23. Rettsgebyr ved forretning for utleggspant avholdt av skatteoppkreverne og skattefogdkontorene
Rettsgebyrloven av 17. desember 1982 nr. 86 inneholder bestemmelser om behandlingsgebyr som skal betales for ulike sakstyper.
Det fremgår ikke klart av loven på hvilket tidspunkt gebyrplikten inntrer, når skatteoppkreverne og skattefogdkontorene bruker sin særnamskompetanse og holder forretning for utleggspant. I slike tilfeller fremsettes det ingen begjæring i lovens forstand. Som særnamsmenn er skatteoppkreverne og skattefogdkontorene både saksøker og namsmyndighet på samme tid. Bestemmelsen om at gebyrplikten inntrer når saken "er ført inn i sakslisten" hos namsmannen, jf. rettsgebyrloven § 4, er derfor mindre treffende i slike situasjoner. I forvaltningspraksis er det imidlertid lagt til grunn at gebyrplikten inntrer når forretningen berammes, det vil si når tid og sted for forretningen fastsettes.
Departementet foreslo i høringsnotatet kapittel 15 å endre rettsgebyrloven § 14 første ledd slik at det fremgår av lovteksten når gebyrplikten inntrer. Forslaget var ikke ment å innebære realitetsendringer i forhold til dagens praksis. Kun Statens innkrevingssentral (SI) har merknader til den foreslåtte lovendringen. SI støtter forslaget, og foreslår at presiseringen skal gjelde for alle særnamsmenn og ikke bare for særnamskompetanse etter "skatteinnkrevingslovens kapittel 8".
Justisdepartementet har i brev til Finansdepartementet av 14. februar 2002 reist spørsmål om det bør fastsettes felles regler for alle utlegg som besluttes av særnamsmenn. På bakgrunn av dette innspillet og SI’s merknad i høringsrunden finner departementet det ikke hensiktsmessig å foreslå en endring som bare omfatter særnamskompetanse etter den nye skattebetalingsloven. Departementet vil derimot ved en senere anledning vurdere å ta saken opp med sikte på en endring som omfatter alle særnamsmenn. En slik vurdering bør skje i nært samarbeid med Justisdepartementet.
Departementet foreslo i høringsnotatet også å endre rettsgebyrloven § 14 femte ledd annet punktum slik at det fremgår direkte av loven at behandlingsgebyret tilfaller den enkelte kommune når skatteoppkreverne holder forretning for utleggspant. Som nevnt ovenfor reguleres dette i dag av rettsgebyrforskriften.
I NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving fremmes det forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingen. Dersom utvalgets forslag vedtas, må bestemmelsen i rettsgebyrloven § 14 femte ledd som ble foreslått endret i høringsnotatet, endres på nytt. Departementet finner dette lite hensiktsmessig, og vil derfor avvente eventuelle endringer på dette området til spørsmålet om skatteoppkrevernes status er ferdigbehandlet.
Komiteen tar dette til etterretning.