Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, ser det som viktig at det etableres forbrukervernregler knyttet til strømavtaler. Slike regler vil gi forbrukerne vern ved overføring av strøm på samme måte som andre ytelser som omfattes av forbrukerkjøpsloven. Dette vil etter komiteens syn styrke og tydeliggjøre forbrukernes rettsstilling.

Komiteen har merket seg at det har vært uenig­het blant høringsinstansene om hvor forbrukervernreglene bør plasseres, og at bransjens organisasjoner har lagt vekt på at reglene bør plasseres i energiloven. Komiteen slutter seg til departementets vurderinger om å plassere forbrukervernreglene i forbrukerkjøpsloven, som etter komiteens syn vil gjøre reglene mer tilgjengelige for forbrukerne. Komiteen viser til at dette vil kunne øke forbrukernes bevissthet om reglene, og en slik plassering gjør at forbrukerne på samme sted kan finne flere av de reg­lene som har størst betydning for forbrukerens rettigheter. Dette er videre i tråd med høringsinnspillene fra blant annet Advokatforeningen, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Det er behov for regler som klargjør hvilke rettigheter forbrukeren skal ha i tilfelle av strømavbrudd (forsinkelse) eller spenningsfeil(mangel).

Komiteen slutter seg til utvalgets og departementets vurdering om at det er nettselskapet som bør bære risikoen for mangelfull spenningskvalitet og avbrudd, og dermed være primært ansvarssubjekt. Komiteen har merket seg at forbrukeren etter lovforslaget er gitt muligheter til på nærmere vilkår å holde tilbake betaling, kreve prisavslag eller erstatning knyttet til sin strømavtale.

Komiteen er positiv til forslaget om å styrke forbrukerens stilling ved kraftleverandørens forsinkede oppstart av kraftleveranse for å hindre at forbrukerne blir påført tap som følge av at en leverandør ikke oppfyller sine plikter.

Komiteen har videre merket seg at forbrukervernet styrkes gjennom klargjøring og skjerping av vilkårene for stenging. Komiteen anser i likhet med departementet strøm som et nødvendighetsgode. Det bør foreligge vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side før stenging kan bli aktuelt, og forbrukeren må i god tid varsles om stenging. Videre støtter komiteen forslaget om at stenging ikke skal kunne skje hvis det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller hvis forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse. Komiteen er enig med departementets vurdering av at et varsel om stenging skal inneholde henvisning til at man eventuelt kan søke hjelp på sosialkontoret. Komiteen finner grunn til å understreke at stenging ikke bør skje for tidlig, men heller ikke for sent. At stenging ikke bør skje for tidlig, henger sammen med at stenging er et svært alvorlig skritt - forbrukeren får ikke lenger tilgang på et nødvendighetsgode. At nettselskapet ikke bør vente for lenge med å stenge av forbrukerens anlegg, kommer av at forbrukeren da risikerer at det da akkumuleres en betydelig strømrestanse. Komiteen er kjent med at enkelte nettselskaper i praksis har ventet svært lenge før de har tatt initiativ til stenging, med den følge at forbrukerne i mellomtiden har pådratt seg betydelig gjeld. Lovforslaget i proposisjonen varetar ønsket om at stenging ikke bør skje for tidlig, bl.a. gjennom krav om vesentlig kontraktsbrudd og nærmere varslingsrutiner. Derimot inneholder ikke lovforslaget regler som kan motvirke at nettselskapene venter urimelig lenge med å foreta stenging. Skulle dette vise seg å bli et problem også i fremtiden, bør Regjeringen vurdere lovgivingstiltak for å motvirke en slik praksis. Et alternativ kan her være en regel om at nettselskaper som venter urimelig lenge med å stenge, ikke skal kunne belaste forbrukeren med kostnader som er forbundet med en stenging og eventuell gjenåpning.

Komiteen har videre merket seg at enkelte nettselskaper i praksis har stilt krav om at hele den misligholdte nettleien må betales for å unngå stenging eller for å få gjenåpnet et anlegg som tidligere er stengt. Komiteen finner grunn til å understreke at det i denne sammenhengen er tilstrekkelig at forbrukeren eller sosialtjenesten betaler en så stor del av kravet at det ikke lenger foreligger et vesentlig kontraktsbrudd etter § 48 a første ledd første punktum. Generelt gjelder at vilkårene i første ledd må være oppfylt i hele stengingsperioden.

Etter komiteens syn er en lovfesting av tvisteløsningsmekanismer et skritt i riktig retning for å skape rimelige tvisteløsningsorganer for forbrukere. Komiteen har merket seg den brede tilslutningen fra høringsinstansene til en lovfesting av klagenemnder, og ser det som viktig at bredden av relevante bransjeorganisasjoner ivaretaes ved utnevning til nemndene. Med etablering av en nemndsordning der alle energiselskaper må være tilknyttet, styrkes tvisteløsningsmulighetene. Særlig den eksisterende Elklagenemda vil etter komiteens syn være et viktig forum for å finne løsninger utenfor domstolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å presisere at det må stilles økte krav til effektiv og sikker nettdrift. Nettselskapene må fra 2007 strekke seg enda lenger etter å drive og utvikle overføringsnettet på en effektiv og sikker måte. Disse medlemmer legger til grunn at mer effektive nettselskaper vil bidra til lavere nettleie, og gevinster ved effektivisering av nettvirksomheten skal deles mellom nettselskapet og kundene. Disse medlemmer er opptatt av at kundene får sin del av gevinsten gjennom lavere nettleie raskere enn i dag. Disse medlemmer ser det som svært viktig at selskaper som driver mindre effektivt, får færre muligheter til å velte ekstra kostnader over på forbrukerne med høyere nettleie.

Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å arbeide videre med å utvikle strengere krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og kraftsalg i kraftselskaper, blant annet for å hindre kryssubsidiering. I tillegg anmoder disse medlemmer Regjeringen om å skjerpe informasjonsplikten ved endringer av nettleie. Disse medlemmer ser det som viktig at nettselskapene på forhånd gir kundene informasjon om endringer i nettleien for å sikre økt forutberegnelighet for forbrukerne. Videre anmoder disse medlemmer Regjeringen om å sørge for at det blir raskere og enklere å skifte kraftleverandør med den klare forutsetning at det settes minimumskrav til innhold og klarhet i kraftkjøpsavtalene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at flere høringsinstanser og departementet har pekt på at forslaget i proposisjonen vil kunne føre til økning i nettleien. Disse medlemmer vil i den forbindelse fremheve statens rolle i å sikre forbrukeren tilgang til kraft til akseptable priser.

Disse medlemmer viser til flere av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en reduksjon av elavgiften. Det vises også til Dokument nr. 8:39 (2005-2006) der det foreslås reduksjon av elavgiften i perioder der strømprisen er høy. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets gjentatte forslag om en gjennomgang av beregningen av nettleie og innskjerping av NVEs regelverk på området. Dette for å gjøre det mer treffsikkert og mest mulig kostnadseffektivt for forbrukeren. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til de siste års statsbudsjett der Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig økning i fondet for utjevning av nettleie.

Disse medlemmer mener derfor at dette forslaget må sees i sammenheng med god energipolitikk som sikrer økt kraftproduksjon samt en edruelig avgiftspolitikk.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært uenighet om manglende levering ved strømbrudd skal anses som manglende levering (mangel) eller som forsinkelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at det mest naturlige er å anse forsinkelse som manglende oppfyllelse av kontrakten, og mener derved at mangel er et bedre begrep for strømbrudd enn forsinkelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som svært viktig at arbeidet med å styrke forbrukernes rettsstilling i kraftmarkedet videreføres. Disse medlemmer viser til at det ble fremlagt en rekke forslag av regjeringen Bondevik II som tok sikte på økt forbrukerfokus. Disse medlemmer forutsetter at dette arbeidet intensiveres og at Regjeringen på egnet måte orienterer Stortinget om fremdriften.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å sikre at forbrukerne kan kreve dekning av nødvendig utstyr for automatisk måleravlesning slik at nettselskapene ikke beregner urimelige kostnader for slike installasjoner og bruk.