Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen om lov om endringer i straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll).

Om det bør innføres en prøveordning med narkotikaprogram

Komiteen vil vise til at over 60 pst. av de innsatte i norske fengsler har rusproblemer. Videre soner om lag en tredel av alle innsatte en dom for narkotikarelatert kriminalitet. I disse gruppene er tilbakefallsprosenten høy.

Komiteen vil peke på at for de fleste i denne gruppen er det en sammenheng mellom rusavhengigheten og deres kriminalitet. Skal en lykkes i å forebygge nye kriminelle handlinger, må man gjøre noe med denne gruppens rusavhengighet.

Komiteen vil vise til at retten i dag har flere alternativer når den skal fastsette straffereaksjon ved narkotikarelatert kriminalitet. Den straffbare handlingen er utgangspunktet ved fastsettelse av straffen, men også den domfeltes rehabilitering skal vektlegges. Kriminalomsorgen har en rekke tiltak der målsettingen er å motivere og hjelpe den innsatte med hans/hennes rusmisbruk under straffegjennomføringen.

Komiteen mener at det i tillegg til behovet for å utvide det eksisterende tilbud innenfor kriminalomsorgen er nødvendig å prøve ut nye tiltak for å hjelpe kriminelle rusmisbrukere. Komiteen er derfor positiv til en prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll. Dette kan bidra til å styrke innsatsen overfor tunge rusmisbrukere som ønsker å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk og som har et stort behov for hjelp og behandling.

Komiteen mener prøveordningen vil bidra til å prøve ut nye tverrfaglige samarbeidsformer som både friomsorgen og rusomsorgen kan dra nytte av i sitt fremtidige arbeid med rehabilitering av innsatte.

Etter komiteens syn er det viktig at den domfelte etter gjennomført program får videre oppfølging i forhold til hjelpeapparatet med bolig, arbeid, helsetilbud og sosialt nettverk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kriminalomsorgens budsjetter har blitt økt i perioden 2001 til 2005. Dette har blant annet bidratt til at flere har fått mulighet til såkalt § 12-soning. Flertallet mener imidlertid at det fortsatt er behov for økte ressurser til kriminalomsorgen.

Flertallet mener videre at DN-teamet bør være bredt faglig sammensatt, og vil derfor at en representant fra politiet skal utgjøre en del av teamet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Kriminalomsorgens tilbud vedrørende tiltak der målsettingen er å motivere og hjelpe den innsatte med sitt rusmisbruk under straffegjennomføringen, er svært begrenset og mangelfullt på grunn av knappe ressurser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er dilemmaer knyttet til innføringen av DN, så som frivillighetsaspektet og om det nå vil "lønne seg" å begå kriminalitet, fordi man kan komme foran i behandlingskøen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å sørge for gode behandlingstilbud også for dem som ikke straffeforfølges. Videre må muligheten for paragraf 12-soning styrkes vesentlig. Det må være et mål at alle som ønsker behandling, raskt får tilbud om dette. Dette medlem mener at departementet burde ha tatt initiativ til å etablere Stifinnerkonseptet flere steder, og at også kvinner burde få mulighet til å sone under slike vilkår.

Programinnhold

Komiteen er enig i at programinnholdet må tilpasses den enkelte deltaker som omhandler både kriminalitetsforebygging, rusmestring og mestring av dagliglivets utfordringer.

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene mener at arbeidsgruppen har basert for mye på poliklinisk behandling overfor en gruppe med tungt misbruk og store hjelpebehov. Komiteen forutsetter at man i vurderingen av den enkelte gir det tilbudet som er nødvendig for best å lykkes i rehabiliteringen og at dette ikke avgjøres ut fra manglende kapasitet og ressurser. Komiteen antar at for mange vil det i oppstarten av programmet være helt nødvendig med institusjonsplass.

Komiteen vil påpeke at det også er viktig at familiene og andre pårørende trekkes inn i rehabiliteringsarbeidet i den grad dette er hensiktsmessig som ledd i behandlingen og ønskelig fra deltakerens side. Komiteen vil dessuten påpeke at ruskompetansen i frivillig sektor vil kunne være et nyttig supplement i arbeidet med å etablere gode tiltak i ND-programmet.

Målgruppe

Komiteen er enig i Regjeringens forslag om at det må legges opp til stor fleksibilitet i forhold til hvem som kan delta i prosjektet. Dette gjelder både med hensyn til type rusmiddelmisbruk, psykiske lidelser, alder og type lovbrudd. Samtidig er komiteen også enig i at det er nødvendig med restriktiv praksis for personer som har utøvd vold, spesielt vold i nære relasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti åpner for å konvertere ubetingede dommer til betinget dom med narkotikaprogram. Flertallet mener at dersom det er meningen at en slik omgjøringsadgang skal tilligge forvaltningen/kriminalomsorgen, så reiser det en rekke prinsipielle problemstillinger bl.a. ut fra et maktfordelingsprinsipp.

Flertallet vil fremheve at narkotikaprogrammet med domstolskontroll i denne omgang blir lovfestet som en prøveordning. I prøveperioden vil alle sider av denne straffereaksjonen bli vurdert. Det vil i denne sammenheng også være naturlig å vurdere behovet for å omgjøre ubetinget fengsel til betinget dom med narkotikaprogram, og behovet for å lovfeste dette som et vilkår ved prøveløslatelse. Flertallet ber departementet på egnet måte melde tilbake til Stortinget om hvordan man konkluderer i forhold til nevnte problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dersom kriminalomsorgen vurderer den innsatte som egnet til deltakelse i et narkotikaprogram etter at noe av straffen er sonet, mener disse medlemmer det er viktig å ikke automatisk utelukke denne gruppen. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere muligheten for å konvertere ubetinget dom til betinget dom med narkotikaprogram med domstolskontroll.

Rettssikkerhetsspørsmål

Komiteen er enig i at det i utgangspunktet må legges til grunn for deltakelse at domfelte har gitt sitt samtykke til å delta i programmet. Men samtidig ligger det et sterkt element av tvang fordi alternativet er ubetinget fengsel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å lempe på samtykkekravet i situasjoner hvor siktede ikke erkjenner straffeskyld. Flertallet viser til at narkotikaprogram med domstolskontroll vil være krevende for den enkelte. Det er derfor etter flertallets oppfatning nødvendig å oppstille samtykke som et ubetinget krav for deltakelse i programmet. En person som ikke ønsker å samtykke til deltakelse, vil etter flertallets mening neppe være tilstrekkelig motivert til å gjennomføre et så inngripende program.

Flertallet viser til at forsvarerens rolle er viktig siden narkotikaprogrammet er et inngripende program. En representant fra forsvarergruppen skal delta i forprosjektene lokalt for å bidra til å utvikle bedre rutiner for samarbeidet med de øvrige aktørene i programmet og vedkommende vil også kunne gi kolleger informasjon om ordningen. Det er etter flertallets mening viktig at forsvarsadvokatene kjenner godt til ordningen, slik at de kan gi råd til sine klienter om samtykke til deltakelse. Flertallet ber departementet vurdere behovet for å utvide adgangen til å få oppnevnt forsvarer i forbindelse med gjennomføringen av prøveprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil samtidig peke på at i tilfeller der en tiltalt nekter skyld, vil det kunne være vanskelig å oppnå et samtykke til deltakelse i narkotikaprogrammet. I slike tilfeller ber disse medlemmer Regjeringen vurdere om det likevel kan avsies dom om narkotikaprogram.

Disse medlemmer vil understreke at narkotikaprogram med domstolskontroll er et inngripende tiltak for deltakerne hvor det er viktig at rettsikkerheten er god. I forkant av denne avgjørelsen er det viktig at den siktede kan rådføre seg med sin forsvarer. For eventuelle deltakere som ikke har krav på forsvarer etter straffeprosessloven §§ 96-99 mener disse medlemmer det er viktig at disse får oppnevnt forsvarer for å kunne ivareta deres rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte.

Roller, ansvar og oppgaver

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen tydelig markerer domstolenes uavhengighet i forhold til forvaltningen og støtter forslaget om at dommerrollen i den norske prøveordningen med narkotikaprogram er annerledes enn den som er valgt internasjonalt.

Komiteen vil vise til at dommeren skal få straffesaken til behandling etter de alminnelige reglene om saksfordeling, og fastsetter eventuelt narkotikaprogram som vilkår i den betingede dommen. Dommeren skal ikke delta i teamet og teamets oppfølging av den domfelte. Men det er meningen at domstolen på begjæring fra kriminalomsorgen tar del i gjennomføringen av programmet når det er behov for rettens avgjørelse etter straffeloven § 54 nr. 1 og 2.

Komiteen vil understreke at domstolens rolle ved å følge opp den domfelte er det vesentlige skillet mellom narkotikaprogrammet og ordinær behandling og rehabiliteringsopplegg for rusmiddelmisbrukere. Særegent vil det også være at en endring av vilkår forutsettes i løpet av programmet og at dette skjer i rettsmøter etter begjæring fra kriminalomsorgen.

Komiteen er av den oppfatning at domstolenes sterke engasjement vil virke mer forpliktende både på deltakerne og forvaltningssamarbeidet.

Evaluering

Komiteen ser det som svært viktig at prosjektet blir grundig evaluert i prøveperioden slik at det klart kan tas stilling til om det er aktuelt å videreføre prosjektet etter prøveperioden. Komiteen er tilfreds med at det legges opp til en forskningsbasert evaluering med både prosess- og resultatevaluering.

Komiteen mener at prosessevalueringen må legges opp på en slik måte at den ikke virker forstyrrende på arbeidet, og slik at den ikke virker negativt på tillitsforholdet mellom ND-teamet og brukerne.