Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Brit. I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, tar utgangspunkt i Regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven), som bl.a. tar utgangspunkt i endringer i valgloven som Regjeringen har foreslått i Ot.prp. nr. 44 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 60 (2004-2005). Komiteen har merket seg at de fleste forslagene bygger på utredningen fra Demokratifinansieringsutvalget nedsatt ved kongelig resolusjon 17. oktober 2003, som la fram sine tilrådninger i NOU 2004:25 "Penger teller, men stemmer avgjør". Utvalget hadde som mandat å kartlegge de norske partienes finanser, undersøke partifinansieringen i andre land, og foreslå regler for offentlig og privat finansiering av partiene, samt foreslå regler som kan sikre åpenhet i partiene. Komiteen viser til at utredningen inneholder et stort antall konkrete tilrådninger.

Komiteen peker på at et regelverk for partienes finanser har betydning for deres økonomiske stilling, som dermed påvirker partienes valgoppslutninger, og derfor partienes demokratiets virkemåte. Komiteen er derfor opptatt av at regelverket for partienes finansiering bør bidra til gode demokratiske prosesser. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at Regjeringen i sitt forslag til ny partilov har fulgt opp de fleste av forslagene fra Demokratifinanseringsutvalget.

Komiteen peker på at forslaget til den nye partiloven vil erstatte gjeldende lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter (lov 22. mai 1998 nr. 30). Forslaget gjelder:

• flytting av gjeldende lovbestemmelse om registrering av politiske partier i valgloven til den nye partiloven,

• regulering av den statlige støtteordningen for politiske partier i lovs form,

• privates adgang til å støtte politiske partier,

• det offentliges innsyn i finansiering av de politiske partier, både når det gjelder inntektene til lokallag, fylkeslag, fylkesungdomslag og partiets sentrale organ, herunder sentrale ungdomsorganisasjon,

• etablering av en ny, uavhengig nemnd som skal fordele statsstøtten, behandle klager etter den nye loven og avgi årlig rapport til departementet om sin virksomhet.

Komiteen viser til at departementet vurderer forslaget om flytting av partiregistreringsordningen fra valgloven kapittel 5 til den nye partiloven som et forslag av lovteknisk og administrativ art.

Komiteen viser til at Demokratifinansieringsutvalget har pekt på at det er valgoppslutningen som i stor grad er avgjørende for partienes økonomi. Komiteen mener det er naturlig og riktig at valgutfall må få følger for størrelsen på de offentlige partitilskuddene.

Komiteen viser til NOU 2004:25 hvor Demokratifinansieringsutvalget påpeker at en balanse mellom stemmetilskudd og grunntilskudd vil kunne vektlegge følgende viktige hensyn:

• at tilskuddene i minst mulig grad påvirker partienes oppslutning

• at velgernes dom gis størst mulig gjennomslag

• at fordelingen av tilskudd fremstår utad som rimelig og rettferdig

• at urimelig skjevheter som skyldes privat finansiering av partiene jevnes ut at det skapes forutberegnlighet for partienes drift.

Offentlig finansiering av politiske partiers organisasjoner og av folkevalgte grupper

Komiteen deler oppfatningen om at det er behov for offentlige tilskudd til partiorganisasjonene og de folkevalgte gruppene. Komiteen er enig med departementets vurdering om at de samme argumentene for en offentlig tilskuddsordning gjør seg gjeldende i dag som da ordningen ble innført i 1970, jf. de kjerneoppgaver som politiske partier er tillagt i forbindelse med vår demokratiske styreform. Etter departementets vurdering, foreligger det ikke holdepunkter for å hevde at partier i maktposisjon ved hjelp av den statlige tilskuddsordningen har skapt etableringshindringer eller favorisert seg selv konkurransemessig. Demokratifinansieringsutvalget peker på at en økning i den offentlige finansieringsandelen av de politiske partiene gjør partiene mindre avhengige av private bidrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at den offentlige finansieringen av de politiske partiene motvirker korrupsjon og korrupsjonsmistanker, og har stor betydning for partienes troverdighet både hos den enkelte velger og i samfunnet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at den offentlige finansieringen av de politiske partiene har en grunnleggende funksjon i demokratiutviklingen i Norge, med partier som er uavhengig av ekstern finansiering fra andre maktfaktorer som kan få betydning for beslutninger i partiene.

Komiteen mener at den offentlige finansieringen av de politiske partiene har en viktig funksjon i demokratiutviklingen i Norge. Komiteen vil allikevel vise til at Demokratifinansieringsutvalget i NOU 2004:25, s. 103 peker på at offentlig finansiering av partiene reiser nye problemer. Komiteen har merket seg at et enstemmig utvalg var bekymret for at statens sjenerøse partifinansiering kunne true partienes autonomi. Komiteen viser til følgende sitat fra NOU 2004:25:

"Utvalget fremmer likevel flere forslag som bidrar ytterligere til å sikre partienes autonomi i møte med sjenerøs offentlig støtte. Stikkordene er her: lavere finansielle sperregrenser, oppmuntring til differensiert finansiering og full disposisjonsfrihet over offentlige tilskudd."

Komiteen mener Regjeringen på en god måte balanserer de, av Demokratifinansieringsutvalget, påpekte fordeler og ulemper ved offentlig og privat finansiering av de politiske partiene i det fremlagte lovforslaget.

Komiteen er enig i Regjeringens begrunnelse og bakgrunnen for den statlige tilskuddsordningen til de politiske partiene, jf. at partiene er tillagt ansvaret for visse kjerneoppgaver som er en viktig forutsetning for den demokratiske styreformen.

Komiteen viser til at regelverket rundt partistøtteordningen siden 1970 har hatt uavhengighet som grunnprinsipp, bl.a. ved etablering av et uavhengig utvalg for å avgjøre skjønnsspørsmål. Komiteen mener at den offentlig tilskuddsordningen fortsatt skal være slik at støtte gis uten vilkår eller føringer fra det offentliges side til de støtteberettigede partier. Dette bør også gjelde for støtte fra kommuner og fylker. Både for å sikre nøytralitet og for å effektivisere administrasjon av støtteordningen, bør det legges vekt på objektive støttekriterier og regler som gir begrenset rom for offentlig myndighets- og skjønnsutøvelse.

Komiteen støtter departementets forslag om at statlige tilskudd skal forbeholdes partier som er registrert etter reglene i valgloven (kap. 5). Kravene for å oppnå registrering er forholdsvis beskjedne. Komiteen peker på at forutsetningene om at den statlige partistøtten skal tilfalle de registrerte politiske partiene har vært lagt til grunn helt fra ordningen ble innført. Komiteen støtter forslaget om at de uregistrerte gruppene eller listene skal ha godtgjørelse for det arbeidet som utføres i kommunestyrer og fylkesting, på lik linje med de registrerte partiene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, støtter videre forslaget om at partistøtten skal fordeles hhv. som 1/10 grunnbeløp og 9/10 som stemmestøtte, jf. §§ 11-13 i lovforslaget.

Komiteen støtter denne oppsplittingen av statsstøtten slik at valgresultatet i alt overveiende grad bør være avgjørende for et partis relative andel av partistøtten. Dette taler samtidig for at grunnstøtten ikke bør være for høy. Grunntilskuddet skal tildeles partier som får følgende oppslutning:

• minst 2,5 pst. oppslutning ved sist foregående stortingsvalg, eller

• minst 4,0 pst. oppslutning ved sist foregående fylkestingsvalg, eller minst èn representant innvalgt, eller

• minst 4,0 pst. oppslutning ved sist foregående kommunestyrevalg, eller minst én representant innvalg.

Komiteen peker på at partistøtten på denne måten tildeles etter den stemmestøtte de registrerte partier får ved valg.

Komiteen konstaterer at Regjeringen følger opp Demokratifinansieringsutvalgets forslag om at stemmestøtte tildeles alle registrerte partier som får stemmer ved stortings-, fylkestings- eller kommunestyrevalg.

Komiteen støtter departementets forslag om at det ikke skal gjelde noen sperregrenser for tildeling av stemmetilskudd til registrerte partier, verken på nasjonalt nivå, fylkesnivå eller lokalt nivå. En eventuell minstegrense for utbetaling av stemmestøtte ut i fra administrative hensyn bør uansett ikke settes høyere enn 100 kroner.

Komiteen støtter departementets forslag om at det øremerkede tilskuddet til informasjonsstøtte og distribusjonsstøtte avvikles, og at partistøtten og nominasjonsstøtten ligges inn i de frie tilskuddene til partiene i sin helhet. Tilsvarende støtter komiteen bortfallet av øremerking av nominasjonsstøtten.

Komiteen viser til Demokratifinansieringsutvalgets tilrådinger om at den øremerkede støtten til presseformål avvikles. Det frigjorte beløpet legges inn i rammen for de frie tilskuddene til partiene. Videre at den øremerkede støtten til nominasjonsformål avvikles, og at rammen for de frie tilskuddene økes med et beløp svarende til dagens nominasjonsstøtte.

Komiteen viser til innstillingen fra demokratifinansieringsutvalget hvor det heter:

"Forslagene til endringer i tilskuddsordningen medfører at en større andel av tilskuddene tilfaller de aller minste partiene. Det samlede tapet for de etablerte partiene er beregnet til om lag 10 mill. kroner. Utvalget foreslår at partiene kompenseres for dette."

Komiteen ber Regjeringen følge opp dette i budsjettet for 2006.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en egen finansieringsordning for partienes stortingsgrupper. Støtten til partigruppene finansieres over statsbudsjettet. Tilsvarende har tilskuddet til kommunale og fylkeskommunale folkevalgte grupper vært øremerket over statsbudsjettet. Komiteen er enig i at forslaget om å innlemme gruppe- og representantstøtten i statens rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner i seg selv kan medvirke til et bedre fungerende demokrati.

Komiteen støtter departementets forslag om at støtten til ungdomsorganisasjonene på fylkesplan bevilges over en egen post på statsbudsjettet. På denne måten vil det fremgå av budsjettdokumentene hvor store tilskudd som går til partienes fylkesorganisasjoner, og hvor store tilskudd som går til partienes ungdomsorganisasjoner på fylkesnivå. Komiteen peker på at det ikke ytes tilskudd til partienes ungdomsorganisasjoner på lokalt nivå.

Komiteen viser til at utvalget på s. 115 uttaler følgende:

"Partiene er bærebjelker i det representative demokratiet, og står på flere felter overfor mer krevende oppgaver i det moderne samfunnet. De politiske partiene skal sikres en selvstendig posisjon både i forhold til sterke private interesser og til statsmakten."

Komiteen er enig i departementets tilrådning om at tilskuddene til partiene holdes uforandret i hele budsjettåret. På denne måten øker partienes økonomiske forutberegelighet ved at partistøtten følger budsjettåret, og ikke forandres som i dag, straks nytt valgresultat foreligger.

Komiteen ser at den administrative forenklingen av utbetaling av den statlige partitilskuddsordningen endres fra at kommunene og fylkeskommunene utbetaler støtten med refusjon fra statskassen via fylkesmennene, til at all utbetaling av tilskudd på kap. 1530 post 71 og 73 samt den nye budsjettposten for fylkesungdomslagene foretas av staten gjennom fylkesmennene. Komiteen viser til at det ikke fører til budsjettmessige konsekvenser fordi fylkesmennene allerede har en funksjon med refusjon av kommuner og fylkeskommuners utbetaling av partistøtte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at den offentlige støtte til partiene har en meget betydelig funksjon for demokratiutviklingen i samfunnet, og har en viktig preventiv virkning mot mistanker om korrupsjon mellom politiske partier og aktører med bestemte økonomiske interesser. Dette medlem understreker betydningen av å opprettholde folkets tiltro til det politiske systemet, og den unike troverdigheten de politiske partiene og politikere har i Norge i forhold til de fleste andre land. Dette medlem mener at den offentlige partistøtten er en bærebjelke i denne sammenheng.

Dette medlem peker på at Demokratifinansieringsutvalget gjør rede for at grunntilskuddet i støtten til partiorganisasjonene bidrar til en utjevning av inntektene mellom partiene, og kan redusere betydningen av private bidrag i politikken. Grunntilskuddet bidrar også til å sikre partiene større forutberegnelighet for sin drift i forhold til svingninger i oppslutning fra valg til valg. Dette medlem ser at utvalget også peker på at partifinansieringssystemet også må være følsomt for velgernes dom. Dette medlem mener at grunnfinansieringen er svært viktig for de mindre partiene, som sannsynligvis har færre muligheter til alternative finansieringskilder. Dette medlem peker på at alle partier med landsomfattende virksomhet har vesentlige kostnader for å opprettholde en basisvirksomhet knyttet til bemanning og kontorhold. På denne bakgrunn mener dette medlem at andelen grunnstøtte i partistøtten bør økes på bekostning av stemmestøtten, for å sikre de mindre partiene forutsigbare og nødvendige driftsmidler. Dette medlem mener at grunnstøtten bør økes til 2/10 og stemmestøtten dermed skal utgjøre 8/10 av partistøtten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"§ 11 andre ledd siste punktum skal lyde:

Av den samlede støtte fordeles 8/10 som stemmestøtte og 2/10 som grunnstøtte.

§ 12 andre ledd siste punktum skal lyde:

Av den samlede støtte fordeles 8/10 som stemmestøtte og 2/10 som grunnstøtte.

§ 13 andre ledd siste punktum skal lyde:

Av den samlede støtte fordeles 8/10 som stemmestøtte og 2/10 som grunnstøtte."

Dette medlem viser til utvalget mener at bevilgningene til frie tilskudd til partiene i kommende valgperiode skal økes i samsvar med den historiske veksttrenden de siste 20 årene. Dette medlem mener at nivået på partistøtten må økes ut over de små justeringer som ligger i utvalgets forslag. Dette medlem peker på at folkestyret er avhengig av at partiene evner å fange opp folkets interesse for politisk arbeid. Reduserte medlemstall i partiene og dårligere oppslutning om valg er en utvikling som følger av generelle trender i samfunnet. Dette medlem ser at partiene i dag må konkurrere med aktører som har økonomisk evne til å påvirke holdninger og aktivitetsmønster gjennom bruk av sterke kommersielle virkemidler. For dette medlem tilsier det at partienes økonomi må styrkes, og at staten må medvirke til dette. Dette medlem viser til Senterpartiets høringssvar på den nye partiloven, der Senterpartiet går inn for at partistøtten økes med 70 mill. kroner i løpet av to år ved siden av at det foretas en årlig prisvekstjustering.

Dette medlem støtter Regjeringens og utvalgets forslag om at det øremerkede tilskuddet til de kommunale og fylkeskommunale folkevalgte gruppene sammen med nominasjonsstøtten innlemmes i statens rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Dette medlem mener at lokal tildeling er naturlig siden det er opp til kommunene og fylkene selv å bestemme antallet representanter i kommunestyrer og fylkesting. Dette medlem forutsetter at lovverket stiller tydelige krav om at støtte skal ytes og dette medlem mener at den skal økes minst på nivå med økningen i rammebevilgningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at komiteens medlem fra Senterpartiet velger å avvike fra utvalgets enstemmige tilråding, som også er fulgt opp av Regjeringen i proposisjonen, når det gjelder balansen mellom grunntilskudd og stemmetilskudd.

Andres adgang til å finansiere politiske partier og folkevalgte grupper

Komiteen viser til at utgangspunktet er at alle partier har lov til å motta bidrag fra private givere. De står også fritt til i formuleringen av sine programmer og i utøvelsen av sin politikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at private har lov til å gi gaver til partiene, og de har også lov til å betinge slike gaver i forhold til partienes politiske standpunkter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke viktigheten av at det demokratiske systemet er bygget på en måte som opprettholder høy troverdighet i folks bevissthet, og mener at statsstøtten til partiene er en av flere ordninger for å sikre en partipolitisk uavhengighet i forhold til ulike ideelle og private interesser.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke viktigheten av at det demokratiske systemet er bygget på en måte som opprettholder høy troverdighet i folks bevissthet, og mener at statsstøtten til partiene, kombinert med partienes evne og vilje til å få til en større grad av egenfinansiering, er en av flere ordninger for å sikre en partipolitisk uavhengighet i forhold til ulike ideelle og private interesser, så vel som til staten.

I internasjonalt perspektiv har nordmenn en særlig høy tillit til sine politikere og politiske institusjoner, og komiteen følger råd som kan opprettholde dette tillitsforholdet mellom folket og de folkevalgte. Komiteen støtter anbefalingene fra Europarådet om at det skal være forbud mot bidrag fra rettssubjekter under offentlige myndigheters kontroll, forbud mot gaver fra utenlandske givere og forbud mot gaver fra anonyme givere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke viktigheten av at partienes selvfinansieringsgrad økes, og at det ikke er ønskelig å forby eller begrense bidrag fra organisasjoner og andre bidragsytere.

Flertallet mener det er en viktig demokratisk rettighet å få organisere seg og å arbeide for sine ønsker for samfunnsutviklingen. Organisasjoner, institusjoner og privatpersoner må selv ha frihet til å velge de aktiviteter de mener bidrar til å oppfylle organisasjonens formål, herunder også å gi gaver til politiske partier.

Komiteen viser til NOU 2004:25, s. 13 hvor Demokratiseringsutvalget gir følgende tilråding når det gjelder private bidrag til partiene:

"Utvalget har ikke noe ønske om å avvike fra dagens praksis der partiene tillates å selvfinansiere seg. Utvalget betrakter gaver til partiene som et verdifullt politisk engasjement, som det ikke er ønskelig å regulere bort. Muligheten for å organisere seg og å arbeide for en ønsket samfunnsutvikling, også med økonomiske midler, er en viktig demokratisk rettighet."

Komiteen legger til grunn at åpenhet bør være det primære våpen mot korrupsjon og mot uakseptable bindinger i finansieringen av de politiske partiene.

Komiteen vil påpeke at Europarådets rekommandasjon er generell og ikke tar høyde for det som allerede måtte finnes av regelverk på dette området i de enkelte statene. Komiteen viser til at det i Norge allerede finnes bestemmelser i ulike regelverk, f.eks. forvaltningsloven, kommuneloven, straffeloven og love om offentlige anskaffelser som bl.a. har som formål å forhindre korrupsjon i forbindelse med leveranser til det offentlige.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet tar utgangspunkt i de tiltak Europarådet anbefaler statene å gjennomføre for å motvirke korrupsjon. Et av de tiltak Europarådet anbefaler er å forby eller strengt regulere bidrag fra rettssubjekter som leverer varer eller tjenester til offentlig administrasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener en slik anbefaling bør følges opp, og viser til at en rekke bidragsytere til politiske partier samtidig kan ha sterke direkte interesse i offentlige vedtak, innkjøp eller anbudskonkurranser. Bidrag til politiske partier fra aktører som samtidig konkurrerer om leveranser til det offentlige kan skape usikkerhet om i hvilken grad politiske partier er uhildet. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede et lovforslag om regulering av bidrag fra rettssubjekter som leverer varer og tjenester til offentlig administrasjon over et visst nivå. Disse medlemmer vil presisere at dette minstenivået ikke bør være for lavt, og at det vil være behov for å se nærmere på avgrensinger i forhold til eierstruktur i aktuelle rettssubjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Demokratifinansieringsutvalgets vurderinger når det gjelder bidrag fra større leverandører til offentlig sektor. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det ikke innføres et generelt forbud mot bidrag til politiske partier fra rettssubjekter som leverer varer og tjenester til offentlig administrasjon, da utforming av et slikt regelverk vil reise mange ulike problemstillinger, bl.a. om regelverket også skal gjelde for underleverandører til denne type foretak, om foretak som tidligere har gitt bidrag skal være avskåret fra å levere anbud i fremtiden, om forbudet skal gjelde bidrag til alle registrerte politiske partier, uansett representasjon eller ikke etc. Disse medlemmer vil påpeke at Norge har en stor offentlig sektor. Dette innebærer ikke bare at det offentlige er an attraktiv kunde. Det innebærer også at de aller fleste av våre små og store bedrifter og selskaper på ett eller annet tidspunkt vil levere en eller annen forme for vare/tjeneste til en offentlig administrasjon på et eller annet nivå. Det vil i praksis bety et forbud for små og store bedrifter til å gi bidrag til politiske partier og slik sett komme direkte motstrid mot Demokratifinansieringsutvalgets enstemmige tilråding om at partiene skal bli mindre eneavhengige av staten og skal øke sin egenfinansiering. Disse medlemmer understreker at det er grunn til å følge utviklingen på dette området nøye. Innsyn i gaver til partier på alle organisasjonsnivåer slik Regjeringen foreslår, vil bidra til å klargjøre behovet for ytterligere regulering i fremtiden.

Komiteen støtter departementets forslag om at private bidrag til politiske partier fortsatt skal tillates, og at dette slås fast som en hovedregel i partiloven. Komiteen er enig i at det ikke skal innføres beløpsgrenser for private bidrag eller i partienes valgkamputgifter, og at åpenhet rundt private gaver skal være det primære våpen mot korrupsjon og uakseptable bindinger i finansiering av de politiske partiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil likevel peke på at utviklingen bør følges nøye, da det ikke er ønskelig med en utvikling mot at partiene blir avhengige av store økonomiske bidragsytere med sterke interesser. Flere land med stor grad av villighet til å gi bidrag til politiske partier har reguleringer som begrenser adgangen til å motta slike gaver. Disse medlemmer ser det som nødvendig med en løpende vurdering av regelverket når det gjelder bidrag til politiske partier.

Komiteen mener det er avgjørende at offentligheten får kjennskap til avtaler som et politisk parti inngår med en eller flere av sine bidragsytere.

Komiteen støtter departementet om at det i innberetningen skal gis opplysing om alle avtaler som partiorganisasjonen har inngått med eventuelle bidragsytere, både forretningsmessige og andre avtaler. Komiteen viser til at partiene plikter å gi offentligheten innsyn i slike avtaler på forespørsel. Komiteen vil videre framover vurdere om denne åpenheten er tilstrekkelig, eller om det skal innføres en uoppfordret opplysningsplikt om slike avtaler mellom partier og bidragsytere.

Komiteen viser til at departementet støtter forslaget om å innføre inntektsfradrag for tilskudd til politiske partier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at partiene ikke bør innføre et fradrag for å støtte seg selv, og at slik støtte heller bør kanaliseres direkte gjennom offentlige bevilgninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Demokratifinansieringsutvalgets synspunkter om at inntektsfradrag for gaver til de politiske partiene vil gi borgerne sterkere incitamenter til å delta i finansieringen av partidemokratiet. Flertallet mener ordningen med inntektsfradrag er et av flere ønskede tiltak for å øke partienes grad av selvfinansiering, og gjøre dem mindre avhengige av offentlige tilskudd. Et inntektsfradrag vil bidra til at flere velger å gi støtte til partiene. Det vil føre til at bidrag til politiske partier spres på flere givere og at mulighetene for avhengighet av noen få bidragsytere reduseres. Flertallet støtter Regjeringens forslag om å innføre inntektsfradrag for gaver til partiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at flere politiske partiers lokallag har inntekter fra spilleautomater. Disse medlemmer viser til at alle partier i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) ga uttrykk for stor bekymring i forhold til de personlige og samfunnsmessige problemer slik virksomhet fører til. Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn for kraftige innstramminger i virksomheten i tillegg til at all automatdrift ble vedtatt samlet hos Norsk Tipping. Målet med dette var å redusere de kjente negative sidene ved slik virksomhet. Henimot 90 pst. av de ca. 50 000 spilleavhengige i Norge oppgir spilleautomater som hovedårsak til sine problemer.

Disse medlemmer mener erkjennelsen av disse problemer hos de politiske partiene ikke er forenlig med at de samtidig har inntekter av slik virksomhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Politiske partier kan ikke ha inntekter fra spilleautomater, dette innbefatter også inntekter generert fra spilleautomater utplassert i lokaler hvor det spilles bingo."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det i tillegg bør innføres et forbud mot å ta imot gaver fra organisasjoner som mottar offentlig støtte enten direkte eller gjennom at organisasjonens inntekter helt eller delvis medfører skattefritak for giver/betaler. Et slikt forbud vil etter disse medlemmers mening være en naturlig konsekvens av ønsket om å hindre at partier i flertallsposisjon overfører, eller kan mistenkes for å overføre indirekte offentlige midler til egen partiorganisasjon.

Disse medlemmer viser til at et typisk eksempel på dette er fradraget som i dag eksisterer på kontingenten til en fagforening som i neste omgang bruker sin naturlige rett til å gi direkte eller indirekte økonomisk støtte til ett eller flere politiske partier. Disse medlemmer er ikke motstander av fagforeningers selvfølgelige rett til å gi gaver til politiske partier, men mener at så lenge samfunnet indirekte subsidierer fagforeningene gjennom skattefradraget, så bør disses inntekter benyttes i arbeidet i fagforeningen, og ikke til å finansiere politiske partier.

Det er etter disse medlemmers oppfatning meningsløst at organisasjoner som mottar statsstøtte til sin drift skal ha rett til å bruke hele eller deler av denne statsstøtten til å støtte ett eller flere politiske partier, som så i neste omgang skal være med å vedta fortsatt statsstøtte til den samme organisasjonen. Statsstøtte til ulike organisasjoner har som formål å finansiere de aktiviteter som den støtteberettigede organisasjonen har. Da bør en også sikre at statsstøtten faktisk blir brukt til dette formålet. En slik sikring kan etter disse medlemmers oppfatning ikke sies å være i strid med organisasjonenes autonomi/rett til indre selvstyre.

Et flertall av komiteen går inn for å innføre en generell fradragsrett for gaver direkte til politiske partier for enkeltpersoner. Denne retten vil også gjelde de personer som i dag indirekte via fagforeninger finansierer enkelte politiske partier. Hvis dagens ordning opprettholdes vil det dermed med en viss rett kunne hevdes at partier som mottar indirekte offentlig støtte via fagforeningene får dobbelt opp. Disse medlemmer mener at en generell ordning med skattefradrag for gaver til politiske partier er en mer rettferdig ordning som medfører like vilkår for alle partier, i tillegg til at det sikrer den enkelte persons selvfølgelige rett til selv å bestemme hvilket politisk parti vedkommende velger å støtte økonomisk.

Disse medlemmer viser til at et forbud for partier til å motta gaver fra organisasjoner som direkte eller indirekte mottar offentlig støtte, også vil hindre et flertall i en offentlig støttet interesseorganisasjon i ett gitt tilfelle å bruke sin posisjon til å gi av organisasjonens kapital til ett eller flere politiske partier.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"§ 17 tredje ledd nytt punkt c skal lyde:

Organisasjoner som indirekte eller direkte mottar offentlig støtte."

Komiteens medlemmerfra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det har vært betydelig oppmerksomhet rundt hemmelighold av gaver til de politiske partiene. Disse medlemmer peker på at lovforslaget bl.a. hadde sitt utgangspunkt i et privat lovforslag i 2002 fra representantene Jens Stoltenberg og Hill-Marta Solberg om at også de fylkeskommunale og kommunale leddene i partiene skulle innlemmes i loven om offentliggjøring av politiske partiers inntekter.

Disse medlemmer mener at det er meget viktig at det ikke kan stilles spørsmål om politiske partiers integritet i forhold til enkeltaktører i samfunnet. Disse medlemmer mener at det er av allmenn interesse at gaver av økonomisk verdi oppgis, og mener at beløpsgrensene er satt for høyt i lovforslaget (Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) partiloven). Disse medlemmer mener at beløpsgrensene bør være de samme uansett om det er gaver til sentralleddet, fylkesleddet eller lokalleddet til et politisk parti, og mener at alle gaver over 10 000 kroner skal omfattes om loven om offentliggjøring av politiske partiers inntekter.

Offentliggjøring av politiske partiers regnskaper

Komiteen er helt enig med departementet om at en partifinansieringsordning ikke må undergrave et levende partidemokrati på noe nivå. Komiteen viser til at Demokratifinansieringsutvalget har pekt på at det ikke har vært noen større korrupsjons- og misbruksepisoder i norsk politisk historie, men at det likevel er grunn til aktivt å motvirke slike forhold. Komiteen har merket seg at mange europeiske land har hatt store korrupsjonsskandaler og at det i Norge har vært en økende debatt om forholdet mellom politiske partier og bidragsytere. På denne bakgrunn ser komiteen det som helt nødvendig at man aktivt arbeider for tiltak som kan hindre korrupsjon. Komiteen vil også påpeke at mistanke om korrupsjon eller uheldige bindinger også er problematisk, all den tid det kan bidra til å redusere tilliten til politikk og deltakelsen i politiske prosesser. Komiteen peker på at innsyn er et viktig virkemiddel for å opprettholde dette tillitsforholdet, bl.a. ved økt innsyn i politiske partiers økonomiske anliggender. Komiteen viser til at det er i tråd med Europarådets rekommandasjon om felles regler mot korrupsjon i finansieringen av politiske partier og valgkamper. Komiteen støtter på denne bakgrunnen lovforslaget om utvidet innberetningsplikt i forhold til gjeldende lov, og mener at offentlig innsyn i partienes inntekter vil virke preventivt i forhold til korrupsjon.

Komiteen viser til utvalgets forslag om å knytte plikten til å gi innsyn til retten til å motta statlig partistøtte, slik at loven vil gjelde for alle politiske partier, registrert i samsvar med kapittel 5 i valgloven. Komiteen mener at loven skal gjelde for alle organisatoriske ledd av partiet, herunder også partienes ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.

Departementet foreslår ingen endringer i gjeldende regnskapslov, og komiteen støtter dette. Komiteen støtter videre at det ikke innføres en innberetningsplikt for partienes utgifter, fordi faren for korrupsjon og bestikkelser først og fremst vil være knyttet til partienes inntekter. Komiteen støtter også departementets forslag om at registrerte politiske partier skal ha plikt til å gi innsyn i regnskaper slik de foreligger, uten at det skal foreligge noen plikt i loven til å føre regnskap. Den regnskapsplikten som i dag påligger politiske partier som har stilt liste til siste stortingsvalg, utvides til også å gjelde kommune- og fylkespartier. Komiteen støtter departementets forslag om at det er behov for et forenklet system for de aller minste partilagene, for inntekter under 10 000 kroner. Komiteen støtter departementet i at innberetningen skal gjelde både monetære og ikke-monetære bidrag. Komiteen mener prinsipielt sett at beløpsgrensen for offentliggjøring bør være så lav som praktisk mulig, slik at alle gaver til partiene offentliggjøres. Komiteen registrerer innstillingen til et samlet utvalg i NOU 24:25 og de høringsuttalelsene som er kommet, og slutter seg til departementets vurdering av beløpsgrenser.

Komiteen viser til at mange av høringsuttalelsene har tatt til orde for en særskilt innrapportering av inntekter før valg. Komiteen ser at det kan være praktiske utfordringer knyttet til et slikt forslag, men mener det er et viktig prinsipp at velgerne skal kunne vite hvem som har støttet de ulike partiene før de avgir stemme.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker på denne bakgrunn at det i valgår skal være en egen innrapportering av inntekter før valget og at disse så offentliggjøres innen 1. september.

Disse medlemmer ser at dette kan føre til at det spekuleres i å motta bidrag i etterkant av valget. Dersom dette skulle vise seg å bli et problem, mener disse medlemmer at det må vurderes å innføre en ordning der alle bidrag til partier i valgår må gis før den 15. august.

Komiteen viser til at flere av de politiske partiene fortløpende offentliggjør mottatte gaver og bidrag. Komiteen vil derfor oppfordre alle de politiske partier til å innføre fortløpende offentliggjøring, for å unngå eventuelle uheldige spekulasjoner om gaver og bidrag.

Komiteens medlemmerfra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er et viktig prinsipp at velgerne får vite hvem som har gitt partiene økonomisk støtte, og spesielt til de respektive partiers valgkamp. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det innføres en utvidet plikt til å offentliggjøre partienes inntekter 1. september i valgår."

Modeller for administrasjon i tilknytning til finansieringen av politiske partier og folkevalgte grupper og offentliggjøring av regnskaper

Komiteen støtter departementets forslag om at de enkelte partilag pålegges å innrapportere sine inntektsregnskaper direkte til Statistisk sentralbyrå (SSB), og at SSB skal sammenstille regnskapene og gjøre dem tilgjengelige på en egen åpen nettside for ordningen.

Komiteen støtter opprettelsen av en nemnd som skal foreta den nødvendige skjønnsutøvelse og tolkninger, samt behandle klager med bindende virkning.