Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, deler Regjeringens syn på betydningen av rask bosetting som en viktig forutsetning for integrering i kommunene. Forslaget i proposisjonen innebærer ingen endringer i selve introduksjonsordningen slik den er regulert i introduksjonsloven, utover en utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bortfall av integreringstilskuddet til bosettingskommunen har ført til at mange kommuner vegrer seg for å ta imot og bosette enslige personer med oppholds- eller arbeidstillatelse av frykt for de økonomiske konsekvensene for kommunen ved en eventuell senere familiegjenforening. De fleste av dem som kommer på familiegjenforening fordi de er ektefeller eller samboere til hovedpersonen, er kvinner med små barn.

Dette flertallet viser til at Regjeringen også budsjettmessig har fulgt opp gjeninnføringen av integreringstilskuddet ved familiegjenforening etter at regjeringen Bondevik II fjernet denne ordningen. Dette framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), hvor det er foreslått en bevilgning på 100 mill. kroner til dette formålet. Dette flertallet har sluttet seg til dette forslaget i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006). Dette flertallet mener at gjeninnføringen av integreringstilskuddet ved familiegjenforening vil motivere flere kommuner til å bosette flere enslige som kan få rett til familiegjenforening.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at departementet signaliserer en særskilt tilretteleggelse for at kvinner får en reell mulighet til å delta i kvalifisering, og dermed bli i stand til selv å delta i yrkes- og samfunnslivet.

Flertallet viser til at Regjeringen har valgt å opprettholde underholdskravet for denne gruppen familiegjenforente. Gjennom deltakelse i arbeidslivet vil herboende være et viktig skritt nærmere full deltakelse i samfunnet og økonomisk selvstendighet. Flertallet mener dette, sett sammen med forslaget om å utvide personkretsen for rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, trolig vil føre til raskere bosetting og dermed mindre utgifter til mottak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS og flere enkeltkommuner har vist til at ordningen med integreringstilskudd fungerer godt, men at de samlede overføringene fra staten til integreringsarbeid burde vært større. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å føre en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunnet og i det sosiale fellesskap. Alle som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke sine ressurser. Disse medlemmer vil derfor påpeke at en integrerings- og inkluderingspolitikk må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett styrket denne posten med 40 mill. kroner utover budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II, for å motivere kommunene til økt innsats for å integrere familiegjenforente.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, viser til at antallet innvandrere som bosettes i landet på bakgrunn av familiegjenforening, ville blitt sterkt redusert dersom partiets politikk på dette området legges til grunn. Denne politikken omfatter blant annet følgende krav og tiltak som begrenser familiegjenforening:

• Familiegjenforente som hentes til landet gis ikke rett til ny eller videre familiegjenforening

• Personer som kan hentes gjennom familiegjenforening begrenses til ektefeller som er fylt 24 år og egne barn under 15 år

• Den samlede tilknytningen til Norge skal være større enn den samlede tilknytningen til et annet land

• Søker må kunne vise til lovlig opphold i Norge i minimum 5 år med plettfri vandel

• Generelt lovforbud mot søskenbarnekteskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at personer som søker om familiegjenforening, har hovedansvaret for at de familiemedlemmer som bosettes i landet gis en fullgod introduksjon til det norske samfunnet. Dette omfatter utvikling av språklige ferdigheter i norsk så vel som forståelse av norsk kultur, normer, regler og samfunnsliv. På samme måte har også søker et klart økonomisk ansvar for ankomne familiemedlemmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan vanskelig se at det bør være en offentlig oppgave å ivareta dette utover normale rettigheter som gjelder for alle innbyggere, all den tid familiegjenforening er frivillig og et bevisst valg fra søkers side.

Disse medlemmer støtter ikke de foreslåtte endringer i introduksjonsloven.