Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe G. Fossum, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til at eiendomsretter, som er sikret og kan omsettes, har stor økonomisk og sosial betydning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er en nær sammenheng mellom privat eiendomsrett og økonomisk utvikling. Et fellestrekk ved alle utviklede land med god økonomi er at store deler av folket har sikre rettigheter til fast eiendom. Evnen til å etablere formelle eiendomsretter gir grunnlag for å reise kapital gjennom å låne i fast eiendom, og dette er fundamentet for en vellykket, markedsbasert økonomi. I mange utviklings- og overgangsland er det jevnt over bare et privilegert mindretall som har tilgang til slike tjenester.

Flertallet understreker den viktige rollen et trygt og effektivt eiendomsmarked har spilt og fremdeles spiller for velstandsutviklingen i Norge. Klart definerte eiendomsretter er en forutsetning for et vel fungerende eiendomsmarked.

Lovarbeidet

Komiteen registrerer at det er krav til nye tjenester i forbindelse med eiendomsregistrering, nye typer eiendommer og del av eiendom som fordrer en oppdatering av lovverket.

Komiteen har merket seg at et offentlig utvalg har gjennomgått lovverket for eiendomsregistrering i Norge, og kommet med en innstilling med anbefalinger til en ny lov om eiendomsregistrering. Komiteen registrerer at Regjeringen i tråd med utvalgets innstilling mener at det er mest hensiktsmessig å utarbeide en helt ny lov om eiendomsregistrering fremfor å revidere delingsloven, og slutter seg til dette.

Komiteen har merket seg det arbeidet som har vært gjort med en revidering av signalloven. Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår at den reviderte signalloven ikke lenger skal være en egen lov, men legges inn i ny lov om eiendomsregistrering. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringen har vurdert om bestemmelsene for eiendomsregistrering skal legges inn i plan- og bygningsloven, eller være en egen lov. Komiteen registrerer at Regjeringen har funnet det formålstjenlig at det bør være en egen lov. Komiteen er enig i at det er hensiktsmessig med en egen lov på dette viktige området. Dette bekreftes også ved den utvikling en ser på dette felt internasjonalt.

Matrikkelen

Komiteen har merket seg at det i det foreslåtte lovutkastet opprettes et helt nytt nasjonalt, ensartet eiendomsregister (matrikkel), og slutter seg til dette. Komiteen peker på at matrikkelen er grunnstenen i systemet. Matrikkelen skal bygge på gjeldende grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB-registeret). I tillegg skal matrikkelen omfatte et elektronisk kart som viser plassering, størrelse og form på den enkelte eiendom.

Komiteen har merket seg arbeidet med å etablere et moderne EDB-basert eiendomsregister. GAB-registeret ble vedtatt opprettet i 1978, og inneholdt ved utgangen av 2004 2,8 millioner grunneiendommer, festetomter og eierseksjoner; 3,7 millioner bygninger og 1,3 millioner gateadresser. For å effektivisere og sikre de data som legges inn er en avhengig av gode eiendomskart.

Komiteen har videre merket seg at Statens kartverk sammen med kommunene har startet arbeidet med å kombinere kommunenes eiendomskart med data i økonomiske kartverk for å lage et sammenhengende digitalt eiendomskartverk (DEK), og hadde ved utgangen av 2004 registret ca. 84 pst. av grunneiendommene i DEK.

Komiteen har merket seg at kvaliteten på GAB på grunn av sviktende oppdatering av data i dag ikke er tilfredsstillende sett i relasjon til de økte krav som stilles i forbindelse med eiendomsoverdragelser etc. I det foreslåtte lovutkastet vil matrikkelfører være pålagt å holde matrikkelen løpende oppdatert.

Samspill med tinglysingsregisteret

Komiteen har merket seg samspillet mellom matrikkelen og tingslysingsregisteret (grunnboken) som sammen skal utfylle hverandre. Til sammen vil grunnboken og matrikkelen danne hovedlinjene i et nasjonalt system for eiendomsinformasjon.

Komiteen legger vekt på funksjonsdelingen mellom grunnboken og matrikkelen. Grunnboken skal primært inneholde opplysninger som får rettsvern gjennom tinglysing, mens matrikkelen skal ha informasjon om fysiske forhold og andre opplysninger som bør registreres og være tilgjengelig i et register, og som det ikke er mulig eller nødvendig å tinglyse.

Komiteen mener at offentlige pålegg som gjelder bruk av grunn og bygninger skal registreres i matrikkelen. Matrikkelen skal ikke ha samme rettslige status som grunnboken. Til sammen vil matrikkelen og grunnboken gi en sikkerhet for rett eier, og at eiendommen har den størrelse som er forespeilet.

Skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen, i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår å skille offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. I dag står kommunen etter delingsloven for alle sider ved eiendomsregistreringen. Tjenestedelen består først og fremst av oppmålingsforretningen som omfatter merking og oppmåling av grenser mv. frem til krav om matrikkelføring. Tjenestedelen vil ikke omfatte noe element av beslutning. Alle element av offentlig myndighet, slik som føring av matrikkelen, skal fortsatt ligge i kommunen som offentlig myndighet. Flertallet slutter seg til denne delingen.

Flertallet peker på de klare fordelene ved den klare grenseoppgangen i lovforslaget mellom styresmakt og tjenesteleverandør. Det gir etter flertallets mening en bedre arbeidsdeling mellom kommuneforvaltningen og privat sektor.

Flertallet mener at siden tjenesteproduksjonen ikke innebærer noen form for offentlig beslutning, kan denne hensiktsmessig utføres av private. Det ligger godt til rette for å organisere oppmåling som egne arbeidsfelt for private foretak.

Samtidig understreker flertallet de ulike forholdene rundt om i landet, særlig når det gjelder kommunestørrelse. Flertallet merker seg derfor at Regjeringen foreslår at kommunene selv kan velge organisering av arbeidet med tjenestedelen av eiendomsregistreringen, men at privat tjenesteyting foreslås som lovteknisk hovedløsning, og slutter seg til dette. Det er etter flertallets mening grunn til å tro at de fleste kommuner ønsker å åpne for privat tjenesteyting og fritt landmålervalg.

Flertallet understreker at det er viktig med forutsigbarhet for virksomheter som skal levere oppmålingstjenesten når kommunen diskuterer organisering av tjenestedelen av eiendomsregistreringen.

Etablering av private oppmålingsforetak kan gi en nyttig konsulentbransje som gir partene i eiendomsspørsmål effektiv hjelp i mange spørsmål i forbindelse med eiendomsdeling og andre forhold rundt fast eiendom.

Flertallet har merket seg at departementet vil sikre krav til kompetanse i oppmålingsforetak gjennom en ordning med godkjente landmålerforetak etter mønster av den sentrale godkjenningsordningen i plan- og bygningsloven, og mener at både privat og kommunal oppmålingsforretning må underlegges de samme kompetansekrav.

Flertallet mener at kompetansekrav til tjenesteleverandøren (landmålerforetaket) gjør det mulig å løse nye og mer kompliserte oppgaver innen oppmåling, slik som å klarlegge og dokumentere rettsforhold og registrere med kompliserte eiendomsforhold. Flertallet antar, i likhet med utvalget, at krav til kompetanse i tjenesteleddet vil heve kvaliteten på kartverk og register på sikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter i hovedsak Regjeringens forslag til ny lov, men er imot forslaget om skille mellom offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer mener eiendomsgrenser ikke bør oppmåles etter anbudsprinsippet, og mener at Regjeringens forslag til organisering i realiteten er et ønske om privatisering. Eiendomsgrenser er i en særstilling ved å være både privat eiendom og offentlig infrastruktur, samtidig som det aldri er bare en part til en eiendomsgrense. Disse medlemmer mener derfor eiendomsgrenser ikke egner seg for anbudsprinsippet, der en av partene til en ny grense leier inn landmåleren som skal skape den.

Anbud på eiendomsmålinger vil etter disse medlemmers mening heller ikke gi bedre kvalitet eller billigere tjenester. Slik loven nå fremmes fra Regjeringens side, vil retten og plikten til at eiendomsmålinger utføres som hovedregel flyttes bort fra kommunene og over til en anbudsrunde mellom hver enkelt privatperson som trenger en grense oppmålt og tilbydere av landmålingstjenester.

Disse medlemmer peker på at den kommunale oppmålingsbransjen er et marginalt fagområde, og når det har oppstått kapasitetsproblemer tidligere har kommunene leid inn private landmålere til å avhjelpe køen. Dette er etter disse medlemmers mening tilstrekkelig.

De kartfaglige miljøene i kommunene vil også etter disse medlemmers mening bli utarmet dersom kommunene ikke lenger skal ha ansvaret for å drive oppmåling. Dette vil særlig ramme mindre kommuner. Da vil kommunene i tilfelle være enda mer avhengige av å ha et nærliggende fylkeskartkontor, men disse medlemmer peker på at Regjeringen reduserte antallet fylkeskartkontor i forbindelse med meldingen om Norge Digitalt, jf. St.meld. nr. 30 (2002-2003). Dette gjør forslaget til Regjeringen om skille ekstra uheldig.

Disse medlemmer viser til uttalelser fra Kommunal- og regionaldepartementet, NITO og et betydelig antall kommuner, som er gjengitt i proposisjonen. De uttaler at privatiseringsforslaget vil resultere i dårligere lokalt tjenestetilbud, og til svekka tjenestetilbud i distriktene. Også flertallet i utvalget som utarbeida NOU 1999:1 har sett en fare for at byggevirksomheten i enkelte kommuner kan komme til å stoppe opp fordi det kan bli vanskelig og dyrt å få gjennomført oppmålingsforretninger ved hjelp av private firmaer. Disse medlemmer viser til at Norge som har oppmåling som en kommunal oppgave, har de laveste kostnadene ved oppmålingsforretninger i Skandinavia. I Danmark der tjenesten er privatisert, er kostnadene langt høyere.

Disse medlemmer viser til at tomtemåling og kartarbeid har vist seg å være velegna for interkommunalt samarbeid. For kommuner som mangler egen kartfaglig kompetanse, kan dette være en god løsning.

Disse medlemmer vil i samsvar med dette, gå imot denne privatiseringsløsningen og fremmer følgende forslag:

"I lov om eigedomsregistrering skal følgende paragrafer lyde:

§ 3 bokstav i og j blir stroke. Departementet sitt forslag til bokstav k til n blir bokstav i til l.

§ 8 første ledd:

Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning blir utferda av kommunen.

§ 22 sjuande ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til åttande til tiande ledd blir sjuande til niande ledd.

§ 24 tredje ledd:

Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har krevd oppmålingsforretninga matrikkelført. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet, eller eit relevant utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar av desse. I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og klagefristar.

Overskrift kapittel 7:

Kapittel 7 Oppmålingsforretning

§ 33 første ledd:

Kommunen skal i oppmålingsforretning klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing.

§ 33 fjerde ledd:

Kommunen og partane har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel på nabogrunn skal representanten for kommunen på oppmoding vise fram avtale om oppdrag.

§ 36 første til tredje ledd:

Kommunen skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre oppdraget i samsvar med god landmålarskikk.

Kommunen skal melde tid og stad for oppmålingsforretning på etterviseleg måte med minst ei vekes varsel. Partane kan godta kortare varsel eller annan varslingsmåte. Innkallinga skal opplyse om kva forretninga går ut på, den vidare saksgangen og om høve til klage.

Om kommunen eller nokon av dei tilsette i kommunen eller nokon som står nokon av desse nær, har eller får økonomisk eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld, skal partane straks få opplysning om dette.

§ 37 blir stroke.

§ 38:

§ 38 Kommunen si plikt til å utføre oppmålings­forretningar

Kommunen har plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som har krav på å få oppmålingsforretninga matrikkelført i kommunen. Gebyr for slik oppmålingsforretning blir betalt etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det skal betalast avgift på slik oppmålingsforretning etter meirverdiavgiftslova. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slike oppmålingsforretningar, under dette om tidsfristar og gebyr.

§ 41 første ledd:

Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg, skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.

§ 46 første ledd bokstav l:

l) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre oppmålingsforretningar,

Departementet sitt forslag til § 46 første ledd bokstavane n og o blir bokstavane m og n.

§ 46 tredje ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

§ 51 andre, tredje, fjerde og sjette ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til femte ledd blir andre ledd.

§ 52 nr. 11 endring i plan- og bygningsloven

§ 93b nr. 1 nytt andre ledd:

De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring."

Komiteen har merket seg at Regjeringen, i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår en sentral styresmakt som har ansvaret for drift av matrikkelen, og lokale matrikkelstyresmakter som skal føre matrikkelen. Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet ved Statens kartverk er foreslått som sentral matrikkelstyresmakt, og slutter seg til dette.

Komiteen har videre merket seg at kommunene som lokale matrikkelstyresmakter, skal føre opplysningene i matrikkelen. Komiteen viser til at matrikkelføring i stor grad vil være å videreføre dagens rapportering til GAB-registeret og føring av lokalt eiendomskart. Komiteen viser videre til at det meste av data for ajourføring av matrikkelen oppstår i tilknytning til saksbehandling i kommunene, og mener at det derfor er naturlig at kommunene skal ha ansvaret for å føre matrikkelen, enten alene eller i et interkommunalt samarbeid, eventuelt med nødvendig hjelp fra Statens kartverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens arbeid med en mer effektiv og brukervennlig offentlig forvaltning, og planer for bruk av moderne teknologi for datautveksling. Økt bruk av datautveksling kan frigjøre administrative oppgaver til andre og viktigere oppgaver. Det legger også grunnlaget for enklere og bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor at kommunene bør så langt som mulig levere sine data på elektronisk form.

Disse medlemmer peker videre på prinsippet om desentralisert dataansvar og ber Regjeringen vurdere om et desentralisert dataansvar kan være en mer hensiktsmessig løsning enn et sentralt dataregister.

Registerenheter

Komiteen har merket seg at lovforslaget fører videre dagens registerenheter grunneiendom, festegrunn og eierseksjon. Komiteen har videre merket seg at det i tillegg innføres to nye registerenheter: Anleggseiendom og jordsameie. Registerenheten "anleggseiendom" innbefatter "volum" over eller under jordoverflaten, slik som f.eks. et bygningsvolum under bakkenivå, eller et "lokk" over bakkenivå. Også fast og varig forankret anlegg på sjøbunnen, både innenfor og utenfor grensen for privat eiendomsrett, kan opprettes som anleggseiendom. Registerenheten "jordsameie" omfatter grunnareal som ligger i sameie mellom flere grunneiendommer, og der sameiedelene inngår i grunneiendommene. Komiteen slutter seg til dette.

Arealbytte

Komiteen er enig i at det innføres et tilbud om enklere prosedyre for arealbytte i ulik størrelsesorden mellom eiendommer som grenser inntil hverandre. Dette kan medføre enklere prosesser fordi det ikke behøver opprettes ny matrikkelenhet.

Geodetisk grunnlag

Komiteen viser til Regjeringens påpekning av at geodetisk grunnlag er sammensatt av et nett av oppmålingsmerker med kjente koordinater. Dette er utgangspunkt for å regne ut eksakt plassering av grensemerke, bygning eller anlegg. Det blir kommunens ansvar å føre standardiserte register over fastmerkene i kommunen.

Adressesystem

Komiteen er enig i det langsiktige mål om å få et ensartet adressesystem for hele landet, og at det er et langsiktig mål at alle eiendommer som ikke tidligere er kartlagt blir oppmålt og merket på samme måte som andre eiendommer.