Departementets forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven omfatter hele grunnopplæringen. Forslagene er i hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2004-2004). Reformen av grunnopplæringen har fått navnet Kunnskapsløftet. Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen skal ivaretas og utvikles videre, slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Lovendringene og det pågående arbeidet med å utvikle nye, gjennomgående læreplaner i alle fag er en del av denne reformen.

Departementet foreslår å tydeliggjøre i opplæringsloven at grunnskolen er delt i to hovedtrinn, ett barnetrinn og ett ungdomstrinn. Forslaget innebærer ikke noe pålegg til kommunene om å endre skolestrukturen. Videre foreslås nye betegnelser på nivåer, grupper og fag. De nåværende studieretninger i videregående opplæring får dermed den nye betegnelsen utdanningsprogram, kurs blir trinn, felles allmenne fag skal hete fellesfag, studieretningsfag kalles felles programfag mv.

Departementet foreslår en lovhjemmel i opplæringsloven til å fastsette læreplaner og omfanget av opplæringen. Hjemmelen kan brukes til å fastsette Læringsplakaten og videre til å gi forskrifter om unntak fra læreplanene for særskilte elevgrupper, bl.a. fritak fra det andre fremmedspråket.

Departementet foreslår å endre saksbehandlingsreglene for spesialundervisning i opplæringslovens kap. 5. Det forslås ikke endringer i selve retten til spesialundervisning. Men departementet ønsker en framgangsmåte som bidrar til optimal bruk av kompetanse og kapasitet både ved den enkelte skole og i PP-tjenesten, samtidig som hensynet til rettssikkerhet ivaretas i tilstrekkelig grad. Det foreslås lovfestet at lovens bestemmelser om mål og innhold i opplæringen skal gjelde for spesialundervisning så langt det passer.

Departementet foreslår videre å lovfeste at et enkeltvedtak om spesialundervisning skal være en individuell opplæringsplan. Planen fastsetter hva som skal være målet for og innholdet i opplæringen, og hva de særskilte tiltakene for eleven ellers skal gå ut på, herunder omfanget av dem. Den individuelle opplæringsplanen skal, så langt det er nødvendig, konkretiseres ytterligere av skolen. Grunngivningen for et enkeltvedtak skal vise at opplæringstilbudet er i samsvar med loven. Før det blir gjort enkeltvedtak, skal det foreligge en sakkyndig vurdering når dette er nødvendig for å få saken opplyst, eller når eleven eller foreldrene ber om det. Skolen har ansvar for å ta opp spørsmålet om spesialundervisning. Men eleven eller foreldrene kan også kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser.

Departementet foreslår å oppheve lovkravet om at retten til videregående opplæring normalt må tas ut innen 5 år. På bakgrunn av det økende antallet personer uten videregående opplæring ønskes et mer fleksibelt regelverk, slik at flere ungdommer kan vente med å ta ut retten til de er tilstrekkelig motivert. Departementet foreslår å endre loven slik at retten til videregående opplæring for ungdom gjelder fram til utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Dagens bestemmelser om at retten må tas ut innenfor en tidsramme på 5 (6) år videreføres. Fylkeskommunen skal ha oppfølgingstjeneste for ungdom til og med det året de fyller 21 år. Departementet antar at behovet for oppfølgingstjeneste blir mindre jo eldre ungdommen er, og foreslår derfor ikke en tilsvarende utvidelse av denne tjenestens ansvar.

Dagens lovverk har ingen eksplisitt bestemmelse om videreutdanning. Departementet foreslår å presisere skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling i opplæringsloven. Det foreslås lovfestet at skoleeieren skal ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket anledning til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og holde seg orientert om - og være på høyde med - utviklingen i skolen og samfunnet. I forbindelse med kompetansekrav til skolens ledelse foreslås også en tilføyelse om at rektorer kan ansettes på åremål.

Departementet foreslår en endring i dagens forskriftshjemmel i opplæringsloven når det gjelder hjemfylkets ansvar for å refundere utgifter i forbindelse med videregående opplæring i et annet fylke, også utgifter til skyss. Tanken med dette er at departementet på et senere tidspunkt eventuelt kan komme med et forslag til forskriftsendring i retning av friere valg av skole og skoletilbud i videregående opplæring. I så fall vil forslaget bli gjenstand for ny høring i eget høringsbrev.

Departementet foreslår et påbud om skolemiljøutvalg ved hver grunnskole, i tillegg til de rådsorganene som allerede er lovpålagt. Skolemiljøutvalget kan settes sammen av samarbeidsutvalget med tilleggsrepresentanter for elevene og foreldre/foresatte når skolemiljøsaker skal behandles. Elever/foreldre skal da ha flertall, i videregående skole vil elevene alene utgjøre flertallet. Kommunen/fylkeskommunen velger selv sine representanter i utvalget, for eksempel en fra skolehelsetjenesten. Skolemiljøutvalget gis i loven samme rett som andre organer i skolen til informasjon, forslagsrett osv. Departementet foreslår ikke krav om skolemiljøutvalg ved friskolene.

Departementet foreslår å lovfeste et krav om politiattest for personer som skal ansettes i videregående skole, offentlig eller privat. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt for seksuelle overgrep. Det er ikke ansettelsesforbud i videregående skole for dem dette gjelder, så det er ansettelsesmyndigheten som avgjør om en person kan ansettes eller ikke.

Departementets forslag i proposisjonen antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, heller ikke endringen av retten til videregående opplæring for ungdom, presiseringen av ansvaret for kompetanseutvikling eller kravet om skolemiljøutvalg. Når det gjelder saksbehandlingsreglene for spesialundervisning, har departementet lagt til grunn at forslagene ikke vil gi innsparing. Kravet om politiattest vil kunne gi noe større arbeidsbelastning og noe økte kostnader for politietaten, samlet beregnet til i underkant av 30 ukeverk på landsbasis. Departementet forutsetter at dette dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Proposisjonen inneholder i tillegg til lovforslagene en orientering om ILO-rekommandasjon nr. 195 som gjelder livslang læring.