16. Midlertidig tilsetting
Departementet mener i likhet med et enstemmig Arbeidslivslovutvalg at hovedregelen i norsk arbeidsliv fortsatt skal være fast ansettelse. At fast ansettelse er hovedregelen er i samsvar med prinsippene i EU-direktivet om midlertidig ansettelse, og innebærer stabile og forutsigbare rammebetingelser for begge parter i et arbeidsforhold. Foruten å gi arbeidstakerne den nødvendige trygghet, sikrer fast ansettelse en saklig og forsvarlig prosess i forbindelse med oppsigelse.
Departementet mener at det bør åpnes for en utvidet adgang til midlertidig ansettelse. Departementet legger vekt på at en forsiktig oppmyking i bestemmelsen vil være egnet til å ivareta hensynet til og behovet for tilpasningsmulighet for virksomhetene. Dette gjelder særlig for nyetablerte virksomheter og små og mellomstore virksomheter, og uten at det gis avkall på arbeidstakernes behov for trygghet. Samtidig vil dette kunne gi sysselsettingsmuligheter for de som står utenfor det ordinære arbeidslivet, bidra til redusert overtidsbruk samt til at virksomhetene erstatter innleie med egen arbeidskraft.
Det vil være nødvendig å følge utviklingen i arbeidslivet framover for å hindre eventuell utglidning og negative konsekvenser av et forslag til oppmykning i regelen. Departementet legger derfor opp til at det så snart som mulig igangsettes et evalueringsarbeid for å følge endringer blant annet i andel midlertidig ansatte, eventuelle forskjeller mellom faste og midlertidige ansatte, i hvilken grad midlertidig ansettelse fører til fast ansettelse og så videre. Det tas sikte på å kunne oppsummere utviklingen etter at lovendringen har virket i en to til tre års periode.
Departementet foreslår å opprettholde en adgang til midlertidig ansettelse for vikariater, praksisarbeid, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten, jf. forslaget til § 14-9, første ledd bokstav a, c, e og f. Dette er i samsvar med dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 58 A, nr. 1 bokstav b, c og e.
Departementet foreslår at Kongen kan fastsette forskrift med nærmere regler om midlertidig ansettelse for praksisarbeid og utdanningsstillinger, herunder hvilke stillinger som skal regnes som utdanningsstillinger innen alle sektorer. Tilsvarende forskriftshjemmel finnes i dagens tjenestemannslov.
Departementet foreslår at det inntas en uttrykkelig hjemmel i § 14-9 første ledd bokstav d for midlertidig ansettelse av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemte kvalifikasjonskrav. Departementet presiserer at det må sondres mellom lovbestemte kvalifikasjonskrav og krav som stilles av arbeidsgiver selv. Bestemmelsen gjelder bare i de tilfellene der kvalifikasjonskravene stilles i lov eller med hjemmel i lov.
Departementet ønsker å foreslå en ny bestemmelse om adgang til midlertidig ansettelse dersom "arbeidstakeren bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag", jf. forslag til § 14-9 første ledd bokstav b. Departementet mener i likhet med flertallet i Arbeidslivslovutvalget at det er behov for å tydeliggjøre dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 1 bokstav a om adgang til midlertidig ansettelse "når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften".
Departementet mener at det fortsatt skal være en adgang til å ansette midlertidig i situasjoner der arbeidet som skal utføres er tidsavgrenset.
Departementet mener videre at dagens adgang til midlertidig ansettelse bør utvides noe ved å åpne for en generell adgang til å benytte midlertidig ansettelse, men for en tidsavgrenset periode.
Departementet har lagt vekt på å finne en grense som på en rimelig god måte avveier hensynet til arbeidstakernes behov for vern, virksomhetenes behov for fleksibilitet og målsettingen om et mer inkluderende arbeidsliv. Departementet har kommet til at en periode på seks måneder med mulighet for forlengelse slik at samlet ansettelsesperiode utgjør ett år, vil være en rimelig avveining av de ulike hensyn, jf. forslag til § 14-9 første ledd bokstav g første og andre punktum. Dette åpner for at en virksomhet kan benytte seg av en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder. Forslaget vil imøtekomme de høringsinstansene som har foreslått at perioden endres fra 6 til 12 måneder.
Departementet foreslår en bestemmelse som fastsetter forbud mot å bytte ut en midlertidig ansatt ved å ansette en ny arbeidstaker for å utføre det samme arbeidet uten at det foreligger saklig grunn for det, jf. forslag til § 14-9 første ledd bokstav g tredje punktum.
Departementet foreslår i § 14-9 femte ledd siste punktum en bestemmelse som presiserer at en midlertidig ansatt etter den "generelle adgangen" i § 14-9 første ledd bokstav g har rett til alminnelig stillingsvern tilsvarende fast ansatte etter 12 måneder.
Departementet foreslår i likhet med Arbeidslivslovutvalget at dagens adgang til å inngå tariffavtale om midlertidig ansettelse gjøres generell, slik at den utvides til å gjelde innenfor alle sektorer i arbeidslivet, jf. forslag til § 14-9 tredje ledd. Videre foreslås at adgangen til å inngå tariffavtale med arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om midlertidig ansettelse legges til landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner.
Departementet mener flere forhold tilsier at en slik tariffavtaleadgang ikke bør begrenses med hensyn til hva slags arbeid det dreier seg om.
Departementet mener i likhet med Arbeidslivslovutvalget at det bør innføres en øvre grense på fire år for varigheten av en midlertidig ansettelse, i tråd med prinsippene i tjenestemannsloven. Forslaget til § 14-9 femte ledd andre punktum innebærer at en midlertidig ansatt med mer enn fire års sammenhengende ansettelse får det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt.
Departementet foreslår i likhet med Arbeidslivslovutvalget at fire-årsregelen ikke kommer til anvendelse for arbeidstakere som er midlertidig i praksisarbeid og utdanningsstillinger, ansatt på arbeidsmarkedstiltak og innenfor den organiserte idretten.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at dagens regler om adgang til åremålsansettelse av øverste leder i virksomheten videreføres og plasseres i en egen bestemmelse om åremål i § 14-10 i forslag til ny arbeidsmiljølov. Med bakgrunn i forslag til harmonisering av stillingsvernsbestemmelsene i tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven vil bestemmelsen også omfatte staten.
Departementet legger i likhet med Arbeidslivslovutvalget til grunn at det for tiden er nødvendig å videreføre gjeldende forskriftshjemler om åremålsansettelse i staten, jf. forslag til § 14-10 tredje ledd. Det tas sikte på å foreta en gjennomgang av hvilke forskrifter det er behov for å videreføre og at dette skal være på plass parallelt med ikrafttredelse av ny arbeidsmiljølov. I denne gjennomgangen vil departementet naturlig måtte vurdere behovet med utgangspunkt i de nye bestemmelsene om midlertidig ansettelse i loven.
Regelverket om innleie av arbeidstakere ble endret i 2000. Ved revisjonen av regelverket ble innleie tillatt i samme utstrekning som adgangen til midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven.
En av hovedbegrunnelsene for å velge parallell lovgivning for innleie og midlertidig ansettelse er at dette er alternative måter for virksomhetene å dekke sitt behov for korttidsarbeidskraft. Departementet mener i likhet med Arbeidslivslovutvalget at vilkårene for innleie fra vikarbyrå fortsatt bør korrespondere med vilkårene for bruk av midlertidig ansettelse, jf. forslag til § 14-12 første ledd.
Departementet har kommet til at prinsippet om rett til fast ansettelse ved midlertidig ansettelse i til sammen 12 måneder bør gjelde tilsvarende for innleie. Departementet legger stor vekt på at det skal være sammenheng i regelverket på dette området og at virksomhetene har det samme ansvar, uavhengig av om arbeidskraftbehovet er dekket gjennom leie eller midlertidig ansettelse. Departementet foreslår derfor at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold skal gjelde for arbeidstaker som har vært innleid fra vikarbyrå i virksomheten etter den generelle adgangen til leie i til sammen 12 måneder, jf. forslag til § 14-12 tredje ledd.
Departementet foreslår av samme grunn som ovenfor også at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold skal gjelde for arbeidstaker som har vært innleid fra vikarbyrå i mer enn fire år sammenhengende, jf. forslag til § 14-12 tredje ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om å øke adgangen til midlertidig ansettelse. Flertallet mener endringene som Regjeringen foreslår vil bidra til et råere arbeidsliv og et mindre inkluderende arbeidsliv. Flertallet frykter at lovendringene vil føre til at langt flere enn i dag blir midlertidig ansatt, på bekostning av faste ansettelser. Flertallet mener forslaget vil undergrave prinsippet om at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være fast ansettelse.
Flertallet vil understreke at trygghet og stabilitet for arbeidstakerne både gir økt motivasjon hos den enkelte ansatte og forutsigbarhet for bedriftene.
Flertallet kan ikke se at Regjeringen har grunnlag for å hevde at forslaget vil øke utsatte gruppers, som funksjonshemmede, innvandrere og ungdom, muligheter på arbeidsmarkedet.
Flertallet viser til at de funksjonshemmedes organisasjoner i høringene sterkt har gått imot Regjeringens forslag, fordi de frykter at lovendringene vil bidra til at det oppstår et A- lag og et B-lag i arbeidslivet der funksjonshemmede får de midlertidige stillingene. Det vises også til at arbeidsgivers vilje til å tilrettelegge for funksjonshemmede vil være mindre når det kun gjelder et midlertidig engasjement, og at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse dermed kan bli ytterligere redusert.
Flertallet mener videre forslaget vil svekke ungdommens stilling på arbeidsmarkedet, og skape større usikkerhet for en gruppe som er i etableringsfasen. Uten varig arbeid og stabil inntekt kan unge få vanskeligheter med å finansiere egen bolig, og det kan påvirke unges økonomiske muligheter til å stifte familie eller etablere seg.
Flertallet vil også peke på studier som viser at midlertidig ansatte har mindre mulighet for selv å påvirke hvordan arbeidet utføres, de er generelt mindre fornøyd med sin jobb enn fast ansatte, og de oppgir oftere at de har monotont arbeid. Midlertidig ansatte lønnes ofte også lavere enn fast ansatte. De fleste studier konkluderer også med at midlertidig ansatte har mindre tilgang til formell og uformell opplæring enn fast ansatte.
Flertallet mener gjeldende lov i stor nok grad ivaretar bedriftenes behov for midlertidige ansettelser. Det vises til at det allerede i dag er om lag 200 000 midlertidig ansatte, i underkant av 10 pst av arbeidsstyrken. Blant annet Arbeidstilsynet fremhever i sin høringsuttalelse at de har erfaring med at midlertidig ansatte gjennomgående blir dårligere ivaretatt i HMS-sammenheng.
Flertallet vil presisere at det også etter gjeldende rett er adgang til midlertidig ansettelse i forbindelse med sesongarbeid.
Flertallet støtter at det innføres en øvre grense på fire år for varigheten av midlertidig ansettelse. En midlertidig ansatt med mer enn fire års sammenhengende ansettelse får dermed det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt. 4-årsregelen skal ikke komme til anvendelse for arbeidstakere som er midlertidig i praksisarbeid og utdanningsstillinger, ansatt på arbeidsmarkedstiltak og innenfor den organiserte idretten.
På bakgrunn av dette fremmer flertallet følgende forslag:
"§ 14-9 skal lyde:
(1) Arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art kan bare rettsgyldig avtales i følgende tilfeller:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid eller utdanningsstillinger,
d) for deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat. Departementet fastsetter i forskrift hvilke typer tiltak som omfattes av bestemmelsen. Departementet kan fastsette i forskrift at dette også skal gjelde ved ekstraordinær tilsetting i andre arbeidsmarkedstiltak.
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.
(2) Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.
(3) Tariffavtale som er nevnt i annet ledd og som er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe, kan av arbeidsgiver gjøres gjeldende i forhold til alle arbeidstakere som tilsettes for å utføre samme type arbeid som det avtalen gjelder.
(4) En arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av første ledd, bokstav c). Varselet skal anses for gitt når det er kommet fram til arbeidstakeren. Dersom fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter at varsel er gitt.
(5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav c, d og e."
Flertallet er videre kjent med at det er utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og åremålsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet kan ikke se at det er særskilte forhold som gjør at universiteter og høyskoler skal ha større tilgang til midlertidige ansettelser enn andre sektorer. Flertallet viser til Innst. O. nr. 48 (2004-2005) der et flertall ba Regjeringen legge fram sak med vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler om bruk av åremål og midlertidige ansettelser, etter at Arbeidslivslovutvalgets utredning var ferdigbehandlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at terskelen for å komme inn i arbeidsmarkedet i dag er for høy. Altfor mange ungdommer, langtidsledige og mennesker med innvandrerbakgrunn står uten arbeid fordi arbeidsgivere ikke tør å ta sjansen på å ansette disse. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag forslaget om endringer i bestemmelsene for bruk av midlertidige ansettelser vil senke terskelen for å komme inn i arbeidsmarkedet betydelige og støtter forslaget.
Disse medlemmer viser til at det ikke er entydig fastslått at adgang til midlertidig ansettelse gir større samlet sysselsetting på lengre sikt. Man kan imidlertid heller ikke entydig fastslå at det ikke er noen sammenheng mellom adgang til midlertidig ansettelse og samlet sysselsetting. Disse medlemmer mener videre at hovedpoenget er at midlertidige ansettelser gjør at bedriftene raskere tør å ansette folk, særlig når økonomien er på vei oppover, og at det blir lettere for personer uten arbeidserfaring å slippe til når bedriftene har anledning til å ansette dem midlertidig. Ledigheten vil derfor synke raskere i en oppgangskonjunktur, og mennesker uten arbeidserfaring vil stå sterkere i konkurranse om ledige jobber.
Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringens forslag vil gi et klarere og mer oversiktlig regelverk enn dagens, samtidig som at bedrifter lettere kan påta seg spesielle tidsbegrensede oppdrag.
Disse medlemmer mener at fast ansettelse alltid er å foretrekke i stedet for midlertidig, og dette vil også i fremtiden være hovedregel i norsk arbeidsliv. Disse medlemmer mener videre at det alltid er bedre med en midlertidig ansettelse i stedet for arbeidsledighet. Disse medlemmer vil vise til at en FAFO-undersøkelse utført i 2002 viste at 2 av 3 midlertidig ansatte var i fast jobb etter to år. FAFOs tall for Norge underbygges av OECD-studier i øvrige europeiske land. Kostnader forbundet ved ansettelsesprosessen og fordelen det gir å kunne investere langsiktig i trening og opplæring av ansatte, gjør at disse medlemmer mener midlertidig ansettelse ikke vil utvikle seg til å erstatte fast ansettelse. Disse medlemmer mener derfor at en svært restriktiv holdning til midlertidig ansettelse vil kunne føre til høyere arbeidsledighet og et større skille mellom dem som har jobb og dem som ikke har det.
Disse medlemmer mener det er paradoksalt at venstresiden er opptatt av å begrense bruken av overtid samtidig som partiene er dogmatiske motstandere av midlertidige ansettelser. Disse medlemmer vil vise til en undersøkelse gjort av NHO som viser at 43,2 pst. av arbeid som bedriftene ønsker utført av midlertidige ansatte i dag er gjort ved bruk av overtid. NHOs undersøkelse viser videre at 74,8 pst. av de spurte bedriftslederne mener at en åpning for midlertidige ansettelser vil medføre flere ansatte. Disse medlemmer registrerer at det er stor forskjell i virkelighetsoppfatning mellom bedriftsledere som ansetter og sier de skal ansette og de tre partiene i det røde regjeringsalternativet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 14-9 skal lyde:
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast, med mindre det dreier seg om:
a) arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
b) at arbeidstaker bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag,
c) praksisarbeid eller utdanningsstillinger,
d) ansettelse av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemte kvalifikasjonskrav,
e) deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat,
f) ansettelse av idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten,
g) ansettelse for en periode på inntil seks måneder. Perioden kan forlenges slik at samlet ansettelsesperiode utgjør 12 måneder. Arbeidsgiver kan ikke bytte ut en arbeidstaker ved å ansette en ny arbeidstaker for å utføre det samme arbeidet.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om midlertidig ansettelse for praksisarbeid og utdanningsstillinger, og om hvilke typer arbeidsmarkedstiltak som omfattes av første ledd bokstav e.
(3) Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse. Dersom tariffavtalen er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe i virksomheten, kan arbeidsgiver på samme vilkår inngå midlertidig arbeidsavtale med andre arbeidstakere som skal utføre tilsvarende arbeid.
(4) Arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av første ledd bokstav e. Varselet skal anses for å være gitt når det er kommet fram til arbeidstakeren. Dersom fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter at varsel er gitt.
(5) Midlertidig arbeidsavtale opphører ved det avtalte tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeid er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav c, e og f. Reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer også til anvendelse dersom arbeidstaker har vært midlertidig ansatt i virksomheten etter bokstav g i til sammen 12 måneder.
§ 14-12 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 femte ledd, andre, tredje og fjerde punktum tilsvarende."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å utvide regelverket for innleie i tråd med bestemmelsene om midlertidig ansatte.
Disse medlemmer ønsker også for innleie å videreføre gjeldende lovbestemmelser, og fremmer følgende forslag:
"§ 14-12 tredje ledd skal lyde:
Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 femte ledd andre og tredje punktum tilsvarende."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"§ 14-9 første ledd b) skal lyde:
b) at arbeidstaker bare trengs i en begrenset periode (sesongarbeid) eller for å utføre et bestemt oppdrag."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at en i dag ikke har en godkjenningsordning for privat arbeidsformidling. Flertallet er av den oppfatning at det offentlige uten en slik autorisasjonsordning i altfor stor grad overlater det til markedet å utforme hvordan slik virksomhet drives.
Flertallet viser til Innst. O. nr. 12 (2003-2004) der disse partier fremmet forslag om retningslinjer, godkjenningsordninger eller andre krav som er egnet til å sikre seriøsitet i arbeidsutleiebransjen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. O. nr. 34 (1999-2000) om tiltak for å fremme sysselsettingen. Det vises her særlig til lovforslaget om et nytt siste ledd i sysselsettingsloven § 26.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeids- og sosialdepartementet i brev til komiteen datert 27. april 2005 henstiller om at formuleringen i § 14-9 femte ledd siste punktum "til sammen" endres til "mer enn". Det følger av forslaget til § 14-9 første ledd bokstav g at en arbeidstaker kan ansettes midlertidig for en periode på til sammen 12 måneder. For å få korrespondanse i reglene og for å klargjøre at retten til fast ansettelse inntrer dagen etter 12 måneder og ikke på den siste dagen i 12-månedersperioden, må lovteksten endres på dette punkt.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"§ 14-9 femte ledd siste punktum skal lyde:
Reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer også til anvendelse dersom arbeidstaker har vært midlertidig ansatt i virksomheten etter bokstav g i mer enn 12 måneder."