Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen om lov om endringer i tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, samt brev fra Justisdepartementet til komiteen av 13. mai 2005, som følger vedlagt denne innstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Justisdepartementet sendte ut høringsbrev med forslag til lovendringer vedrørende samordning av lønnstrekk med frist 15. september 2000. Det videre arbeidet med proposisjonen ble stilt i bero i påvente av endringene i organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet.

Flertallet viser til brevet fra Justisdepartementet av 13. mai 2005, der det går frem at løsningen som er valgt i foreliggende proposisjon, hvor registreringen i Løsøreregisteret skal skje via Statens innkrevingssentral, skiller seg fra det som var skissert i høringsbrevet i 2000, der det var lagt opp til at namsmennene skulle melde inn disse direkte. Flertallet har merket seg departementets begrunnelse for hvorfor det ikke ble sendt ut et nytt høringsbrev i forbindelse med den foreliggende proposisjonen, og har ingen merknader til dette. Flertallet vil vise til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der det sies:

"Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om registrering av utleggspant, utleggstrekk og intet til utlegg i Løsøreregisteret våren 2005. Registrering i Løsøreregisteret vil sikre bedre kredittopplysninger. Forslagene i proposisjonen vil bygge på at SI brukes til informasjonsutveksling namsmyndighetene imellom og at SI videreformidler informasjon om nedlagte trekk m.v. fra samtlige namsmyndigheter til Løsøreregisteret."

Flertallet mener viktige hensyn taler for en samordning av lønnstrekk fra de forskjellige namsmyndighetene, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 90 (2003-2004) der det ble pekt på flere forhold. Dagens ordning fører til at namsmyndighetene ikke koordinerer de trekk de beslutter i tilstrekkelig grad, og kan medføre at enkelte i noen tilfeller pålegges så store trekk at de ikke sitter igjen med tilstrekkelige midler til underhold av seg og sin familie. En samordning av trekkene vil også redusere administrative byrder for arbeidsgivere, og medvirke til at arbeidsgivere ikke får større kjennskap til ansattes private forhold enn nødvendig.

Flertallet mener et felles saksbehandlingssystem der utleggsforretninger fra ulike namsmyndigheter registreres, vil bidra til å forhindre at en skyldner pålegges for mange eller for høye trekk, og bidra til administrative innsparinger for arbeidsgiverne.

Flertallet slutter seg også til forslaget om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret. Flertallet mener dette vil gi bedre kredittopplysning, og motvirke resultatløse inndrivningsforsøk. Flertallet viser til at Regjeringen uttaler at den vil arbeide videre med spørsmålet om samordnet innkreving av utleggstrekk. Flertallet understreker at det uansett må være de enkelte namsmyndighetene som skal fastsette om det skal nedlegges trekk og størrelsen på trekket. Ytterligere samordning av utleggstrekk må ikke innebære en sentralisering av namsmyndigheten. Flertallet peker videre på at det under den åpne høringen 11. mai 2005 fra flere hold ble uttrykt sterk skepsis til ytterligere samordning. I et brev til komiteen 10. mai 2005 påpeker Norsk Tjenestemannslag ved Trygdetatens innkrevingssentral at samordnet innkreving kan ha følgende uheldige konsekvenser:

• Forlenget formidlingstid.

• Forlenget saksbehandlingstid på trekkpålegg, ved at TI ikke har førstehåndskjennskap til innbetalinger eller manglende sådanne. Må ha utstrakt samarbeid med sentralen.

• Forsinket oppfølging av trekkpliktige som ikke etterkommer trekkplikten.

• Spørsmål om hvem som skal ha ansvar for å svare på spørsmål fra den trekkpliktige om betalingsplikten i og med at den trekkpliktige ikke skal vite hvem som har pålagt trekket.

• Spørsmål om hvem som skal ha ansvar for å svare på spørsmål fra brukerne om betalingsformidlingen.

• Spørsmål om riktig adressat for klager på innkrevingen og betalingsformidlingen.

• Brukerne må forholde seg til flere instanser i innkrevingen enn per i dag, hvilket kan medføre fare for at innkrevingssystemet blir uoversiktlig.

Flertallet forutsetter at disse forholdene gis en grundig vurdering under arbeidet, og at en ikke går videre dersom det ikke kan gis fullgode løsninger på disse problemstillingene. På den annen side understreker flertallet at det i den forrige høringsrunden var sentralisering av kompetansen til å beslutte utleggstrekk og samordnet innkreving av trekkene som departementet gikk imot. Hvordan den samordningen som ligger i utveksling av informasjon av trekkene teknisk sett ordnes, er et annet spørsmål der flertallet ikke har noen innvendinger mot de løsninger som Regjeringen har foreslått.

Flertallet viser dessuten til at opprettelsen av Trygdeetatens innkrevingssentral i Sør-Varanger var et meget viktig distriktspolitisk tiltak, og forutsetter at en eventuell ytterligere samordning av utleggstrekk ikke vil medføre en svekkelse av sysselsettingen i dette området.

Flertallet er kjent med at saksbehandlingstiden for klage over utleggstrekk nedlagt av Statens innkrevingssentral er lang sammenlignet med andre namsmyndigheter. Flertallet viser i den forbindelse til Dokument nr. 15 (2004-2005) spm. 173, der finansministeren opplyste at normal saksbehandlingstid hos Statens innkrevingssentral ved klage over utleggsforretninger er mellom 3 og 7 uker, men at det har forekommet at saksbehandlingstiden har vært opp til 4 måneder.

Flertallet er videre kjent med at Rana tingrett har opplyst i brev til Gjeldsofferalliansen 8. september 2004 at saksbehandlingstiden hos ting­retten for klager over vedtak truffet av Statens innkrevingssentral i 2004 var ca. 7 måneder. På den annen side viser flertallet til at namsmannen i Oslo har en serviceerklæring som går ut på at klage over fastsettelse av lønnstrekk normalt blir besvart innen 14 dager, og at namsmannen i Oslo såfremt det er praktisk mulig søker å behandle slike klager før førstkommende lønnskjøring. Flertallet mener at saksbehandlingstiden hos Statens innkrevingssentral og Rana tingrett ved klage over utleggstrekk er uforsvarlig lang, og forutsetter at Regjeringen tar skritt for å avhjelpe dette.

Flertallet er opptatt av at personvernhensyn blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Flertallet er tilfreds med departementets løsning, som begrenser den direkte tilgangen til opplysningene i registeret til banker, inkassoforetak, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter.

Flertallet viser for øvrig til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), og har merket seg Regjeringens signaler om en samordning av innbetalte lønnsstrekk i en sentral instans. Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde den lokale innkreving av lønnstrekk hos de lokale namsmyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den entydige misnøye som fremkom i forhold til denne proposisjonen i Stortingets høring om proposisjonen. Slik disse medlemmer ser det er dette heller ingen reell oppfølgning av vedtaket i Innst. O. nr. 90 (2003-2004) som lød:

"Stortinget ber Regjeringen ta de nødvendige skritt for å samordne lønnstrekk via en felles koordineringsinstans og komme med en fremdriftsplan for dette i statsbudsjettet for 2005."

Denne proposisjonen tar for seg en del registreringsrutiner samt at en i større grad skal sjekke registrerte trekk før ytterligere utlegg tas. Disse medlemmer mener også Statens innkrevingssentral kan komme i en uheldig dobbeltrolle. Det er også et mål om at arbeidsgiver skal få en mindre byrde både menneskelig og økonomisk ved at arbeidsgiver skal få ett trekk til en konto å forholde seg til. Slik blir arbeidsgiver mindre involvert i arbeidstakerens privatliv og får mindre arbeid med å kreve inn lønnstrekk. Dette synes heller ikke å være fulgt opp.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) - om lov om endringer i tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover - sendes tilbake til Regjeringen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme en ny proposisjon i løpet av 2005 om en reell samordning av lønnstrekk. Det bes spesielt om at man vurderer om dette kan foretas av og registreres hos den lokale namsmann. Det bes videre om forslag til en ordning hvor arbeidsgiver får ett samlet lønnstrekk å forholde seg til."

Disse medlemmer vil for øvrig igjen fremheve viktigheten i at man får en samordning av trekk, slik at trekkene samlet er på et slikt nivå at skyldner har nok til sitt livsopphold.

Utleggstrekk for personer bosatt i utlandet

Komiteen viser til at ved gjeldsinndriving gjennom det alminnelige namsmannsapparatet, kan utleggstrekk bare besluttes gjennom namsmannen i det distriktet der skyldneren har hjemting, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 annet ledd annet punktum. Med tanke på norske forhold er det etter komiteens mening en god løsning at slike saker blir samordnet gjennom den namsmannen som har størst nærhet til skyldneren.

Komiteen er imidlertid kjent med at det har vært tvil om tolkningen av denne bestemmelsen når det gjelder skyldnere som mottar lønn eller trygd i Norge, men som bor i utlandet. I en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett 30. juli 2004, kom retten under dissens til at bestemmelsen medfører at de alminnelige namsmyndighetene i slike tilfeller ikke kan nedlegge utleggstrekk. Komiteen mener dette er uheldig fordi det vil innebære at lønns- og trygdeytelsene i slike tilfeller langt på vei blir beslagsfrie. Komiteen ønsker derfor å presisere i lovteksten at regelen om at utleggstrekk bare kan besluttes av namsmannen på skyldnerens hjemsted, bare gjelder når skyldneren har hjemting i Norge. For skyldnere med hjemting i utlandet kan utleggstrekk da besluttes av namsmannen i det distriktet der den trekkpliktige har hjemting, jf. § 7-3 annet ledd første punktum bokstav d, jf. § 1-9 bokstav d annet punktum.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 annet ledd annet punktum skal lyde:

For saksøkte som har kjent hjemting i riket, kan utleggstrekk bare besluttes av namsmannen i det distrikt der saksøkte har hjemting."