2.1 Barnetillegg i tidsbegrenset uføretrygd

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, slutter seg til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i folketrygdloven som gir mottakere av tidsbegrenset uførestønad rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har et særlig barnepolitisk fokus i sine tiltak for å skape mindre økonomiske forskjeller. Økningen i det behovsprøvde barnetillegget til personer som mottar tidsbegrenset uførestønad er ett element i dette. I tillegg er forslagene om økning i det standardiserte barnetillegget i ordningene til rehabiliterings- og attføringspenger viktige tiltak fra den nye regjeringen i arbeidet for å motvirke fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om å gi et behovsprøvd barnetillegg på inntil 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp pr. barn til personer som mottar tidsbegrenset uførestønad, ble fremmet som en del av regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006. Disse medlemmer støtter dette forslaget. Kvinner er overrepresentert blant mottagere av tidsbegrenset uførestønad, og det er relativt sett flere med omsorgsansvar enn hva som er tilfellet blant mottakere av øvrige sykdomsrelaterte trygdeytelser. Ytelsen er også i sterkere grad enn de øvrige korttidsytelsene et substitutt for varig uførepensjon. Forslaget vil medføre en klar styrking av økonomien til flere barnefamilier med inntekt godt under hva som ellers er vanlig. Disse medlemmer ser på innføringen av et behovsprøvd barnetillegg som et målrettet tiltak for å bekjempe langvarig fattigdom og bedre barnas oppvekstvilkår.

Disse medlemmer registrerer også med tilfredshet at representantene for regjeringspartiene nå har forlatt sin misvisende retorikk fra valgkampen om at innføringen av tidsbegrenset uførestønad representerte et generelt kutt i trygdeordningene. Som også St.prp. nr. 22 (2005-2006) bekrefter, gir ikke tidsbegrenset uførestønad generelt lavere dekningsgrad i forhold til tidligere lønn enn varig uførepensjon, snarere tvert imot.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006).

2.2 Graderte pleiepenger

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at det gis utvidet rett til graderte pleiepenger til personer med omsorg for barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enige i behovet for å gi slike familier større mulighet til å kunne kombinere arbeid og omsorgsansvar, og støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om å yte graderte pleiepenger helt ned til 50 pst. var en del av regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006, og inngikk i satsingen på å forbedre hverdagen for familier med barn med funksjonsnedsettelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006).

2.3 Attføringspenger ved vurdering av andre trygdeytelser

Komiteen slutter seg til Regjeringens presisering i folketrygdloven av at det kan gis vedtak om attføringspenger i en begrenset periode etter at attføringssaken er avsluttet når personen av helsemessige årsaker skal vurderes for andre trygdeytelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget som vil forhindre at enkeltpersoner opplever et midlertidig bortfall av inntekt til livsopphold i forbindelse med overgang mellom ulike trygdeordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslagene om å utvide perioden attføringspenger kan gis etter endt attføring og å permanent utvide overgangsperioden i forbindelse med overgang fra rehabiliteringspenger til attføringspenger, begge fra 8 til 16 uker, ble fremmet av regjeringen Bondevik II i forslaget til statsbudsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006).

2.4 Arbeidsgivers lønnspliktperiode

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens forslag om at tidsperioden det kan permitteres med dagpenger, og tidsperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, bør tas ut av henholdsvis folketrygdloven og lønnspliktloven og heller fastsettes i forskrift. Flertallet mener dette forslaget må vurderes i forhold til intensjonene om å gi forutsigbare rammer for næringsliv og arbeidstakere. Flertallet forstår Regjeringens begrunnelse ut fra at gjeldende bestemmelser i lover knyttet til permittering har medført hyppig stortingsbehandling av endringer, men mener målsettingen må være at det etableres ordninger som på den ene side kan virke over tid, samtidig som man oppnår tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. For flertallet er det viktig å bidra til stabile rammebetingelser.

Flertallet mener at bestemmelsene om når arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer opprettholdes, slik det er fastlagt i gjeldende lovverk, folketrygdloven § 4-7, andre ledd og lønnspliktloven § 3 (2) første ledd.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fastsettes til 10 dager.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet og de tre regjeringspartiene gir sin fulle tilslutning til forslaget om å sette perioden for arbeidsgivernes lønnsplikt ved permittering til 10 dager, fordi dagens regelverk velter for mye av bedriftens lønnskostnader over på trygdesystemet. Disse medlemmer registrerer at dette hensynet tydeligvis er av ny karakter, og viser til at Arbeiderpartiet senest ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 mente at selv 5 dager innebar en urimelig stor belastning for arbeidsgiverne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å overføre fastsettelsen av permitteringsperioden og arbeidsgivers lønnsperiode fra loven og til forskrift. Disse medlemmer mener at en slik overføring vil gi mindre forutsigbarhet og støtter ikke lovendringen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006), kap. 2541, og fremmer forslag til endringer i lov om folketrygd § 4-7, annet ledd og i lov om lønnsplikt § 3 (2) første ledd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo, og Regjeringen foreslår at arbeidsgivers ansvar ved permittering økes fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer viser til at dette vil være en urimelig stor belastning for arbeidsgiverne, noe Arbeiderpartiet var enig med Fremskrittspartiet om ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. Disse medlemmer tar til etterretning at Arbeiderpartiet tydeligvis mener det motsatte av det de mente for 5 måneder siden, disse medlemmer mener derimot det samme som ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 og vil stemme mot det framlagte lovforslag i lov om Lønnsplikt § 3 (1) bokstav a.

2.5 Ferietillegg til dagpenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om at ferietillegget til dagpenger gjeninnføres slik ordningen var før 2003.

Flertallet viser til at siden rett til feriepenger opptjenes året før det utbetales, vil også arbeidstakere som er tilbake i jobb stå uten noen form for inntekt under ferie første år i arbeid dersom gjeldende lovverk videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagpengeordningen skal stimulere arbeidssøkere til å være aktive i arbeidsmarkedet, samtidig som den skal gi en rimelig inntektssikring til arbeidssøkere i den perioden de ikke har arbeid. Disse medlemmer mener at gjeninnføring av feriepengeopptjening er lite målrettet i forhold til begge disse målsettingene.

Disse medlemmer vil peke på at ferietillegget først kommer til utbetaling året etter at det er tjent opp, og at flesteparten av de arbeidsledige da er tilbake i jobb. Disse medlemmer er kjent med Aetats statistikk som viser at bare om lag 11 pst. av de ledige har en ledighetsperiode på ett år eller mer. I hovedsak er derfor ferietillegget først og fremst en støtte til personer som allerede er i jobb.

Disse medlemmer viser for øvrig til Aetats regelverk som sier at dagpengerettighetene faller bort hvis en arbeidssøker som mottar dagpenger tar ferie fra sin aktivitet som arbeidssøker. Disse medlemmer viser til at langvarig arbeidsledighet lett kan føre mennesker ut i en fattigdomsfelle. Det er derfor viktig at både arbeidsmarkedspolitikken, det offentlige hjelpeapparatet og trygdeordningene stimulerer aktiv jobbsøking. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondevik IIs omprioritering av ressurser fra ferietillegg for dagpenger til aktiv oppfølging og støtte til arbeidssøkere fra Aetat.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av et dagpengesystem som gir arbeidsledige insentiver til å komme raskt tilbake i jobb, slik at de ikke havner i den fattigdomsfellen langvarig arbeidsledighet kan være. Disse medlemmer er kjent med at nyere forskning utført av bl.a. OECD og Frisch-senteret konkluderer med at krav til aktiv arbeidssøking og dagpengeperiodens lengde synes å være viktigere enn effekten av deltagelse på arbeidsmarkedstiltak for å komme over i jobb.

Disse medlemmer går derfor imot en gjeninnføring av ferietillegget under dagpengeperioden, og støtter ikke forslagene i proposisjonen om ny § 4-14 og endring av § 4-12 og § 8-49 i folketrygdloven.