Departementet følger i hovedsak opp disse forslagene i proposisjonen her.

Departementet foreslår at definisjonen av regnskapsføring uttrykkelig skal inkludere utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven. Det foreslås lovfestet et krav om at en autorisert regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Det foreslås at Kredittilsynet gis myndighet i forskrift til å fastsette nærmere bestemmelser om navn, adresse og andre opplysninger om oppdragsgiver og regnskapsfører i dokumenter eller oppgaver som regnskapsføreren utarbeider.

Departementet foreslår endringer i regnskapsførerlovens bestemmelser om vilkår for autorisasjon. Det foreslås at det innføres en hjemmel for Kredittilsynet til å gjøre unntak fra kravet til fast kontorsted i Norge. Videre foreslås det at regnskapsførerloven skal inneholde et uttrykkelig krav til hederlig vandel. Departementet foreslår at bestemmelser om krav til regnskapspraksis fastsettes i forskrift, slik som tilfellet er for krav til utdanning.

Det foreslås at dagens ordning med fornyelse av autorisasjon hvert femte år oppheves. I stedet foreslås det en bestemmelse om at regnskapsfører til enhver tid skal kunne dokumentere tilstrekkelig etterutdanning etter nærmere regler gitt av Kredittilsynet.

Det foreslås en bestemmelse om at Kredittilsynet kan fastsette forskrifter om og unntak fra kravet om at daglig leder i regnskapsførerselskaper må ha autorisasjon som regnskapsfører. Videre foreslås det krav om at et regnskapsførerselskap må ha som formål å drive regnskapsføring for andre. Det foreslås også krav om at regnskaps­førerselskap skal være økonomisk vederheftig. Det er allerede krav om økonomisk vederheftighet for regnskapsførere. Departementet foreslår at betegnelsen "Autorisert regnskapsførerlag" oppheves.

Det foreslås at bestemmelsene om automatisk bortfall av autorisasjon oppheves, og at autorisasjon må tilbakekalles gjennom et vedtak av Kredittilsynet.

Det foreslås en bestemmelse som gir departementet myndighet til å opprette en klagenemnd for vedtak etter regnskapsførerloven.

Det foreslås at Kredittilsynet kan pålegge regnskapsførers oppdragsgiver å gi Kredittilsynet innsynsrett i regnskapsmateriale som regnskapsføreren har håndtert i forbindelse med oppdraget dersom det er nødvendig for å få gjennomført et forsvarlig tilsyn. Slikt pålegg kan ikke omfatte regnskapsmateriale som befinner seg hos regnskapsføreren. Kredittilsynet gis adgang til å ilegge løpende dagmulkt ved overtredelse av pålegget.

Det foreslås at bestemmelser i regnskapsførerloven om forklaringsplikt, tilsyn og saksbehandling oppheves, fordi disse forholdene er regulert i kredittilsynsloven og forvaltningsloven.

Departementet foreslår endringer i reglene om regnskapsførers taushetsplikt. Det foreslås at det innføres unntak fra taushetsplikten etter mønster av revisorloven. Det foreslås unntak fra taushetsplikten ved foreningsbasert kvalitetskontroll, etterforskning i straffesak, avgivelse av opplysninger til politiet og ved overtakelse av regnskapsføreroppdrag.

Det foreslås at strafferammen for overtredelse av bestemmelser i regnskapsførerloven og forskrifter gitt i medhold av loven utvides fra tre måneder til ett år. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak foreslås utvidet fra to til fem år.

1.1.3 Endringer i lovreglene om godkjenning av utenlandske yrkes­kvalifikasjoner for regnskapsførere og revisorer

På bakgrunn av EØS-forpliktelser og for å unngå unødige etableringshindre, er det fastsatt at regnskapsførere og revisorer med kvalifikasjoner fra andre land på visse vilkår kan få godkjenning/autorisasjon i Norge på grunnlag av sine kvalifikasjoner fra hjemlandet. I proposisjonen vurderes innretningen av den gjeldende reguleringen ut fra nyere avklaringer av EØS-forpliktelsene på området.

Etter EØS-regler som tilsvarer rådsdirektiv 89/48/EØF (yrker med krav til minst tre års høyere utdanning) og 92/51/EØF, plikter medlemsstater å gi søkere fra andre medlemsstater adgang til lovregulerte yrker som i vertsstaten krever visse kvalifikasjoner, forutsatt at søkeren har de kvalifikasjoner som kreves for å utføre det aktuelle yrket i en annen medlemsstat.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har gitt uttrykk for at gjeldende bestemmelser i revisor- og regnskapsførerlovgivningen ikke fullt ut gjennomfører disse EØS-reglene om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Departementet foreslår endringer i revisor- og regnskapsførerloven for å sikre korrekt gjennomføring av EØS-reglene.

Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet i 2004 et notat om praktisk metode for "Gjennomføring av direktiver om yrkeskvalifikasjoner". I notatet presiseres EØS-forpliktelsene etter direktiv 92/51/EØF. I tillegg anbefales praktiske fremgangsmåter for nærmere utforming og innhold i lov- og forskriftsbestemmelser om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner med grunnlag i direktivet.

Direktiv 2005/36/EF av 7. september 2005 viderefører reglene i direktiv 89/48/EF og 92/51/EF. Direktivet er EØS-relevant. Direktivet fastsetter også enkelte nye bestemmelser som vil måtte vurderes i forbindelse med gjennomføring av aktuelle EØS-forpliktelser etter direktivet.

Departementet anser på denne bakgrunn at det er nødvendig med tilpasninger i den gjeldende reguleringen. Det må blant annet presiseres at søkere fra andre EØS-land som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning/autorisasjon i Norge. Notatet om praktisk metode for implementering av direktiv 92/51/EØF fra Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) presiserer at flere av detaljene fra direktivreglene bør innarbeides i de norske reglene som gjennomfører direktivene. Erfaringsmessig er det få utenlandske regnskapsførere og revisorer som søker godkjenning på grunnlag av sine kvalifikasjoner fra hjemlandet. Departementet mener derfor at det vil være mest hensiktsmessig å fastsette reglene om dette i forskrift, og foreslår at departementet gis adgang til det i regnskapsførerloven og revisorloven.

1.1.4 Nye likviditetskrav for banker

Departementet fremmer i proposisjonen forslag til endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Forslaget innebærer at det innføres et likviditetskrav for alle finansinstitusjoner. Lovforslaget bygger på et forslag fra Banklovkommisjonen i kommisjonens utredning 2001: 23 "Finansforetaks virksomhet".

I henhold til gjeldende rett er sparebanker og forretningsbanker underlagt et likviditetskrav, som er formulert som en plikt til å sørge for at de til enhver tid kan dekke sine skyldnader ved forfall. Dette er supplert med kvantitative regler om bankenes minste beholdninger av likvider i forskrift 16. desember 1988 nr. 1222 om minstekrav til likvider for forretnings- og sparebanker (likviditetsforskriften).

Departementet foreslår i proposisjonen at likviditetskravet skal gjelde for alle finansinstitusjoner, og ikke bare for banker. Det er generelt viktig at et samlet finansmarked fungerer godt, og herunder at alle finansinstitusjoner er likvide. Departementet foreslår at likviditetskravet suppleres med krav om at den enkelte finansinstitusjon skal ha en forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Her foreslås det at Kredittilsynet gis hjemmel til å fastsette rapporteringskrav hvis det skulle være behov.

For banker, kredittforetak og finansieringsselskaper foreslår departementet en egen bestemmelse om at disse skal rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke-balanseførte finansielle midler til Kredittilsynet. Kredittilsynet foreslås gitt hjemmel til å fastsette nærmere krav til rapportering av gjenstående løpetid for poster i og utenfor balansen.

Departementet foreslår videre en bestemmelse om at Kredittilsynet skal kunne gi finansinstitusjonene pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter, dersom tilsynet finner at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig. Kredittilsynet kan i henhold til departementets forslag, også kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet.

Det foreslås at departementet kan fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene om likviditet. Det foreslås også at departementet kan fastsette minstekrav til finansinstitusjoners beholdning av likvider, men bare når det foreligger særlige grunner. Bestemmelser foreslås tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven. På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve bestemmelsene om likviditet i sparebankloven og forretningsbankloven, med den tilhørende likviditetsforskriften.

1.1.5 Endring i hvitvaskingsloven

Departementet foreslår å rette opp en feil i straffebestemmelsen i hvitvaskingsloven, slik at det klargjøres at også ansatte hos rapporteringspliktige kan straffes for overtredelse av hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter.

1.1.6 Tekniske endringer i regnskaps­loven

Det foreslås tekniske justeringer i regnskapsloven.

1.1.7 Endring i forsikringsformidlings­loven

Det foreslås en endring i bestemmelsen om klageorgan ved at departementets forskriftsmyndighet presiseres til å omfatte bestemmelser om finansiering av organet, herunder bestemmelser om at utgifter tilknyttet organets virksomhet skal utliknes på forsik­ringsformidlingsforetakene eller dekkes av partene.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars-Henrik Michelsen, viser til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 44 (2005-2006) Om endringer i lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven), lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven), lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) og enkelte andre lover.

Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete forslag som krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands rett, Kredittilsynets forslag, høringsuttalelser mv. knyttet til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon. Også nærmere vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt.