Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er fornøyd med at Regjeringen har lagt fram forslag til lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven som gjelder regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut. Formålet med endringene i folketrygdloven er å gi medlemmet (pasienten) trygderefusjon for behandling hos kiropraktor og manuellterapeut uten at det foreligger henvisning fra lege. Videre gir den kiropraktor og manuellterapeuter henvisningsrett til legespesialist og fysioterapeut og gir manuellterapeut rekvisisjonsrett til radiologiske undersøkelser for trygdens regning. Endringene i pasientrettighetsloven innebærer at andre instanser enn lege som henviser, også skal gi underretning om pasientens rettigheter mv. når det henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk (jf. § 2-4).

Komiteen merker seg høringsinstansenes syn på saken og registrerer at flertallet er positivt til de foreslåtte endringene. Komiteen legger til grunn at forsøksordningen har vist at det ikke er meldt om økende grad av feildiagnose eller feilbehandling i forhold til landet for øvrig. Komiteen mener at endringene vil gi en bedre ressursutnyttelse og være til beste for pasienten.

Komiteen registrerer at departementet vil end­re normaltariffen og poliklinikkforskriften slik at legespesialist kan utløse takster også på grunnlag av henvisning fra kiropraktor/manuellterapeut. Komiteen er således enig i at ordet "henvisende lege" erstattes med "henvisende instans" for å gjennomføre dette.

Komiteen er enig i likestillingen mellom manuellterapeuter med og uten driftsavtale når det gjelder henvisningsrett, men vil påpeke at det er viktig at opplæring i trygdefaglige emner kreves, slik departementet selv påpeker.

Komiteen deler likeledes departementets vurderinger om at vilkårene for henvisning til fysioterapeut som gjaldt i forsøksperioden, gjøres permanente, og bifaller departementets vurderinger når det gjelder endringene i § 5-8.

Når det gjelder henvisningsretten til private røntgeninstitutter i § 5-5 tredje ledd, og tilsvarende rett når det gjelder offentlige sykehus mv. om radiologiske undersøkelser, er komiteen enig i at dette kan reguleres ved endring av lov og i forskrift der kravet om kompetanse settes.

Komiteen merker seg departementets vurderinger når det gjelder informasjon og dokumentasjon om arbeidsuførhet til legen, og sier seg enig i at dette kommer i egen forskrift.

Komiteen merker seg at de økonomiske konsekvenser av lovendringen blir minimale. Komiteen registrerer at departementet i forskrift vil sørge for at det inngås direkteoppgjørsavtaler med trygde­etaten slik at oppgjør skjer fra den regionale opp­gjørs­enheten. Dette vil føre til betydelig administrativ forenkling for både pasient og behandler.

Komiteen støtter forslaget i Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) og tilrår at proposisjonen blir vedtatt som framlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Rikstrygdeverkets anmerkning under 3.1.1.3 i proposisjonen når det gjelder krav til tilleggskvalifikasjoner, og ber om at departementet vurderer å ta deres anbefaling til følge. Disse medlemmer ber videre om en ny vurdering av om hvorvidt naprapatene har en utdanning som skulle tilsi at også denne gruppen kunne komme inn under ordningen i fremtiden.

Disse medlemmer mener at ordningen bør følges opp av forskningsbasert evaluering både med hensyn til behandlingsresultat og behandlingstilbud.