11. Spørsmål som vil bli fulgt opp i andre sammenhenger
Politiet benytter seg i dag av en rekke metoder som anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet. Et samlet utvalg mener at det, blant annet av hensyn til våre forpliktelser etter EMK artikkel 8, er ønskelig å lovregulere bruken av disse metodene. Flertallet i utvalget går inn for at det allerede nå gis lovregler om bruk av spaning, sporing av kjøretøy, infiltrasjon og provokasjon i forebyggende øyemed. Mindretallet (Kvande) mener at en slik lovregulering bør utstå til spørsmålet er utredet på et bredere grunnlag
Departementet viste i høringsbrevet 4. juni 2004 til at provokasjon og infiltrasjon ikke bare benyttes som ledd i å forebygge kriminalitet, men også som ledd i etterforskingen av straffbare handlinger som er begått. Etter departementets syn burde derfor spørsmålet om lovfesting vurderes i en større sammenheng. I høringsbrevet ble det videre opplyst at departementet ville oppnevne et eget utvalg som ville få i oppgave å vurdere spørsmålet om lovfesting. Departementet mener fortsatt dette er den beste løsningen. Det er uheldig å lovfeste politiets adgang til i avvergende øyemed å benytte seg av for eksempel infiltrasjon og provokasjon før spørsmålet om lovfesting er vurdert i forhold til etterforsking av straffbare handlinger som allerede er begått.
Politimetodeutvalgets flertall (Pedersen, Lunde og With) foreslår også å innføre regler som tillater dataavlesning. Med dataavlesning siktes det til situasjoner hvor politiet ved hjelp av programmer eller annet utstyr avleser opplysninger i et ikke offentlig tilgjengelig informasjonssystem. Mindretallet Sigmond og Slettemark går i mot å tillate en slik metode, mens Kvande mener at spørsmålet bør utredes nærmere av Datakrimutvalget.
Høringen etterlater et klart inntrykk av at dette er en etterforskingsmetode som det er behov for å vurdere nærmere. Departementet går inn for at spørsmålet bør utredes av Datakrimutvalget før det fremmes noe forslag om lovendringer.
Komiteen viser til at det er en rekke metoder som politiet og PST benytter seg av i dag som anses hjemlet i den alminnelige handlefrihet. Komiteen har merket seg at flertallet i Pedersen-utvalget i NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern, går inn for at det gis lovregler om bruk av slike metoder i forebyggende øyemed.
Grensene for bruken av disse metodene er trukket opp gjennom langvarig rettspraksis og retningslinjer fra riksadvokaten. På prinsipielt grunnlag mener komiteen at mye taler for en lovfesting også av metoder som infiltrasjon og provokasjon. Komiteen ser imidlertid at man ved en nærmere lovregulering må ta hensyn til at metodene fremdeles skal være effektive og at de taktiske betraktninger som ligger til grunn ved bruken av disse ikke blir kjent for de som det er aktuelt å benytte slike metoder overfor. Dette tilsier at det må gjennomføres et grundigere utredningsarbeid før man foretar en kodifisering. Komiteen har merket seg at departementet har varslet en egen utredning om disse forhold og vil be departementet sørge for at de særlige behov for å ivareta sikkerheten til polititjenestemenn også tas i betraktning ved en eventuell lovregulering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dataavlesing vil kunne være et nyttig virkemiddel i politiets arbeid for å avverge og strafforfølge særlig alvorlig organisert kriminalitet, og at det også gis uttrykk for dette hos et flertall av høringsinstansene. Flertallet er enig med departementet i at dette krever en grundigere utredning, men ber departementet vurdere dataavlesing dersom kriminalitetsutviklingen og erfaringer fra nye metoder tilsier det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at det åpnes for bruk av dataavlesning og at denne metoden sidestilles med bruk av romavlytting.
Disse medlemmer vil vise til at et flertall i Politimetodeutvalget gikk inn for å innføre regler som tillater dataavlesning. Også fra PST er det kommet frem ønske om å kunne benytte en slik metode for bedre å kunne løse de oppgaver tjenesten er tillagt.
Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å sende arbeidet med dette til Datakrimutvalget.
Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag:
"Straffeprosessloven § 216 a tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder avlesning av opplysninger i et ikke offentlig tilgjengelig elektronisk informasjonssystem ved hjelp av dataprogrammer eller på annen måte (dataavlesning)."