10. Lovens kapittel 4, 5 og 6: Forskudd på skatt
De skatter som omfattes av skattebetalingsloven, fastsettes ved ligningen i året etter inntektsåret. For å redusere risikoen for skattetap, etablerer loven et system som tar sikte på å sikre at hele eller deler av den skatt som forventes utlignet, innbetales før ligning finner sted. Innkrevingsmetoden avhenger av hvem som skal betale skatten.
Skattebetalingsloven deler de skattepliktige inn i to grupper. De som plikter å betale skatten i året etter inntektsåret (etterskuddsskatt) omtales gjerne som etterskuddspliktige. Hvem dette gjelder er positivt angitt i loven § 2. Det er først og fremst juridiske personer som er etterskuddspliktige. Nærmere regler om etterskuddsskatt finnes i skattebetalingsloven kapittel V.
Skattepliktige som ikke går inn under skattebetalingsloven § 2, plikter å betale forskudd på skatt i løpet av inntektsåret, jf. § 1. Disse skattyterne omtales gjerne som forskuddspliktige. Det er først og fremst personlige skattytere som omfattes av forskuddsordningen. Nærmere regler om forskuddstrekk og forskuddsskatt finnes i skattebetalingsloven kapitlene II og III.
Departementet foreslår at reglene om forskuddstrekk, forskuddsskatt og forhåndsskatt videreføres i den nye skattebetalingsloven, se utkast til kapitlene 4 til 6. Det er i liten grad foreslått materielle endringer i disse reglene. Derimot foreslås en rekke språklige endringer og endringer i begrepsbruken. Departementet foreslår også en annen henvisningsteknikk, først og fremst i bestemmelsen om hvilke ytelser det skal foretas forskuddstrekk i.
Departementet foreslo i høringsnotatet å flytte reglene om forskuddstrekk og forskuddsskatt til et nytt kapittel i ligningsloven. Som det fremgår av vurderingen foran i kapittel 5, har departementet ikke funnet grunn til å følge opp dette forslaget. Departementet foreslår derfor bestemmelsene om forskuddstrekk og forskuddsskatt inntas i del II i den nye skattebetalingsloven. Det vises til kapitlene 4 til 6 i lovutkastet.
Departementets vurderinger av høringsinstansenes merknader vedrørende begrepsbruk er inntatt i proposisjonens kapittel 6. Som det fremgår der ønsker departementet å videreføre begrepet arbeidsgiver i den nye skattebetalingsloven, og med samme innhold som etter gjeldende rett, istedenfor å erstatte det med begrepet trekkansvarlig slik som foreslått i høringsnotatet. Når det gjelder begrepene forskuddspliktig og etterskuddspliktig er disse erstattet av begrepene personlig skattyter og upersonlig skattyter i lovutkastet. I tillegg brukes begrepet forskuddsskatt også om det som etter gjeldende rett betegnes som forhåndsskatt.
Flere av høringsinstansene har hatt merknader og forslag til språklige endringer o.l. i det lovutkastet som ble sendt på høring. Disse er i stor grad tatt til følge i forskuddsreglene i utkastet til ny lov.
Som det fremgår foran har flere av høringsinstansene hatt merknader til henvisningsteknikken i lovutkastet i høringsnotatet. Innvendingene gjelder særlig henvisningene til skatteloven i bestemmelsen om hvilke ytelser det skal foretas forskuddstrekk i, jf. utkastet § 5-6.
Departementet vil påpeke at det som den klare hovedregel skal foretas forskuddstrekk i alle ytelser som er skattepliktige. Etter departementets oppfatning bør denne sammenhengen mellom trekkplikten og skatteplikten komme klart til uttrykk i den nye skattebetalingsloven ved en slik henvisning til skatteloven. Departementet er ikke enig i at en slik henvisningsteknikk gjør regelverket vesentlig mindre brukervennlig. Skatteloven fremstår, etter revisjonen i 1999, som oversiktlig og relativt enkel å finne frem i. Den gir dessuten en grei beskrivelse av hvilke ytelser som er skattepliktige, og dermed trekkpliktige.
Når det gjelder merknaden fra KS vedrørende utgiftsgodtgjørelser, er departementet enig i at forslaget til lovtekst i høringsnotatet var uklart i forhold til gjeldende rett, og dermed egnet til å misforstås. Departementet foreslår derfor at det i loven inntas en bestemmelse om at en utgiftsgodtgjørelse er trekkpliktig selv om den ikke er skattepliktig. Det vises i denne sammenheng til utkastet § 5-6 annet ledd, jf. § 5-6 første ledd bokstav a.
Departementet har for øvrig merket seg at Skattebetalerforeningen mener det bør innføres en generell klageadgang over ligningskontorets avslag på anmodning om endring av forskuddstrekket. Innføring av en slik generell klageordning vil ha betydelige administrative konsekvenser. Dessuten er behovet for en slik klageordning, etter departementets erfaring, ikke stort. Departementet finner derfor ikke grunn til å foreslå nye regler på dette området.
Komiteen tar til orientering departementets vurdering om at vilkårene for å få fritak for utskrevet forskuddsskatt ikke blir praktisert for strengt. Komiteen legger derfor til grunn at reglene om forskuddsskatt og forskuddstrekk i ny skattebetalingslov vil bli praktisert på en lempelig måte og med sikte på at skattyter ikke kommer urimelig ut. Dette gjelder spesielt dersom langvarig sykdom eller lignende medfører bortfall av inntekt.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov kapittel 4, 5 og 6, med unntak av § 5-13.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at skatteoppkreveren skal foreta arbeidsgiverkontroll. Mange steder er det opprettet interkommunale kontrollordninger og kommunalt kontrollsamarbeid. Flertallet er enig med Regjeringen at slikt samarbeid og delegering bør fortsette og foreslår at § 5-13 endres slik at dette ikke misforstås. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Skattebetalingsloven ny § 5-13 annet punktum skal lyde:
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra han, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen."
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til skattebetalingsloven § 5-13 første og tredje punktum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det i § 5-13 i forslaget til ny skattebetalingslov (som er ment å erstatte § 47 i dagens skattebetalingslov) er tatt inn formuleringer som kan oppfattes slik at skatteoppkreverens rett til å delegere arbeidsgiverkontrolloppgaven til interkommunale kontrollordninger/andre kommuner nå er foreslått tatt ut.
Disse medlemmer vil videre vise til at dette vil være svært uheldig særlig med bakgrunn i de gode erfaringer med interkommunale kontrollordninger og kommunalt kontrollsamarbeid.
Disse medlemmer mener derfor at det i § 5-13 gjeninntas at den kommunale skatteoppkrever kan delegere myndigheten til å gjennomføre arbeidsgiverkontroll til andre offentlige organ, og fremmer følgende forslag:
"Skattebetalingsloven § 5-13 Kontroll av arbeidsgivere skal lyde:
Den kommunale skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, sender meldinger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt.
Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra han, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Også skattefogdkontoret eller Riksrevisjonen, kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt."