4. Antakelse av faste forsvarere
Justisdepartementet er bemyndiget til å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere. Kunngjøring av ledige verv som faste forsvarere i vedkommende lagsogn og en vurdering av søknadene, skal foretas av den enkelte tingrett. Embetsleder ved domstolen avgir skriftlig uttalelse til førstelagmannen i vedkommende lagmannsrett, som deretter fremmer forslag til innstilling til Justisdepartementet. Kunngjøring av ledige verv som faste forsvarere for Høyesterett, foretas av departementet. Søknadene sendes Høyesterett for en vurdering, som fremmer sitt forslag til innstilling til departementet.
I høringsnotat av 24. juni 2004 ble det for det første foreslått at oppgaven med å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til et annet organ. Domstoladministrasjonen ble foreslått. I høringsnotatet ble det også foreslått å innføre en åremålsperiode for faste forsvarere for tingrett og lagmannsrett. Det ble foreslått at åremålsperioden settes til åtte år, tilsvarende åremålsperiodens lengde ved Høyesterett. Det ble imidlertid foreslått at det skal være adgang til gjenoppnevning, i motsetning til hva som gjelder for faste forsvarere for Høyesterett.
Flere høringsinstanser har hatt synspunkter på forslaget, særlig med hensyn til varigheten av åremålet og om det skal være adgang til gjenoppnevning. Dette forslaget krever imidlertid ikke lovendring, og er følgelig ikke gjenstand for nærmere omtale i odelstingsproposisjonen.
Departementet har merket seg at de fleste av høringsinstansene som har uttalt seg, gir sin tilslutning til lovforslaget, herunder at kompetansen til å anta de faste forsvarere legges til Domstoladministrasjonen. Justisdepartementet, som til nå har vært bemyndiget til å anta advokater til de offentlige verv som faste forsvarere, synes dagens praktisering av selve ordningen har fungert tilfredsstillende. De kan derfor ikke se behov for at det på det nåværende tidspunkt gjøres noen endringer. Dersom Domstoladministrasjonen, etter å ha utøvet oppgaven over en viss tid, mener det er behov for en endring av praksis, vil dette kunne gjøres i forbindelse med en evaluering av ordningen. Mindre endringer av praksis omkring antakelse av verv som faste forsvarere vil kunne gjennomføres uten at det krever lov- eller forskriftsendring.
Departementet har merket seg at Høyesteretts prinsipielle oppfatning er at Høyesterett selv bør anta faste forsvarere som kan føre saker for landets øverste domstol. Høyesterett viser bl.a. til hensynet til sin faglige kompetanse ved vurderingen av de aktuelle kandidater. Justisdepartementet har forståelse for Høyesteretts syn, men er av den oppfatning at det kan være uheldig at en domstol selv antar sine faste forsvarere, da dette vil kunne være egnet til å svekke tilliten til en dommers uhildethet overfor en fast forsvarer som blir antatt. Ved at domstolen avgir forslag til innstilling, vil dessuten Høyesterett uansett ha vesentlig innflytelse på hvilke forsvarere som antas.
En overføring av oppgaven med antakelse av faste forsvarere fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen, vil medføre noe mer administrativt arbeid for sistnevnte. Anslagsvis vil det kunne være tale om et arbeid som utgjør om lag 10 pst. av et årsverk. Utgiftsøkningen er av beskjeden størrelse, og må etter departementets oppfatning tilfredsstillende kunne løses innenfor dagens budsjettrammer.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om en endring i straffeprosessloven slik at oppgaven med antakelse av advokater til de offentlige verv som faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen. Oppgaven vil falle naturlig inn under Domstoladministrasjonens virksomhet og vil bidra til å rendyrke departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse.