5. Formålet med loven
Departementet foreslår at elementene i gjeldende bestemmelse videreføres også i en ny formålsbestemmelse. Departementet foreslår dessuten at formålsbestemmelsen skal ta hensyn til forhold som har kommet til eller er mer fremtredende i dag enn da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.
Det foreslås at følgende nye elementer tas inn i formålsbestemmelsen:
likebehandling i arbeidslivet
tilrettelegging for tilpasninger i arbeidsforholdet i forhold til den enkeltes forutsetninger og livssituasjon
helsefremmende arbeidsplasser
et inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov.
Flere høringsinstanser går sterkt imot at hensynet til virksomhetene og samfunnet skal fremheves i formålsbestemmelsen. Mens flertallet i Arbeidslivslovutvalget og flere høringsinstanser mener at hensynet til virksomhetene og samfunnet bør nevnes direkte i lovens formålsformulering. Departementet slutter seg til dette, men vil samtidig understreke at slike hensyn først og fremst vil komme til uttrykk og bli ivaretatt gjennom utformingen av de enkelte lovbestemmelser, det vil si som et resultat av de avveininger mellom arbeidsgivernes, arbeidstakernes og samfunnets interesser som ligger til grunn for regeltekstene. Departementet vil dessuten fremheve at det, i likhet med et samlet lovutvalg, har som grunnleggende syn at arbeidsmiljøreglene ikke er, eller vil være, til hinder for god lønnsomhet og god utvikling i konkurranseevne for norske virksomheter. Lønnsomhetshensyn kan derfor ikke fortrenge de krav til arbeidsmiljøstandard som foreskrives i lov- og forskriftsverk.
Det vises til lovforslagets § 1-1 Lovens formål.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har foreslått å videreføre dagens bestemmelser om at arbeidsmiljøet skal ha en velferdsmessig standard som er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flere høringsinstanser har gått sterkt imot at hensynet til virksomhetene og samfunnet skal framheves i formålsbestemmelsene. Flertallet er forundret over at Regjeringen likevel har valgt å fremme et slikt forslag. Flertallet mener en slik henvisning i formålet til loven kan bidra til å undergrave lovens vern av arbeidstakerne. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet må være overordnet, og kan ikke gjøres til et økonomisk spørsmål. Vernebestemmelsene i loven kan ikke underordnes svingende konjunkturer eller virksomhetenes økonomiske situasjon. Flertallet mener en endring av formålsparagrafen på dette punkt er et feil signal å gi i en situasjon hvor arbeidstakerne stadig møter nye krav til omstilling, og kan bidra til at ansatte eller de ansattes organisasjoner føler seg tvunget til å godta dårligere vern for å slippe nedbemanning og oppsigelser.
Flertallet går på bakgrunn av dette imot at hensynet til virksomhetene og samfunnet skal være nevnt i formålsbestemmelsene, og fremmer følgende forslag:
"§ 1-1 e) skal lyde:
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens endring av formålsbestemmelsene slik at hensynet til virksomhetene og samfunnet også fremheves. Forslaget må ses i sammenheng med at målet om et inkluderende arbeidsliv forsterkes i formålsparagrafen. Både gode vernebestemmelser og stimulans til høy sysselsetting er viktig for et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer ser derfor ingen motsetning mellom å understreke lovens primærformål som en vernelov og en understreking av at loven må bidra til et inkluderende arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov.
Disse medlemmer støtter lovforslaget i proposisjonen, og fremmer følgende forslag:
"§ 1-1 e skal lyde:
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv som på best mulig måte ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov."