Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Brit I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Ot.prp. nr. 76 (2004-2005) om endringer i lov om kringkasting. Hensikten med proposisjonen er å innføre et mer nyansert sanksjonssystem enn det som finnes i dag ved brudd på kringkastingsloven, kringkastingsforskriften og vilkår gitt i loven. Det foreslås også enkelte andre endringer i loven.

Komiteen vil understreke at det er viktig at norske kringkastinger og andre som sprer kringkasting til publikum gjør dette innenfor er rettslig ramme som er fastsatt i norsk og internasjonalt regelverk for kringkasting.

Komiteen viser til at Regjeringen legger opp til en revidering av sanksjonsreglene. Ved brudd på lov- og regelverket om kringkasting kan straff, gebyr, advarsel og tvangsmulkt benyttes. Komiteen vil understreke at bruken av disse reaksjonsmåtene ikke må være i strid med ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK art. 10 samt ikke gripe inn i den redaksjonelle friheten. Komiteen viser til at Regjeringen legger vekt på at forholdet mellom de nye reg­lene, ytringsfriheten og den redaksjonelle friheten må være klart. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener det er viktig at også lov og regelverket ikke må være i strid med eller oppfattes til å være i strid med ytringsfriheten slik flere av høringsinstansene har påpekt når det gjelder de nye reg­lene om forbud om salgsfremmende omtale og skjult reklame.

Komiteen er enig med Regjeringen i at reaksjoner mot brudd på programforpliktelser gitt gjennom lov og konsesjon kan ha følger for den redaksjonelle virksomheten. Dette kan for eksempel dreie seg om forpliktelser til å sende barneprogram.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet uenig i de strenge konsesjonskrav som stilles til kringkastingsvirksomheter. Frie medier er en av de viktigste grunnpillarer i et aktivt demokrati og en av de viktigste komponenter i et rikt og variert kultur- og meningsmangfold. Frie medier bidrar til en variert og aktiv debatt rundt aktuelle problemstillinger, og gir folk underholdning, rekreasjon og nyttig kunnskap. Det bør ikke være en statlig oppgave å begrense muligheten til å etablere og drive kringkastingsvirksomheter.

Disse medlemmer mener at dagens system med kringkastingskonsesjoner er anakronistisk og lite hensiktsmessig. Det bør være slik at alle som ønsker å starte kringkastingsvirksomheter i utgangspunktet skal få tillatelse. Ved avslag hviler det et særlig ansvar på det offentlige til å begrunne hvorfor slik tillatelse ikke gis.

Disse medlemmer erkjenner at det likevel finnes et system med kringkastingskonsesjoner. De eksisterende konsesjonsinnehavere har derfor en plikt til å innrette seg etter de konsesjonskrav som stilles. Noen av konsesjonsinnehaverne har fått sine konsesjoner i konkurranse med andre søkere. Det ville derfor være urimelig å la dem "slippe unna" kravene. Disse medlemmer støtter derfor sanksjonsregler som er effektive, nyanserte og rettferdige overfor konsesjonsinnehaver, publikum og andre parter.

Straff

Komiteen er enig med Regjeringen at straff for brudd på reglene, bare skal brukes ved alvorlige brudd på regler som verner om viktige samfunnsmessige interesser. Komiteen viser også til at ved at virkeområdet for gebyrer utvides samt at tvangsmulkt innføres, vil det være mindre behov for å benytte straff som reaksjonsform. Komiteen støtter Regjeringen i at straff bør benyttes ved brudd på følgende regler:

• § 2-1 første og tredje ledd. Konsesjons- og registreringsplikt for å drive kringkasting

• § 2-4 Melding fra statsmyndighet mv.

• § 2-7 Beskyttelse av mindreårige seere

• § 3-1 andre ledd. Forbud mot reklame særskilt rettet mot barn og reklame i tilknytning til barneprogram

• § 4-5 første ledd bokstav b og d. Forbud mot videresending av visse program

• Kapittel 9 Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt område mv.

Gebyr

Komiteen er enig med Regjeringen i at gebyr kan benyttes i stedet for straff og at virkeområdet utvides til å gjelde brudd på reglene i kapittel 2 (blant annet konsesjonsreglene), §§ 6-4 (NRK) og 8-1 og 8-2 (bl.a. regler om meldeplikt). Hensikten er å innføre et mer differensiert reaksjonssystem for brudd på andre deler av regelverket enn reklame- og sponsorreg­lene. Når det gjelder gebyrets størrelse, viser komiteen til at dette fastsettes ut fra hva den ansvarlige har tjent på regelbruddet.

Advarsel

Komiteen er enig med Regjeringen når det gjelder bruk av advarsel. Ved første gangs regelbrudd vil advarsel være naturlig i de fleste tilfeller. Komiteen er enig i presiseringene om at kabeleiere skal omfattes og at begrepet "den ansvarlige" skal tas inn i § 10-2 slik at det klargjøres hvem som skal få advarselen.

Tvangsmulkt

Komiteen støtter Regjeringen om at forslaget om tvangsmulkt skal kunne benyttes ved brudd på reg­lene i kapittel 2 (bl.a. konsesjonsregler), kapittel 3 (regler om reklame og sponsing), kapittel 4 (regler om videresending mv. i kringkastingsnett), §§ 6-4 (NRK) og 8-1 og 8-2 (m.a. regler om meldeplikt), eller forskrift eller enkeltvedtak. Komiteen er enig i at tvangsmulkt er et egnet reaksjonsmiddel for å tvinge fram handlinger eller for å avslutte ulovlige forhold. Komiteen vil understreke at tvangsmulkt ikke skal brukes som forhåndssensur, men brukes når en plikt er brutt. Komiteen støtter de forslag Regjeringen har for hvordan et vedtak om tvangsmulkt skal gjennomføres.

Forbud mot salgsfremmende omtale og skjult reklame

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at regelverket om skjult reklame i kringkastingsprogram blir flyttet fra kringkastingsforskriften til loven.

Komiteen viser til at det i dag er flere regler i kringkastingsloven og forskriften som skal sikre at innholdet i program er basert på redaksjonelle prioriteringer og ikke markedsfører varer eller tjenester fra selskap som har betalt for dette og som står bak programmet.

Komiteen er enig med Regjeringen om at regelverkt må opprettholde klare skiller mellom redaksjonelt innhold og reklamebudskap. Komiteen mener derfor at skjult reklame fortsatt skal være forbudt, men mener Regjeringen med sitt forslag foretar en vesentlig utvidelse av hva som skal være omfattet av forbudet.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag innebærer at en presentasjon av en vare, tjeneste, sak eller idé dersom presentasjonen skjer bevisst i markedsføringsøyemed og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art av markedsføring vil bli forbudt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at forslaget kan innebære at omtale av for eksempel en konsert eller teaterstykke kan bli regnet som skjult reklame da slike innslag er tilsiktet, altså bevisst, og vil ha en markedsførende effekt.

Disse medlemmer mener dette forslaget griper inn i den redaksjonelle friheten til en kringkaster og gjør det svært vanskelig å drive forbrukerjournalistikk. Høringsinstansene som NRK, Kanal 24, P4 og TV 2, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening er mot forslaget fordi de mener det strider mot ytringsfriheten og den redaksjonelle friheten.

Disse medlemmer er kjent med at departementet mener at forbrukerjournalistikk ikke er reklame, selv om dette ikke fremgår av selve lovforslaget. Disse medlemmer mener primært at dagens regelverk fungerer godt og mener primært at ingen endring av regelverket er nødvendig.

Disse medlemmer mener at dersom en lovendring skal gjennomføres bør lovteksten i §1-1 femte ledd bli endret. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endring:

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

Med skjult reklame menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet, dersom presentasjonen fra kringkastingsforetakets side skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonen der det heter at:

"ein må skilja mellom verknaden av og motivet for sendinga i denne samanhengen. Er programmet redaksjonelt motivert, er det ikkje skjult reklame, sjølv om det kan hende programmet har salsfremjande effekt."

Disse medlemmer vil understreke at ethvert innslag eller omtale av et produkt eller tjeneste som er klart redaksjonelt begrunnet og der det ikke ligger noe markedsførende, kommersielt motiv bak presentasjonen, ikke rammes av forbudet. Disse medlemmer viser videre til brev fra statsråden av 31. mai 2005 (vedlegg).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår å endre § 4-5 slik at Medietilsynet kan legge ned forbud mot videresending av fjernsynssendinger med innhold som i alvorlig grad kan være skadelige for den fysiske, psykiske og moralske utviklinga hos mindreårige. I dag gjelder dette videresending i kabelnettet av pornografi og vold som er i strid med norsk lov. I tillegg foreslås det at Medietilsynet kan legge ned forbud mot salg, utleie eller markedsføring av innretninger eller tjenester som har til hensikt å gi tilgang til slike fjernsynskanaler som er nemnt i § 4-5 første ledd.

Flertallet støtter forslagene, men vil presisere at brudd på innhold i reglene må være åpenbare, vesentlige og alvorlige. Sendingene fra vedkommende kringkaster må også være i strid med artikkel 22 nr. 1 minst to ganger de siste tolv månedene før Medietilsynet kan starte en stansingsprosedyre, jf. artikkel 2a nr. 2 bokstav b og forskrifta § 4-5.

Flertallet støtter også Regjeringens presisering om at loven ikke skal ramme innretninger og tjenester som har til formål å formidle lovlig programinnhold. I praksis betyr dette at ulovlige kanaler må fjernes fra tilgangskortene som er for salg. Det innebærer også at ulovlig programinnhold ikke kan nyttes i markedsføringen av kortene. Flertallet vil understreke at det skal vurderes nøye å stanse formidling av bare de ulovlige programmene uten at hele kanalen fjernes, slik det gjøres i kabelnettet i dag.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det ikke skal fremmes lovendringer som skal hindre satellittaksesselskap som ikke bruker forhandlernett i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser en klar forskjell på salgsfremmende omtale og skjult reklame. Salgsfremmende omtale vil i stor grad stoppes av mediene selv, da de er underlagt presseetiske regler som i lang tid har vist seg å fungere svært godt.

Disse medlemmer merker seg at skjult (og i noen tilfelle ikke så skjult) reklame har vært en del av vår mediehverdag i mange år allerede. Slik skjult reklame vil lett kunne bli enda vanligere i flere og flere sammenhenger, også utenfor kringkastede medier. Samtidig kan den internasjonale utviklingen føre til at slik skjult reklame i utenlandske produksjoner i større grad kommer inn i norske kanaler. Å innføre regler mot skjult reklame vil dermed kunne begrense hvilke utenlandske programmer som kan vises på norske kanaler.

Disse medlemmer mener at det i større grad vil bli forbrukerne som ved sine valg av programinnhold vil styre utviklingen av skjult reklame. Forbrukere er ikke bevisstløse, ukritiske og passive mottakere av innhold. De fleste forbrukere er kritiske, kravstore og aktivt velgende forbrukere. Leverandører av programinnhold vet dette og er klar over at de ikke kan tilby forbrukerne dårlig programinnhold, fylt med skjult reklame. Slik innhold vil velges bort. Forbrukerne vil kun godta reklame hvis de føler at de får noen igjen for det.

Oppheving av ordninga med tvisteløysingsorgan i visse typer saker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen går inn for at dersom valg av hvilke kringkastingssendinger som skal videresendes i kabelnettet ikke er gjennomført i samsvar med loven, kan Medietilsynet pålegge kabeleier eller den som disponerer kabelnettet å gjennomføre nytt valg. Som en konsekvens av dette foreslås det å oppheve § 4-6. Dette innebærer at dagens konfliktløsningsordning dersom abonnenter og kabeleiere ikke blir enige om programtilbudet faller bort.

Flertallet støtter forslagene fra Regjeringen. Flertallet vil også understreke at det er viktig at slike valg går riktig for seg og at valgmuligheten gjøres reell. Lovforslagene bidrar til dette. Flertallet mener også det er viktig at kanalvalgsreglene er lette å forstå for abonnentene og enkle å praktisere for kabeleierne. Flertallet mener reglene må inneholde formuleringer om framgangsmåte, hvem som skal kunne stemme, hvordan kanalene skal velges ut og hvor mange kanaler det skal kunne velges blant. Flertallet viser til at mange abonnenter har vært misfornøyd med måten kanalvalg skjer på. Det er derfor viktig at nye regler kommer raskt på plass.

Grensen for ulovlig/støtende innhold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at kringkastingsloven i dag gir Medietilsynet mulighet til å forby kabeleiere å videresende visse program med ulovlig innhold, for eksempel pornografi og vold i strid med straffeloven. Forslaget vil gjøre reguleringen teknologinøytral, slik at Medietilsynet også kan stanse videresending av ulovlige program via satellitt.

Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringens forslag ikke diskuterer hvordan moderne teknologi gir foreldre og forbrukere som ikke ønsker slikt innhold muligheter til å unngå det. For eksempel kan man med digital-TV legge inn sperrer mot innhold som er støtende. Det er også slik at det meste av innhold som i Norge er ulovlig, i hovedsak blir distribuert på natten, når barn ikke er våkne.

Disse medlemmer har i en årrekke gått inn for å liberalisere grensene for hva som er tillatt å vise på TV. Det vil derfor være naturlig å videreføre denne linjen. Samtidig vil disse medlemmer vise til at moderne TV-teknologi gir mulighet for foreldre å sperre programmer og kanaler. Slike nye muligheter sikrer at barn og unge kan skjermes mot uønsket innhold, noe som gjør myndighetsinngrep unødvendig. Disse medlemmer mener at de nye mulighetene gir grunn til å liberalisere hvor grensen for ulovlig innhold skal gå. Det bør være slik at handlinger som er lovlige å utføre også skal kunne vises.

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av ny § 100 i Grunnloven - ytringsfrihet, hvor Fremskrittspartiet gikk inn for en styrking av vernet om ytringsfrihet.

Kanalvalg i kabelnett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Norge er i dag det eneste landet i verden som har en abonnementvalgordning, og andre land som tidligere har hatt tilsvarende ordninger har avskaffet valgordningen på bakgrunn av de negative konsekvensene det har hatt for abonnentene. Man kan regne med at kabel-TV-leverandørene i realiteten er utsatt for virksom konkurranse fra andre leverandører av TV-signaler (først og fremst bakkenettet og satellitt). Derfor kan man også anta at leverandørene er avhengige av å levere de kanalene som abonnentene ønsker. Leverandørene vil ha klare forretningsmessige grunner til å gi sine kunder det kundene vil ha.

Disse medlemmer merker seg at kabel-TV-leverandørene i dag har en svekket forhandlingsposisjon overfor programselskap når det er lovpålagt hvilke programmer som skal sendes. Dette fører til høyere kostnader for dem som abonnerer på TV gjennom kabel i forhold til dem som får TV levert på andre måter.

Disse medlemmer viser til at den teknologiske utviklingen har gitt større muligheter enn tidligere. Siden de fleste kabelnett i dag har langt større kapasitet enn de gamle nettene kan flere kanaler formidles. Det betyr at abonnentene i større grad får en reell valgfrihet i forhold til hvilke kanaler de ønsker, uavhengig av hvilke kanaler som er i "basispakken". Abonnentenes valgmuligheter øker helt uavhengig av om ordningen med kanalvalg opprettholdes.

Disse medlemmer mener derfor at kanalvalg er unødvendig.