Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

1. Proposisjonens hovedinnhold

Departementet legger i denne proposisjonen fram forslag til en helt ny lov med alminnelige saksbehandlingsregler for sivile rettstvister i domstolene.

Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning for partene og bidrar til rettsavklaring. Det er et mål både at tvister om mulig kan bli løst utenfor domstolene, og å lette tilgangen til domstolene i saker der det er behov for det. I saker som føres for domstolene må reglene legge til rette for en effektiv og rettssikker behandling.

Lovforslaget legger grunnlaget for en kulturendring når det gjelder behandlingen av sivile tvister. Det legger opp til en aktiv saksstyring fra dommerens side, med større vekt på saksforberedelsen og kortere hovedforhandling enn i dag. Håndteringen av den enkelte sak skal gjennomsyres av et proporsjonalitetsprinsipp, slik at saksbehandlingens omfang står i forhold til tvistens betydning.

Lovforslaget bygger på den eksisterende domstolsorganisasjon. Departementet foreslår å opprettholde en ordning med obligatorisk behandling i forliksrådet når det gjelder krav med tvistesum inntil 125 000 kroner.

For å bedre tilgangen til domstolene og fremme rettsavklaring foreslår departementet regler om småkravprosess og om gruppesøksmål. Disse reglene vil blant annet ha betydning for krav som hver for seg er av mindre verdi, men som kan reise prinsipielle rettsspørsmål eller samlet komme opp i store beløp.

Departementet ser det som et viktig mål å begrense kostnadene ved domstolsbehandling av reelle rettstvister. Regler som fremmer raskere saksbehandling og konsentrasjon om tvistens kjerne vil kunne gjøre tvisteløsningen billigere. Departementet foreslår forskjellige regler med sikte på å begrense nivået i sakskostnader i sivile saker.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til proposisjonen om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Komiteen viser til at tvistemålsloven er fra 1915. Den har blitt endret en rekke ganger, men har ikke tidligere vært revidert. Etter komiteens mening er det tvingende nødvendig med en ny tvistelov som bedre legger til rette for en tidsmessig behandling av sivile rettstvister. Den sivilprosessuelle lovgivningen må tilpasses den virkelighet, de tvistetyper og den teknologi som er og som vil være aktuelle i fremtiden. Lovgivningen må dessuten sikre tilgjengelighet til domstolene gjennom kostnadsregulerende tiltak, effektivitet i saksavviklingen og gi grunnlag for kvalitativt gode rettsavgjørelser.

Komiteen er på bakgrunn av ovennevnte glad for at Regjeringen har fulgt opp Tvistemålsutvalgets utredning; NOU 2001:32 Rett på sak.

Komiteen er kjent med at flere europeiske land nylig har eller er i ferd med å modernisere sin prosesslovgivning. Arbeidet internasjonalt følger i grove trekk de målsettinger som ny tvistelov søker å oppfylle; tilgjengelighet til domstolene, effektiv og teknologitilpasset saksbehandling, samt proporsjonalitet mellom tvistegjenstand og prosessregler. Komiteen mener det er positivt at prosesslovgivningen i Europa utformes ut fra likeartede målsettinger. Videre vil komiteen fremheve viktigheten av at ny tvistelov er utformet under hensyntaken til våre folkerettslige forpliktelser på området.

Komiteen vil peke på at forslaget til ny tvistelov tar sikte på flere endringer i dagens sivilprosess. Alle disse endringene vil ikke kunne inntre kun ved lovforslaget. For eksempel vil forutsetningen om en mer aktiv dommerstand også være avhengig av ressurser, kunnskaper og arbeidskulturen ved den enkelte domstol. For å få en oversikt over om den nye sivilprosessen faktisk fungerer etter lovgivers intensjoner, bør rettspleien etter en viss tid evalueres. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere tvisteloven i løpet av tre år etter at loven er trådt i kraft."