7. Utenrettslig mekling
Utenrettslig mekling er mekling mellom partene i en rettstvist utenfor domstolene. Mekling utenfor domstolene kan ha mange forskjellige former og foregå i ulike situasjoner og på ulike arenaer. Tvistemålsloven har ingen regler om tvisteløsning utenfor domstolene.
Når tvistemålsutvalget tar opp spørsmålet om regulering av utenrettslig mekling i tvisteloven, har det sin bakgrunn i at det har vokst fram enkelte meklingsinstitusjoner som gjennom prinsipper som ligner rettsmekling, søker å oppnå enighet mellom partene. Utvalget ser det ikke som domstolenes oppgave å tilby slik utenrettslig mekling. Utvalget mener imidlertid at det er grunn til å åpne for at private parter kan henvende seg til den lokale domstol med anmodning om å få oppnevnt en rettsmekler fra domstolenes utvalg for rettsmeklere. Utvalget mener videre at det bør lages et standard regelsett som parter kan avtale skal komme til anvendelse ved mekling dem imellom. Utvalget foreslår at partene kan avtale utenrettslig mekling i tvist som er oppstått, og at avtalen skal være skriftlig.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler for avtale om utenrettslig mekling og begrunnelsen for det. Lovforslagets regler skal i stor utstrekning kunne fravikes ved avtale og kan derfor lett innarbeides i og tilpasses eksisterende ordninger. Departementet foreslår at utenrettslig mekling etter reglene i tvisteloven kan komme i stedet for mekling i forliksrådet. Departementet går ikke inn for at avtale om utenrettslig mekling skal suspendere foreldelsesfristen.
Departementet foreslår at en avtale om utenrettslig mekling etter tvistelovens regler skal være skriftlig. Selv om det ikke foreligger en skriftlig avtale, må utenrettslig mekling etter reglene likevel anses avtalt hvis partene inngir seg på mekling etter tvisteloven ved skriftlig å anmode retten om å oppnevne mekler etter reglene, eller det før eller under meklingen klart framgår at det er tvistelovens regler om utenrettslig mekling som gjelder. En skriftlig avtale om utenrettslig mekling er ikke et hinder for å ta ut forliksklage eller stevning, slik en avtale om voldgift er.
Etter utvalgets lovutkast kan en avtale om utenrettslig mekling først inngås når tvisten er oppstått. Departementet antar at særlig i forretningsforhold kan en forhåndsavtale være praktisk. Det kan imidlertid være uheldig om en part blir bundet unødig i en framtidig tvist som parten ikke har oversikt over på avtaletidspunktet, og departementet mener at dette bør veie tyngst i forhold til forbrukere. Departementet foreslår derfor at en forhåndsavtale om utenrettslig mekling ikke skal være bindende for en forbruker.
Komiteen vil understreke betydningen av utenrettslig mekling og slutter seg til departementets forslag. De nye reglene vil etter komiteens oppfatning gi utenrettslig mekling større legitimitet, de vil virke som en kvalitetsgaranti overfor brukerne dersom de blir innarbeidet i meklingsavtalen og de kan bidra til å initiere nye meklingstilbud. Komiteen vil særlig trekke frem at partene skal kunne avtale fremgangsmåten for meklingen. Utover dette vil komiteen vise til departementets vurderinger.