Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Brit I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, er tilfreds med at Regjeringen har lagt frem Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager (barnehageloven) med forslag til oppdatering og justering av barnehageloven av 5. mai 1995 nr. 19. Komiteen vil peke på at barnehagene er en veletablert og viktig samfunnsinstitusjon. Mange barn tilbringer 8-9 timer i barnehagen hver dag. Da må barnehagene tilby barna både god omsorg og et pedagogisk tilbud. Samtidig er det viktig at den enkelte barnehage har mulighet til en viss grad av lokal utforming av tilbudet. Dette for å sikre et mangfold av barnehager med god kvalitet. Komiteen mener departementets forslag til ny barnehagelov sikrer barnehagebarna god omsorg og pedagogisk kvalitet, samtidig som forslaget legger til rette for lokalt initiativ.

Barnehagesektoren i dag

Komiteen viser til at 72 pst. av alle barn i aldersgruppen 1-5 år hadde barnehageplass ved utgangen av 2004. Komiteen er opptatt av at barnehagebarn møter både menn og kvinner som rollemodeller, pedagoger og omsorgspersoner. Barnehagesektoren har i dag et stort flertall av kvinnelige sysselsatte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet i forslaget til statsbudsjett for 2005 varslet at handlingsplanen for likestilling i barnehagene vil videreføres. Midler fra departementet kanaliseres til koordinerende fylkesmenn med ansvar for oppfølging i sine regioner. MIB-arbeidet (menn i barnehagene) er i den sammenheng viktig for å få flere menn til å søke jobb i barnehage. Det er også viktig at de mennene som arbeider i barnehage har et nettverk seg imellom. Flertallet er tilfreds med at departementet vil bidra til at høyskolene setter økt fokus på likestilling i barnehagene i sitt arbeid. Flertallet vil samtidig peke på at det er viktig at barnehageeierne benytter den adgangen forskriftene til likestillingsloven gir til å foreta moderat kjønnskvotering.

Flertallet viser til forskrift om likeverdig behandling av barnehager når det gjelder offentlige tilskudd, som trådte i kraft 1. mai 2004. Forskriften gir kommunen et finansieringsansvar for ikke-kommunale barnehager. Flertallet vil peke på at kommunen som hovedregel skal sørge for at barnehagene, uavhengig av eierskap, får dekket kostnader til drift som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Flertallet viser til at barnehagetilskuddet ikke innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2006. Regjeringen legger opp til at dette vil skje fra 2007. I tråd med flere høringsinstansers syn, mener flertallet at statlige øremerkede tilskudd må opprettholdes inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk likebehandling er ferdig innfaset. Når disse forutsetningene er oppfylt, mener flertallet det er naturlig å komme tilbake til spørsmålet om lovfestet rett til barnehageplass.

Flertallet viser til at det er betydelige kostnadsvariasjoner de enkelte barnehager imellom. Dette gjelder for så vel private som kommunale barnehager. Barnehageforliket legger til grunn at den økonomisk likeverdige behandlingen skal innfases og at det skal tas utgangspunkt i barnehagenes ulike kostnadssituasjon.

Dette er bakgrunnen for forskriften om likeverdig økonomisk behandling der hovedregelen om kostnadsdekning er slått fast. Flertallet viser videre til at den enkelte kommune står fritt til å legge enhetskostnadsmodellen til grunn. 

Barnehagens formål og innhold

Komiteen viser til at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets vegne og at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse, jf. barnelovens § 30. Barnehagen skal legge forholdene til rette for selvutfoldelse gjennom allsidig lek, utvikling av toleranse og omsorg for andre. I tillegg skal barnehagen sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre den kristne formålsparagrafen, og at denne skal praktiseres slik at foreldrenes rettigheter som oppdragere blir respektert, og slik at barna ikke skal komme i lojalitetskonflikt mellom hjem og barnehage. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i et sosialt og kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne verdigrunnlaget.

Flertallet vil videre peke på at også opplæringsloven har en kristen formålsbestemmelse, og ser det som naturlig at barnehage og skole har samme verdigrunnlag. Flertallet viser til at den kristne formålsparagrafen ikke åpner for kristen forkynnelse i barnehagen, men sikrer barn som vokser opp i Norge kunnskap om den kristne kulturarven. Flertallet mener det er viktig at barnehagebarn lærer hvorfor vi feirer jul og påske. Slik får de kunnskap om viktige verdier og tradisjoner i vårt samfunn.

Flertallet viser til at den kristne formålsbestemmelsen må tolkes og praktiseres slik at den ikke kommer i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser. Foreldrenes oppdragelsesrett må respekteres. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og skal i første rekke lære barna hva som er riktig og galt og veilede dem i viktige etiske spørsmål.

Komiteen vil peke på at forslaget til ny innholdsbestemmelse reflekterer de etiske og flerkulturelle utfordringene barnehagene møter i dagens Norge. Den enkelte barnehage pålegges her i utformingen av barnehagetilbudet å ta hensyn til det enkelte barns etniske og kulturelle bakgrunn. Av innholdsbestemmelsen fremgår det også at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse. Flertallet vil understreke at rammeplanen skal skape et forpliktende og motiverende grunnlag for arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at den kristne formålsparagrafen skal videreføres, men at den skal praktiseres varsomt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er imot kristen formålsparagraf i lov om barnehager, og går imot lovforslaget § 1 andre ledd. Etter disse medlemmers syn har Norge et samfunn med et rikt livssynsmangfold og at det kan virke ekskluderende på minoriteter å skulle ha en lovfestet kristen formålsparagraf. Etter disse medlemmers syn bør en barnehage som finansieres av det offentlige være livssynsnøytral.

Barns og foreldres medvirkning

Komiteen viser til at i samsvar med FNs barnekonvensjon, har barn rett til medvirkning i barnehagen. Komiteen viser videre til at dagens barnehagelov ikke har noen bestemmelse om barns egen rett til medvirkning i barnehagen. Komiteen er derfor positiv til at medvirkning er foreslått nedfelt i forslaget til ny barnehagelov. Det samme gjelder forslaget om å videreføre foreldrenes mulighet til innflytelse. Det betyr at både barn og foreldre skal ha mulighet til å påvirke hvilke aktiviteter barnehagen skal legge vekt på og hvordan driften skal være, blant annet gjennom at barnehagens samarbeidsutvalg må fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Komiteen vil peke på at bestemmelsen om foreldreråd og samarbeidsutvalg må sees i sammenheng med gjeldende § 1, som slår fast at barn skal gis gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Komiteen mener foreldreråd og samarbeidsutvalg er viktige arenaer for brukermedvirkning.

Godkjenningsplikt og oppgavefordeling

Komiteen vil peke på at dagens bestemmelser for når en virksomhet må søke om godkjenning, er utformet slik at institusjonslignende barnepassordninger kan falle utenfor godkjenningsplikten. Komiteen er derfor enig med departementet i at godkjenningsplikten må skjerpes, slik at det ikke skal være tvil om at tilbud med et klart institusjonspreg skal være omfattet av barnehagelovens bestemmelser. Bemanning, inne- og uteareal og sanitære forhold må være tilrettelagt for den type virksomhet som drives. Komiteen vil peke på at barn ikke bør være i institusjonspregede heldagstilbud uten et pedagogisk tilbud med kvalifisert personale.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg samtidig til departementets vurdering av hvorvidt dagmammaer og barneparker bør omfattes av barnehageloven. Flertallet viser til at barneparker gir et korttids leketilbud til barn og finner det derfor ikke nødvendig å stille krav til pedagogisk ledelse og innhold i dette tilbudet. Dagmammaer passer barn i sitt eget hjem eller i barnets hjem i en privat atmosfære. Mange dagmammaer er naboer, venner eller slektninger av barnets foreldre, og flertallet er enig med departementet i at foreldre må selv kunne velge å organisere pass av barn uten at dette krever formell godkjenning etter barnehageloven. Flertallet vil peke på at det er stor forskjell på det at en dagmamma har 4 to-åringer hjemme hos seg og at 14 to-åringer er i en barnehage. Institusjonspregede heldagstilbud krever helt andre rammer enn småskala barnepass i private hjem.

Komiteen viser til at forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler kommer til anvendelse når antall barn som er til stede samtidig er tre eller flere. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at denne type virksomhet bør reguleres for å skape trygge rammer for barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at et av Regjeringens overordnede mål er at statlig regelverk rettet mot kommunesektoren i minst mulig grad legger bindinger på kommunens oppgaveløsning.

Komiteen viser videre til at Regjeringen ønsker å styrke kommunens rolle som barnehagemyndighet. Kommunen har bl.a. myndighet til å føre tilsyn med den enkelte barnehagevirksomhet, jf. barnehagelovens § 10. Komiteen er oppmerksom på at mange kommuner har omorganisert seg til såkalt to-nivå modell og delegert myndighetsoppgaver til virksomhetsledere. Det betyr at en institusjon på samme nivå som barnehagene fører tilsyn med barnehagene.

Komiteen viser til at det er opp til kommunene selv å organisere sin virksomhet og sørge for at de har kompetanse til å utføre sine myndighetsoppgaver. Komiteen har merket seg at enkelte av høringsinstansene frykter habilitetskonflikter når kommunen opptrer både som barnehageeier og tilsynsmyndighet. Komiteen vil peke på at departementet foreslår å videreføre veiledende arealnorm, forskrift om pedagogtetthet, og forskrift om rammeplan som fastsetter innhold i barnehagen slik at kommunene har noen overordnede statlige normer å forholde seg til ved godkjennings- og tilsynsutøvelsen. Kommunen har også i dag tilsynsansvaret med den enkelte barnehage. Komiteen viser til at departementet også vil utarbeide veiledningsmateriale til kommunene. Fylkesmannen vil også fortsatt være klageinstans for vedtak truffet av kommunen som tilsynsmyndighet. Komiteen vil peke på at det er foreslått innført forvaltningstilsyn, slik at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen utfører sine myndighetsoppgaver, herunder å påse at kommunen faktisk utfører tilstrekkelig tilsyn. Komiteen er enig med departementet i at fylkesmannens tilsyn bør være dialogbasert og støttende.

Komiteen mener tilsyn er et felt departementet bør ha fokus på framover, både når det gjelder hvordan loven virker, kompetanse i kommunene, effekter av ulike organiseringer, og forholdet mellom kommunens rolle som tilsynsmyndighet overfor sine egne barnehager og de private. Departementet bør også følge gjennomføringen av fylkesmannens nye tilsynsrolle slik den er foreslått i loven.

Komiteen viser til at det er gjennomført et prosjekt med statlig kommunerettet tilsyn i Hordaland. Resultatet tyder på at statlig tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet kan være hensiktsmessig. Videre ser systemrevisjon ut til å være en tilsynsmetode som er egnet for å avdekke områder med forbedringspotensiale. Komiteen viser til at denne tilsynsmetode brukes på stadig flere forvaltningsområder. Komiteen mener derfor at for mange kommuner vil et tilsyn basert på systemrevisjon være gjenkjennelig og forutsigbart.

Komiteen viser til at utgangspunktet er at det er fylkesmannen som skal påse at kommunen som barnehagemyndighet utfører de oppgaver den er pålagt etter barnehageloven. Komiteen vil peke på at departementet med bred støtte fra høringsinstansene har fremmet et forslag om en generell hjemmel for statlig tilsyn med kommunens rolle som barnehagemyndighet. Komiteen har merket seg at reglene om statlig tilsyn i barnehageloven kan bli supplert gjennom Regjeringens behandling av tilsynsutvalgets tilrådinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen ikke foreslår noen endringer i dagens frie etableringsrett som medfører en automatisk rett til etablering og godkjenning av nye barnehager.

Disse medlemmer vil peke på at det overordnede styringsansvaret for barnehagetilbudet er tillagt den enkelte kommune. Disse medlemmer vil understreke at kommunens ansvar for at det finnes et samlet barnehagetilbud som dekker foreldre og barns behov og ønsker vil bli sterkt svekket, dersom den frie etableringsretten videreføres i en situasjon med full barnehagedekning.

Disse medlemmer mener derfor at kommunene som barnehagemyndighet i en situasjon med full barnehagedekning, skal ha mulighet til å behandle søknader om etablering av nye barnehager i tråd med planene for kommunenes helhetlige barnehagetilbud, og således også ha mulighet til å avslå søknader.

Komiteen vil peke på at private barnehager utgjør en vesentlig del av barnehagetilbudet og bidrar positivt til mangfoldet i sektoren. Samarbeid og samordning mellom kommunen og de private barnehagene er ønskelig og nødvendig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid understreke at en samordning ikke må undergrave mangfoldet i sektoren, men bidra til konstruktiv konkurranse. Fri konkurranse bidrar til å sikre mangfoldet i barnehagetilbudet, nyskaping, kvalitet for barna og effektiv drift i sektoren. Flertallet viser til at det følger av barnehageloven at brukernes ønsker og behov skal tillegges vekt ved selve opptaket i barnehagen. Foreldrenes ønsker og behov bør være styrende for hvilke barnehager som skal etableres, og det bør ikke være godkjenningsordninger som kan virke konkurransevridende på bekostning av nye barnehager - som for eksempel barnehager med en spesiell pedagogikk eller livssynsbarnehager.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Husbanken er en stor aktør ved finansieringen av barnehager, og i retningslinjene for lån til barnehagen stilles det i dag krav til at kommunen har anbefalt prosjektet. Det antas for øvrig at det neppe vil være mange private aktører som vil ønske å etablere seg i en fullt utbygd sektor.

Barnehagemyndighetenes generelle oppgaver

Komiteen vil peke på at departementet ikke foreslår noen vesentlige endringer i kommunenes oppgaver.

Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 der det heter at "utearealet i barnehagen bør ideelt sett være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne". Komiteen vil understreke at barna må ha god plass til både å leke, hvile, lære og spise. Samtidig må de fysiske omgivelsene både stimulere til motorisk utvikling og være trygge for barn i ulike aldersgrupper. Komiteen har merket seg at departementet fortsatt vil fastsette en veiledende arealnorm i rundskriv. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen har også merket seg at departementet mener en veiledende arealnorm vil forenkle kommunenes godkjenning av barnehagene og kommunenes og fylkesmannens tilsyn.

Komiteen vil peke på at barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikre dem et tilbud de kan nyttiggjøre seg. Komiteen vil understreke at kommunene ikke kan nekte barn med nedsatt funksjonsevne plass i barnehage på grunn av dårlig økonomi. Komiteen vil peke på at det er den enkelte kommune som har det overordnede ansvaret for merkostnadene i både private og kommunale barnehager. Komiteen vil samtidig peke på at staten gir et særskilt tilskudd til tiltak for barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen mener mange minoritetsspråklige barn vil ha nytte av å gå i barnehage. Komiteen viser til at flere kommuner gir minoritetsspråklige barn fortrinnsrett til kommunale barnehager. Komiteen mener det er positivt at kommunene har mulighet til dette. Komiteen vil i den sammenheng peke på at departementet gir tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn.

Personalet

Komiteen vil peke på at personalets stabilitet er av stor betydning for barnehagens kvalitet og mulighet til å arbeide systematisk og langsiktig med kvalitetsutvikling. Komiteen er derfor tilfreds med at likeverdig behandling setter de private barnehagene bedre i stand til å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår.

Komiteen vil peke på at internasjonal forsk­ning viser at personalets kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagene, og at denne kompetansen er en nøkkelfaktor for barn som av ulike årsaker står i fare for å falle utenfor. Komiteen slutter seg derfor til departementets forslag til å videreføre kravet om førskolelærere i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at også andre høgskoleutdanninger som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse kvalifiserer til styrerstilling. Til stillingen som pedagogisk leder åpnes det opp for andre med treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Komiteen mener at også andre yrkesgrupper enn førskolelærerne er viktige for barnehagens kvalitet, og vil spesielt legge vekt på at barne- og ungdomsarbeidere er en stor ressurs for barnehagene. Disse bør være en naturlig del av personalet i de barnehagene hvor dette er mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg med disse merknader til Regjeringens forslag om ny barnehagelov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til barnehageforliket i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) der følgende ble sagt om ansattes rettigheter:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at et samlet Storting nå har enes om en barnehageavtale som sikrer økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager gjennom lovs form. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være naturlig å se på hvordan en likebehandling av arbeidstakere kan sikres særlig med tanke på lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlig støtte må følges opp med krav til kvalitet, ikke bare gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager."

Disse medlemmer vil igjen understreke viktigheten av at en så stor reform ivaretar kvaliteten gjennom lov om barnehager og rammeplanen, men også ivaretar de ansattes rettigheter, slik det ble beskrevet i barnehageforliket av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp krav til kvalitet, ikke bare gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager, og komme tilbake til statsbudsjettet for 2006 med en plan på hvordan dette skal gjennomføres."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at departementet ved sitt forslag til ny barnehagelov slår fast at barnehagene er en pedagogisk virksomhet, at barnehagens mandat blir stadfestet i innholdsparagrafen og at førskolekompetansen blir fremhevet som nødvendig både for å inneha styrer og pedagogisk lederstillinger.

Disse medlemmer støtter ikke departementets forslag til lovformulering vedrørende kompetansekrav for styrer. Disse medlemmer mener at det er førskolelærerutdanning som gir den fagligpedagogiske kompetansen som er nødvendig for å lede en barnehage. Styrer har ansvar for så vel det pedagogiske innholdet som personalledelse og administrativ ledelse. Etter disse medlemmers syn er ikke andre høgskoleutdannelser med barnefaglig kompetanse på høyden med den kunnskapen som man oppnår gjennom førskolelærerutdanningen. Disse medlemmer ønsker å styrke kompetansekravet ved at det er førskolelærerutdanningen som gir den fagligpedagogiske kompetansen som er nødvendig for å lede en barnehage. Annen faglig kompetanse kan være aktuelt til andre stillinger enn styrer ved en barnehage.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at førskolelærerutdanningen gir grunnleggende kompetanse for arbeid som pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Nasjonale hensyn tilsier at utdanningskrav til styrer er nødvendig for å sikre barn likeverdige pedagogiske tilbud av god kvalitet. Derfor foreslås kravet om førskolelærerutdanning videreført i revidert barnehagelov, samtidig som loven åpner for at også andre høgskoleutdanninger som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse skal kunne være relevante for styrerstillinger. Flertallet mener kompetansekravene til styrere og pedagogiske ledere ikke nødvendigvis er sammenfallende. Barnehager er organisert på ulike måter. Noen er store enheter, andre er små. Styrerens arbeidsoppgaver kan derfor variere noe. For å gi kommunene og andre eiere noe større fleksibilitet enn de har i dag, samtidig som grunnleggende kvalitetshensyn ivaretas, foreslås det å åpne opp for andre utdanningsgrupper med relevant utdannelse på høgskolenivå. Flertallet mener dette er hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barnehageforliket slår fast at likeverdig behandling skal innfases. Et viktig formål med første trinn i innfasingen var å sørge for at barnehagene kunne iverksette maksimalprisen på tross av store kostnadsvariasjoner. Andre trinn i innfasingen vil skje fra 1. august 2005. Det er lagt inn om lag 230 mill. kroner i skjønnsmidler som skal gå til økte tilskudd til de private barnehager. Helårsvirkningen er 550 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at likeverdig behandling er et mål i seg selv og et virkemiddel til å nå full behovsdekning. Når likeverdig behandling er ferdig innfaset, skal kommunale og ikke-kommunale barnehager kunne drive på like vilkår. Ferdig innfasing av likeverdig behandling vil blant annet legge til rette for reell priskonkurranse og sette private barnehager bedre i stand til å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Disse medlemmer har merket seg at dette forutsetter økt offentlig finansiering ut over budsjettrammen for 2005. Merkostnaden ved å gi ikke-kommunale barnehager like høyt samlet offentlig tilskudd som de kommunale barnehagene, er tidligere beregnet til 750 mill. kroner ut over vedtatt budsjettramme for 2005, forutsatt måltallet for 2004 og 2005. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om videre innfasing av likeverdig behandling i forslaget til statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at spørsmål om inngåelse av tariffavtaler må uansett være et forhold mellom partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag til endring av lov om barnehager:

"§ 17 andre ledd skal lyde:

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer.

§ 18 siste ledd skal lyde:

Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning og antall voksne per barn."

Disse medlemmer vil ha en høyere pedagogtetthet i barnehagene da Norge har en lavere pedagogtetthet enn for eksempel Sverige. Disse medlemmer vil også at øvrig personell i barnehagene, så langt det er mulig, skal ha utdanning som barnehageassistenter eller barne- og ungdomsarbeidere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som helt nødvendig at personalet i barnehagesektoren tilbys ny kompetanse.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i egnet form med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at ifølge OECD har Norge en lav andel utdannet personale i barnehagene. Andel førskolelærere i ordinære barnehager er 32 pst. i Norge. Til sammenligning er andelen 62 pst. i Danmark og 52 pst. i Sverige. Sosialistisk Venstreparti ønsker å utarbeide en plan for rekruttering i barnehagesektoren. Planen må i tillegg til mer generelle tiltak, foreslå hvordan vi kan få flere menn og folk med minoritetsbakgrunn til å bli førskolelærere. Planen må også inneholde en analyse av dagens rekruttering til førskolelærere.

Disse medlemmer vil påpeke at sektoren går gjennom store endringer. Barnehageavtalen har satt fokus på barnehagene som en av de viktigste arenaene for barn under skolealder med fokus på lek, læring og omsorg. Personalet skal ha ansvaret for å tilby barna et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud og implementere ny lov om barnehager og rammeplanen. Disse medlemmer merker seg at det ikke er satt av noen midler til dette arbeidet slik det er gjort med implementeringen av kunnskapsløftet i skolen. Disse medlemmer ønsker at det skal settes av midler til dette arbeidet også i barnehagesektoren. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake i budsjettet for 2006 med ekstra midler til å implementere ny lov om barnehager og rammeplanen."

Disse medlemmer merker seg at det er stadig flere store aktører ute i barnehagesektoren som tar ut millionoverskudd på bekostning av mange små aktører som sliter med å få endene til å møtes. Disse medlemmer mener det ikke skal være mulig å ta ut store økonomiske overskudd på barnehager.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere begrensninger av muligheten til å ta ut utbytte på barnehagedrift."

Disse medlemmer vil presisere at alle barn skal ha en lovfestet rett til barnehageplass på lik linje med en skoleplass. En slik lovfesting er avhengig av at det er full barnehagedekning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at forskrift om likeverdig behandling § 4 gir kommunen adgang til å redusere tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager, og eier av barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen.

Barnehager i asylmottak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ved flere anledninger besøkt asyl- og flyktningmottak, der det på generelt grunnlag ofte blir etablert en form for barnehage for de aller minste mens de voksne er på arbeid eller har andre gjøremål. Det kan være mange barn på lite areal i mange timer uten kvalifisert pedagogisk personale.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å få kartlagt denne problematikken og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kartlegge barnepassvirksomhet i asylmottakene og vurdere om denne virksomheten skal inngå i lov om barnehager."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det også er mange ordinære barnehager som er knyttet opp mot asylmottak.