Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

12. Tilpasninger i rederiskatteordningen som følge av ESA`s reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportvirksomhet

Departementet foreslår enkelte endringer i det særskilte skattesystemet for rederiselskaper, jf. skatteloven §§ 8-10 til 8-20. Endringsforslagene har sin bakgrunn i at ESA, EFTAs overvåkningsorgan, har revidert sine retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen. ESA har gitt medlemslandene frist til å endre sine støtteordninger i tråd med de nye retningslinjene innen 30. juni 2005.

Retningslinjene angir hvilke parametere som ESA vil benytte ved vurderingen av om statsstøtte til sjøtransportnæringen er i overensstemmelse med EØS-avtalen artikkel 61. Dersom en medlemsstat ikke følger opp de reviderte retningslinjene, kan ESA tvinge igjennom nødvendige endringer via EFTA-domstolen. Resultatet kan da bli at ulovlig statsstøtte må tilbakebetales fra de selskapene som har mottatt slik støtte. På denne bakgrunn er det viktig at den norske ordningen endres i tråd med de reviderte retningslinjene.

Ettersom det norske rederiskattesystemet nå skal gjennomgås av Rederiskatteutvalget, bør det etter departementets vurdering i hovedsak kun gjennomføres endringer som sikrer at den norske ordningen er i overensstemmelse med retningslinjene.

Et hovedhensyn bak ESAs statsstøtteretningslinjer for sjøtransportsektoren er å fremme EØS-flåtens konkurranseevne på verdensmarkedet. Et skattetiltak skal derfor etter retningslinjene i hovedregelen bare omfatte EØS-registrert tonnasje. Retningslinjene gir imidlertid anvisning på at også flaggnøytrale støtteordninger kan godkjennes under visse forutsetninger. Retningslinjene oppstiller for det første krav om at støttetiltaket må gjelde hele flåten som drives av et rederi som er hjemmehørende og selskapsskattepliktig i et EØS-land. Det er en forutsetning at det kan påvises at administrasjonen av alle berørte fartøyer faktisk utføres fra den aktuelle statens område, og at aktivitetene bidrar vesentlig til den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen i EØS-området, se retningslinjene punkt 24A.3.1 syvende avsnitt.

Retningslinjene oppstiller videre krav om at selskap innenfor støtteordningen må opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje fra og med vedtagelsen av de nye retningslinjene. Dette gjelder bl.a. likevel ikke dersom selskapet har minst 60 pst. EØS-registrert tonnasje. Dersom selskapet/konsernet ikke oppfyller flaggkravet, må skip eller skipene som medfører at andelen EØS-registrert tonnasje blir for lav underlegges ordinær beskatning.

Den gjeldende norske rederiskatteordningen er flaggnøytral, dvs. at den gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvor de aktuelle selskapene har registrert sine skip.

Etter departementets oppfatning er det mest hensiktsmessig at måletidspunktet settes til tidspunktet for ikrafttredelse av de nye flaggkravsreglene, dvs. 1. juli 2005. Departementet foreslår derfor at selskapene må opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje per 1. juli 2005 fra og med denne datoen. Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende ledd første punktum.

Retningslinjene angir ikke hvilke regler som skal gjelde for selskaper som trer inn i tonnasjeskatteordningen etter 1. juli 2005. Departementet antar at det i slike tilfeller vil være hensiktsmessig å sette måletidspunktet til tidspunktet for inntreden i rederiskatteordningen. Etter skatteloven § 8-14 første ledd må selskaper som trer inn i ordningen oppfylle vilkårene for tonnasjebeskatning gjennom hele inntektsåret. Måletidspunktet vil i slike tilfeller være 1. januar i inntredelsesåret. Nystiftede selskaper kan imidlertid tre inn i ordningen fra og med stiftelsesåret, selv om selskapet stiftes senere i året. I slike tilfeller vil måletidspunktet være stiftelsestidspunktet. Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende ledd annet punktum.

Departementet legger til grunn at selskapets andel EØS-registrert tonnasje skal beregnes ut fra selskapets samlede flåte målt i nettotonnasje, dvs. nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer. Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende ledd tredje punktum.

Departementet foreslår at det innføres en regel om at selskapene kan redusere andelen EØS-registrert tonnasje så lenge denne andelen minst utgjør 60 pst. av selskapets totale flåte. Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende ledd fjerde punktum.

Departementet har kommet til at det i tillegg bør innføres et unntak fra kravet om at selskapene må opprettholde eller øke andelen EØS-registrert tonnasje i tilfeller der den samlede andelen EØS-registrert tonnasje for selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen er opprettholdt eller har økt i løpet av det foregående inntektsår.

EU-kommisjonens og ESAs retningslinjer er noe ulikt utformet når det gjelder unntaket fra flaggkravet på selskapsnivå i tilfeller der den samlede EØS-registrerte flåte i vedkommende land er opprettholdt eller økt over en nærmere bestemt periode. Det bør kunne forventes at ESA vil godkjenne at Norge innfører en ordning som i Storbritannia eller Danmark, der en økning eller opprettholdelse av den samlede EØS-registrerte flåte over ett eller eventuelt tre år, medfører at flaggkravet ikke skal gjelde for det påfølgende inntektsåret. Departementet foreslår at det innføres en slik begrensning i flaggkravet også i den norske ordningen.

Den norske rederiskatteordningen har siden innføringen av ordningen i 1996 vært flaggnøytral. Ligningskontoret (Sentralskattekontoret for storbedrifter) har derfor ikke ved ligningen innhentet informasjon om flaggføringen på skip innenfor ordningen. Ligningskontoret vil først innhente slik informasjon for inntektsåret 2005. Dersom man velger en treårsperiode for måling av utviklingen i den EØS-registrerte flåten, vil ikke selskapene kunne nyte godt av et eventuelt unntak fra flaggkravet på selskapsnivå før i inntektsåret 2008. Etter departementets vurdering gir det en bedre løsning om man i stedet ser på utviklingen i den EØS-registrerte flåten i det foregående inntektsåret. Unntaket fra flaggkravet vil da kunne få virkning fra og med inntektsåret 2006.

Departementet antar at beregningstidspunktet for selskapenes samlede nettotonnasje innenfor den norske rederiskatteordningen med og uten EØS-flagg bør settes til 31. desember hvert år. Det vises til forslag § 8-11 nytt niende ledd første punktum slik bestemmelsen etter forslaget vil lyde fra og med inntektsåret 2006.

I de tilfellene hvor den samlede EØS-registrerte flåten innenfor ordningen er redusert i det foregående inntektsår, vil det gjelde et flaggkrav fra og med 1. januar i inneværende inntektsår. Ligningskontoret trenger imidlertid noe tid for å innhente informasjon om selskapenes nettotonnasje med og uten EØS-flagg per 31. desember i det foregående året. Først når ligningskontoret kunngjør opplysninger om flåteutviklingen, vet selskapene sikkert om det vil gjelde et flaggkrav for inneværende år.

For å unngå pliktig uttreden fra ordningen, må selskap i utgangspunktet rette brudd på vilkår for tonnasjebeskatning innen to måneder etter at bruddet oppsto, jf. skatteloven § 8-17 tredje ledd første punktum. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes forhold utenfor selskapets kontroll, anses imidlertid ikke selskapet å ha trådt ut av ordningen så lenge bruddet rettes innen to måneder etter at selskapet burde ha oppdaget bruddet, jf. § 8-17 tredje ledd annet punktum. Departementet legger til grunn at flåteutviklingen året før må anses som et forhold utenfor selskapets kontroll som nevnt i bestemmelsens tredje ledd annet punktum. En legger videre til grunn at dette skal innebære at tidsfristen for å rette opp brudd på flaggkravet begynner å løpe først fra det tidspunktet hvor ligningskontoret kunngjør om at det for innværende inntektsår vil gjelde et flaggkrav på selskapsnivå. Dette gjelder selv om selskapene på annet vis kan ha blitt kjent med flåteutviklingen.

Den foreslåtte begrensningen i flaggkravet forutsetter at selskapene i begynnelsen av hvert inntektsår innrapporterer til ligningskontoret om flaggføringen på sine skip per 31. desember i det foregående inntektsåret. Ordningen forutsetter også at ligningskontoret kunngjør opplysninger om flåteutviklingen på egnet måte. Departementet tar sikte på å utarbeide nærmere regler om dette i forskrift. Det vises til skatteloven § 8-20 og forslag til § 8-11 nytt niende ledd annet punktum, slik bestemmelsen etter forslaget vil lyde fra og med inntektsåret 2006.

Selskaper innenfor det norske rederiskatteordningen kan drive virksomhet ved utleie og drift av egne og innleide fartøy som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a og b, jf. skatteloven § 8-13 første ledd. Dette reiser spørsmål om flaggkravet bare skal gjelde for eid flåte eller om også innleid flåte skal medberegnes.

Departementet foreslår at flaggkravet bare skal gjelde for eid flåte. Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende ledd første punktum.

Departementet foreslår at reglene om konsolidering av selskaper ved beregningen av tonnasje med og uten EØS-flagg kun skal gjelde i de tilfeller der et selskap innenfor ordningen har bestemmende innflytelse over et underliggende selskap innenfor ordningen i henhold til konserndefinisjonen i regnskapsloven § 1-3. Dersom et selskap eier aksjer eller andeler i et underliggende selskap uten å ha bestemmende innflytelse etter regnskapsloven § 1-3, skal flaggkravet bedømmes isolert på eierselskapets hånd.

Dette bør etter departementets vurdering gjelde uansett om det underliggende selskapet er aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap.

Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende ledd femte punktum.

Det er departementet sin vurdering at brudd på flaggkravet bør behandles som brudd på andre vilkår for tonnasjebeskatning. Det betyr at selskapet må tre ut av ordningen dersom EØS-flaggandelen ikke økes til minimumsnivået før utløpet av fristregelen i skatteloven § 8-17 tredje ledd.

Av § 8-17 første ledd bokstav b framgår det at tonnasjebeskattet selskap må tre ut av ordningen fra og med det inntektsåret da vilkårene etter § 8-11 til § 8-13 brytes. De nye flaggkravsreglene i § 8-11 nye åttende og niende ledd vil være omfattet av § 8-17 første ledd bokstav b. Det er derfor ikke nødvendig med noen lovendring på dette punkt.

Selskap innenfor ordningen må som nevnt opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje per 1. juli 2005, eventuelt fra det tidspunktet hvor selskapet trer inn i ordningen. Dersom selskaper innenfor ordningen fusjonerer eller fisjonerer etter dette tidspunktet, oppstår det spørsmål om hva som skal anses som det enkelte selskaps andel EØS-registrert tonnasje per 1. juli 2005 (eventuelt på et senere måletidspunkt) etter omorganiseringen.

Ved fusjon av selskaper innenfor ordningen legger departementet til grunn at andelen EØS-registrert tonnasje på måletidspunktet i det fusjonerte selskapet skal beregnes på grunnlag av summen av henholdsvis EØS-registrert og ikke EØS-registrert tonnasje på måletidspunktet i overdragende og overtakende selskap.

Ved fisjon av selskap innenfor ordningen antar departementet at det må skje en fordeling av tonnasjeandelen på bakgrunn av fordelingen av tonnasje i fisjonen. Departementet vil vurdere dette nærmere.

Departementet vil gi nærmere regler om beregning av flaggandeler ved fusjon og fisjon i forskrift til skatteloven. Se forslag til § 8-11 nytt åttende ledd syvende punktum.

Medlemslandene har som nevnt fått frist til å endre sine støtteordninger til skipfartssektoren innen 30. juni 2005. Departementet foreslår derfor at kravene til EØS-registrering må være oppfylt fra og med 1. juli 2005.

Departementet foreslår videre at ligningsmyndighetene i januar 2006 innhenter informasjon om selskapenes flåte med og uten EØS-flagg per 31. desember 2005 og per 31. desember 2004. Unntaket fra flaggkravet der den samlede EØS-registrerte flåte innenfor ordningen er opprettholdt eller har økt, vil da kunne få anvendelse første gang for inntektsåret 2006.

Det vises til forslag til ikrafttredelsesregel.

De reviderte retningslinjenes definisjon av sjøtransportvirksomhet nødvendiggjør visse endringer i den norske rederiskatteordningen.

De reviderte statsstøtteretningslinjene innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.

Departementet vil vurdere nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene som må gjennomføres på grunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene med hensyn til definisjonen av sjøtransporttjenester og flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet. En legger opp til å fremme forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene på dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Det understrekes at forslaget vil måtte innebære at flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet ikke lenger skal være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Departementet tar sikte på å foreslå at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2006.

Departementet antar at det må legges til grunn at riggselskapene i alle tilfelle vil måtte belastes med ordinær selskapsskatt for perioden fra 1. juli til 31. desember 2005, dog slik at beskatningen utsettes gjennom beskatningsreglene ved uttreden i skatteloven § 8-17 annet ledd, eller eventuelt gjennom særlige overgangsregler som gis i forbindelse med endringen. Fordelen for selskapene ligger altså i at beskatningen for perioden 1. juli til 31. desember 2005 utsettes.

Departementet vil også peke på at en løsning som innebærer endring av skatteregimet midt i ett inntektsår, med ordinær beskatning i perioden fra 1. juli til 31. desember 2005, vil innebære store praktiske ulemper for skattyterne og skatteetaten.

På denne bakgrunn er det etter departementets oppfatning grunn til å anta at et ikrafttredelsestidspunkt som nevnt vil kunne godkjennes i henhold til EØS-avtalen.

Departementet vil ikke foreslå endringer i den norske rederiskattordningen når det gjelder hjelpefartøy.

Etter de reviderte retningslinjene kan taubåter bare motta støtte dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Taubåter kan bare omfattes av rederiskatteordningen dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av aktivitet som ellers kan defineres som sjøtransportvirksomhet etter retningslinjene. Havnetrafikk kan i denne sammenhengen ikke anses som sjøtransportvirksomhet. Det stilles også krav om at taubåter uten unntak må være registrert i en EØS-stat.

Når det gjelder taubåter som ikke benyttes i havnetrafikk i utlandet, foreslås det ingen endringer i rederiskatteordningen, med unntak for et forslag om at taubåter må være registrert i en EØS-stat.

En endring slik at taubåter kan omfattes av ordningen dersom havnetrafikk utgjør mindre enn 50 pst. av den totale aktiviteten som utøves vil ligge innenfor det ESAs retningslinjer gir anvisning på. Det vises imidlertid til at en i proposisjonen i hovedsak ikke vil fremme forslag til endringer i den norske rederiskatteordningen ut over det som er nødvendig på bakgrunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene.

En vil vurdere om det er hensiktsmessig å foreslå endringer når det gjelder taubåter som til dels brukes i havnetrafikk i forbindelse med oppfølgingen av Rederiskatteutvalgets innstilling, som skal avgis innen 1. desember 2005.

Når det gjelder taubåter som benyttes i utenlandsk havnetrafikk kan disse som omfattes av den någjeldende rederiskatteordningen. Departementet foreslår at slike fartøy ikke lenger skal kunne inngå i den norske rederiskatteordningen. Dette forslaget kan gjennomføres ved en endring i skattelovforskriften § 8-11.

Departementets foreslår videre, i samsvar med de reviderte statsstøtteretningslinjene, at taubåter som skal være omfattet av rederiskatteordningen må være registrert i en EØS-stat. Det vises til forslag til skatteloven § 8-11 nytt åttende ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med 1. juli 2005. Kravet om registrering i en EØS-stat vil gjelde alle typer taubåter, herunder taubåter som brukes som hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet.

Etter de reviderte statsstøtteretningslinjene kan frakt av utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet bare motta støtte dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Fartøy som driver slik virksomhet kan bare omfattes av rederiskatteordningen dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av frakt til havs. Inntekter fra aktivitet som ikke er frakt til havs må i så fall beskattes etter ordinære skatteregler. Retningslinjene stiller også krav om at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være registrert i en EØS-stat.

Departementet foreslår at det innføres et krav om at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være registrert i en EØS-stat for å kunne anses som en lovlig eiendel innenfor den norske rederiskatteordningen, se forslag til skatteloven § 8-11 nytt åttende ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med 1. juli 2005. For øvrig foreslås ingen endringer i ordningen vedrørende slike fartøy.

Som nevnt ovenfor åpner de reviderte statsstøtteretningslinjene for at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet kan være omfattet av rederiskatteordningen dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av frakt til havs, og inntekter fra aktivitet som ikke er frakt til havs beskattes etter de ordinære skattereglene. Departementet vil imidlertid ikke foreslå en slik løsning. Et skille mellom ordinært beskattet og tonnasjebeskattet skipsfartsvirksomhet innenfor ordningen vil bryte med dagens rederiskattesystem. Det vises til det som er sagt ovenfor om at en i denne proposisjonen i hovedsak ikke vil fremme forslag til endringer i den norske rederiskatteordningen ut over det som er nødvendig på bakgrunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene.

Uttrykket "andre hjelpefartøy" ble i skatteloven 1911 § 51 A-4 nr. 3 annet punktum ved en inkurie endret til "andre fartøy" ved vedtagelsen av ny skattelov i 1999, se § 8-13 tredje ledd annet punktum. Departementet foreslår at § 8-13 tredje ledd annet punktum endres slik at det på ny framgår uttrykkelig av bestemmelsen at den omfatter "andre hjelpefartøy". Endringen foreslås å tre i kraft straks.

Departementet foreslår ovenfor at selskapene ikke trenger å opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje, så lenge den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor den norske rederiskatteordningen er opprettholdt eller økt i det foregående inntektsåret. Regelen innebærer at selskapene i begynnelsen av hvert inntektsår må gi opplysninger til ligningsmyndighetene om selskapenes nettotonnasje med og uten EØS-flagg per 31. desember året før. Ligningsmyndighetene må så beregne utviklingen i den EØS-registrerte flåten, og deretter kunngjøre om det vil gjelde et flaggkrav på selskapsnivå for dette året. Ordningen antas til en viss grad å øke den administrative belastningen for ligningsmyndighetene.

Øvrige forslag antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

Forslagene til endringer i regelverket som omtales i dette kapitlet antas ikke å ha provenymessige konsekvenser av betydning.

De provenymessige konsekvensene som følge av at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen vil blant annet avhenge av eventuelle overgangsregler som vedtas i denne forbindelse. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med det forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene med hensyn til flyttbare innretninger som en legger opp til å fremme i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nytt åttende og niende ledd i skatteloven § 8-11.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringen av skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelser.

Komiteen viser til at det norske rederiskattesystemet skal gjennomgås av Rederiskatteutvalget, og er enig med Regjeringen at det nå i hovedsak bør gjennomføres endringer som sikrer at den norske ordningen er i overensstemmelse med ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen.

Komiteen viser til at de reviderte retningslinjene innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.

Komiteen viser videre til at medlemslandene har fått frist til å endre sine støtteordninger innen 30. juni 2005.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at endringen skal tre i kraft først fra inntektsåret 2006, slik at selskapene får noe tid til å tilpasse seg endringen.

Komiteen viser til at Finansdepartementet vil vurdere nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene som må gjennomføres på grunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene.

Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler, og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår og konkurransemuligheter vektlegges. Det er viktig at kompetansen og arbeidsplassene knyttet til de norske riggselskapene får mulighet til å bli i Norge og videreutvikles her.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremme forslag til overgangsreg­ler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er uheldig at behovet for overgangsregler ikke nå er klarlagt, like før endringene skal tre i kraft

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet har vurdert hvorvidt virksomhet knyttet til taubåter kvalifiserer for beskatning innenfor den særskilte rederiskatteordningen. I redegjørelsen for gjeldende rettstilstand legger departementet til grunn at taubåter som delvis benyttes i havnetrafikk ikke kan anses som skip i fart i henhold til skatteloven § 8-11 første ledd bokstav a, og at taubåter med slik virksomhet derved ikke kvalifiserer for beskatning innenfor rederiskatteordningen. Departementet gir uttrykk for samme rettsoppfatning i høringsnotatet av 11. mars 2005.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Rederienes Landsforening (RLF) i høringsbrev av 27. april 2005 til Finansdepartementet anfører at departementets forståelse av gjeldende rett ikke kan være riktig, idet taubåter kan anses som skip i fart og beskattes innenfor rederiskatteordningen selv om de delvis benyttes i havnebasert virksomhet. Til støtte for sitt syn viser RLF blant annet til uttalelser i lovforarbeidene til rederiskatteordningen, samt til at en slik forståelse av begrepet skip i fart er lagt til grunn i regelverkene om sjømannsfradrag og refusjonsordningen for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk. Videre påpekes det at den norske rederiskatteordningen med Finansdepartementets forståelse vil ha en til dels mye snevrere støtteordning enn det som er tillatt etter ESAs retningslinjer for støtte til sjøtransportsektoren. Synspunktene til RLF fremkommer ikke av Ot.prp. nr. 92 (2004-2005).

Disse medlemmer har merket seg uenigheten mellom rederinæringen og Finansdepartementet om forståelsen av begrepet "skip i fart" i forhold til hvorvidt taubåter som delvis benyttes i havnetrafikk kvalifiserer for beskatning innenfor rederiskatteordningen. Disse medlemmer finner at RLFs redegjørelse for rettskildesituasjonen virker troverdig, men tar ikke her nærmere stilling til hva som er den korrekte lovforståelse. Det er imidlertid grunn til å understreke betydningen av at det ikke må skje en uberettiget svekking av rammebetingelsene for norsk skipsfartsvirksomhet ved at ligningsmyndighetene legger en usikker lovforståelse til grunn.

Disse medlemmer mener under enhver omstendighet at RLFs fortolkning av regelverket har gode grunner for seg og at Rederiskatteutvalget bør se nærmere på problemstillingen i sitt arbeide med gjennomgang av rederiskattesystemet. Muligheten til å kunne møte den økende internasjonale konkurranse tilsier at den norske rederiskatteordningen ikke bør tilby dårligere rammebetingelser enn det som følger av andre europeiske tonnasjeskattesystemer som er utformet på bakgrunn av EU-kommisjonens retningslinjer for støtte til sjøtransportsektoren. For å fjerne all tvil om at taubåter kvalifiserer for særskilt beskatning selv om de har noe havnebasert virksomhet, mener disse medlemmer at Rederiskatteutvalget bør vurdere denne problemstillingen nærmere slik at det eventuelt senere kan inntas en presisering om dette i skatteloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at ESAs revisjon for statsstøtte til sjøtransportsektoren innebærer at flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet, slik som rigger, produksjonsskip mv., ikke lenger kan omfattes av det norske tonnasjeskattesystemet. Disse medlemmer konstaterer at deltagelsen i tonnasjeskattesystemet har gitt riggnæringen rammevilkår som har gjort det mulig å konkurrere med asiatiske, europeiske og amerikanske selskaper og at Norge er ett av få europeiske land som har en egen riggnæring av betydning.

Disse medlemmer viser til at dersom det ikke vedtas regler utover innstrammingen i selve tonnasjeskattesystemet vil denne næringen stå overfor en dobbel skattebelastning. For det første skattebelastningen ved å gå ut av systemet, og deretter et varig økt skattenivå.

Disse medlemmer ønsker å hindre mest mulig av denne skatteskjerpelsen for de norske riggselskapene. Riggselskapene er en viktig del av det maritime petroleumsmiljøet som er en viktig forutsetning for norsk kontinentalsokkels samlede konkurransekraft, i form av kompetanse- og teknologiutvikling. Norsk sokkels konkurransekraft er under kontinuerlig utfordring, og et sterkt industrielt miljø er en forutsetning for å møte denne utfordringen.

I tillegg til det varig økte kostnadsnivået som en ordinær beskatning medfører for riggselskapene, vil en overgang til det ordinære skattesystemet etter gjeldende regler innebære en inndragning av en vesentlig del av selskapenes egenkapital. Disse medlemmer antar at en slik inndragning av egenkapital vil ha svært uheldige følger for selskapenes finansierings- og utviklingsmuligheter over tid.

Disse medlemmer viser også til Olje- og energidepartementets vurderinger, når departementet i sin høringsuttalelse til Finansdepartementets høringsnotat påpeker at:

"I årene som kommer kan mangel på borerigger bli en begrensende faktor for aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel, ikke minst for antallet letebrønner som vil bli boret. Av denne grunn er det viktig at endringene i rederiskatteordningen ikke innebærer en for sterk likviditetsmessig belastning som igjen kan svekke rederienes muligheter til investeringer i nye rigger. Olje- og energidepartementet ber derfor Finansdepartementet vurdere om det bør etableres overgangsordninger som ivaretar dette hensynet."

Disse medlemmer vil påpeke at revisjonen av statstøtteretningslinjene medfører en ufrivillig overgang til ordinær beskatning for selskaper som har forholdt seg lojalt til gjeldende regelverk. I den nåværende situasjon er det endringer i EUs rammeregelverk, og ikke selskapenes eget valg eller brudd på reglene, som medfører overgang til ordinær beskatning.

Den svært krevende situasjonen riggselskapene uforskyldt nå befinner seg i må etter disse medlemmers syn løses ved en avdemping av skattetrykket og en utsettelse av skattebetalingen. Selskaper som har forholdt seg lojalt til et system basert på prinsippet om utsatt beskatning må gjennom overgangsregler sikres en skatteprofil som ikke virker ødeleggende.

Regjeringen viser i proposisjonen til at den trenger mer tid for å vurdere behovet for overgangsregler for de berørte selskaper, og varsler at en vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer finner dette overraskende, da Regjeringen har hatt god tid til å vurdere de reviderte statsstøtteretningslinjenes betydning for innretningene på det norske tonnasjeskattesystemet. EU-kommisjonen har i flere år arbeidet med revisjonen av de felles retningslinjene, og ESA vedtok retningslinjene allerede 31. mars 2004.

Riggselskapene er påført en ødeleggende usikkerhet knyttet til sin finansielle styrke. Behovet for en klargjøring av overgangsregler har blitt presserende da tidspunktet for ekskludering fra tonnasjeskattesystemet ligger kun syv måneder frem i tid. Disse medlemmer frykter at denne usikkerheten frem til vedtagelsen av statsbudsjettet i november, vil skape store problemer for selskapene fordi en overgang til ordinær beskatning vil kreve betydelige omorganiseringer og omstrukturering av virksomheten.

Disse medlemmer understreker også behovet for at det foretas tilpasninger i det ordinære skattesystemet gjennom en oppmyking av NOKUS-regelverket og en økning i avskrivningssatsene, slik at offshoreentreprenørenes konkurransedyktighet blir ivaretatt innenfor det ordinære skattesystemet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen fremmer forslag til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Disse medlemmer viser til at næringen har fremmet forslag til overgangsordning for selskaper som må tre ut av tonnasjeskatteordningen som følge av at de har eierinteresse i flyttbare petroleumsinnretninger. Forslaget innebærer at 60 pst. av gevinst ved slik uttreden føres direkte mot egenkapitalen uten inntektsføring. De resterende 40 pst. av gevinsten føres på en separat gevinst- og tapskonto som inntektsføres med 5 pst. Forslaget er basert på de prinsipper som ble lagt til grunn for behandling av skattekreditter i overgangsreglene til skattereformen 1992. Disse medlemmer mener at dette er en rimelig og fornuftig overgangsløsning. Disse medlemmer mener at hensynet til forutberegnelighet for næringen tilsier at nødvendige lovendringer, herunder overgangsordning må vedtas på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Forrige kapittelNeste kapittel