8. Bedriftshelsetjenesten
Utfordringene når det gjelder regulering av bedriftshelsetjenesten knytter seg både til å sikre en kvalitativt god bedriftshelsetjeneste og til hvilket omfang bedriftshelsetjenesten i Norge skal ha.
Et samlet Arbeidslivslovutvalg mener at bedriftshelsetjenestens basisoppgaver bør være som i dag, med hovedvekt på forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Departementet slutter seg til dette. Likeledes mener departementet, i likhet med et samlet utvalg, at det fortsatt ikke bør stilles krav til bedriftshelsetjenestens organisering eller tilknytningsform til virksomhetene. Virksomhetene bør selv vurdere hvilken tilknytningsform som i det enkelte tilfelle er mest hensiktsmessig.
Det har gjennom mange år vært drøftet hvorvidt bedriftshelsetjeneste for alle skal være en langsiktig målsetting, og om Norge bør utarbeide konkrete utbyggingsplaner med dette for øyet.
Departementet mener at flere hensyn taler for at plikten til å ha bedriftshelsetjeneste fortsatt bør knyttes til de virksomheter som må antas å ha et særlig behov for det, det vil si at plikten bør relateres til risikobildet i den enkelte virksomhet eller bransje.
En omfattende utbygging av bedriftshelsetjenesten vil ha vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser, både for virksomhetene og for samfunnet for øvrig. Departementet mener at så lenge bedriftshelsetjenestens kvalitet og nytte ikke er bedre dokumentert, vil det være mest hensiktsmessig å målrette dens aktivitet dit behovet er størst, fremfor å gjøre bedriftshelsetjenesten obligatorisk for alle virksomheter.
Departementet foreslår at § 3-3 om bedriftshelsetjenesten uttrykkelig skal presisere at risikovurderingen med hensyn til plikten til å etablere en bedriftshelsetjeneste skal gjennomføres som ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Formålet med dette er først og fremst å synliggjøre den åpenbare sammenhengen mellom bestemmelsene om bedriftshelsetjeneste og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Bestemmelsen om arbeidsgivers plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, bør etter departementets oppfatning fortsatt suppleres av en klargjørende forskrift. Med bakgrunn i kunnskap om hva som er de mest fremtredende risikoforhold i dagens arbeidsliv, er departementet enig i at det er behov for en gjennomgang og revisjon av bransjeforskriften. Departementet vil derfor iverksette et revisjonsarbeid hvor Arbeidstilsynet, partene i arbeidslivet og sentrale forskningsmiljøer deltar.
Komiteen mener ordningen med bedriftshelsetjeneste er et viktig bidrag til arbeidet for å sikre et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Samtidig er det viktig å understreke at kvaliteten i bedriftshelsetjenestene må styrkes.
For noen bransjer er det etter komiteens syn helt avgjørende å ha bedriftshelsetjeneste på plass, der risikoforholdene i virksomheten tilsier det.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener videre at behovet for å styrke det systematiske og forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i alle virksomheter, uansett bransje, tilsier at det må være et langsiktig mål å utvide kravet om bedriftshelsetjeneste til å omfatte alle arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i tillegg vise til ILO-konvensjon nr. 161 som forplikter landene som ratifiserer denne konvensjonen til å etablere bedriftshelsetjeneste for alle landets arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at land som Sverige, Finland, Tyskland, Polen, Botswana og Uruguay og ytterligere 18 land alt har ratifisert ILO-konvensjon 161. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge ved en gradvis innføring av en bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere på sikt burde ratifisere denne ILO-konvensjonen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om en gradvis opptrapping av bedriftshelsetjenesten slik at den omfatter alle arbeidstakere."
Komiteen mener uansett det er behov for å gjennomgå og revidere bransjeforskriften som regulerer hvilke bransjer som skal ha knyttet til seg bedriftshelsetjeneste, og viser til departementets varslede oppstart av dette arbeidet. Komiteen mener det er viktig at prinsippet om bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stilling videreføres. Bedriftshelsetjenesten skal på selvstendig grunnlag informere arbeidsgiver, arbeidstakere og deres tillitsvalgte om risikofaktorer på arbeidsplassen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener departementet må arbeide videre med tiltak for å styrke kvaliteten i bedriftshelsetjenesten, herunder vurdere godkjenningsordninger eller ytterligere kvalitetskrav.
Komiteen viser til brev fra departementet datert 18. mai 2005 der det opplyses at Norsk Akkreditering (NA) i 2002 la fram for Arbeidslivslovutvalget en vurdering av de praktiske konsekvensene ved å etablere en obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenestene. Komiteen viser til at departementet ikke har tatt stilling til disse vurderingene. Komiteen mener det er behov for å arbeide videre med spørsmålet om en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenestene, og ber departementet utrede dette nærmere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at det bør innføres en offentlig godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en offentlig godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten."
Komiteen viser til at det i forskriften om verne- og helsepersonale blir stilt krav til fagkunnskaper. § 8 krever for eksempel at "arbeidsgiver skal påse at verne - og helsepersonalet kan dokumentere relevant utdanning og kompetanse og gjennomføre nødvendig videre- og etterutdanning i forhold til de helse-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold som skal overvåkes i virksomheten". Komiteen ber Regjeringen i arbeidet med å styrke kvaliteten i bedriftshelsetjenestene fortløpende vurdere behovet for å stille ytterligere kvalitetskrav.