15. Vern mot diskriminering i arbeidslivet
Det er nylig fremmet to lovforslag som i særlig grad berører forslaget til nytt diskrimineringskapittel i arbeidsmiljøloven, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) og Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).
Departementets lovforslag tar utgangspunkt i de lovforslag som er fremmet i nevnte proposisjoner. Det innebærer at diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion og livssyn tas ut av listen over hvilke grunnlag som er omfattet av diskrimineringsforbudet i forslaget til ny arbeidsmiljølov.
I Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) er det foreslått etablert et felles håndhevingsapparat for diskrimineringssaker i lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), som blant annet skal håndheve diskrimineringskapitlet i arbeidsmiljøloven. På denne bakgrunn foreslår departementet visse presiseringer i virkeområdet til forslaget til ny diskrimineringsombudslov i forhold til diskrimineringskapitlet i arbeidsmiljøloven.
Ut over dette har departementet funnet det formålstjenlig å foreta enkelte tekniske justeringer i lovens diskrimineringskapittel. Lovstrukturen og begrepsbruken i forslaget til nytt kapittel 13 om vern mot diskriminering er noe endret i forhold til gjeldende rett, uten at dette har betydning for det materielle innholdet.
Etter departementets vurdering er 70 år en rimelig grense for når et arbeidsforhold kan avsluttes. Det må anses saklig å opprettholde en bestemmelse som gir adgang til å si opp arbeidstakere som har nådd en alder som er høyere enn pensjonsalderen etter folketrygden. Departementet legger vekt på at ved fylte 70 år er alle sikret et visst innkomme. Samtidig vises til at store deler av arbeidsmarkedet har innrettet seg på at det er saklig/legitimt å si opp en arbeidstaker som har nådd lovens grense på 70 år.
Departementet mener på denne bakgrunn at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 3 om en aldersgrense på 70 år for saklig oppsigelse begrunnet i alder bør videreføres. Departementet legger til grunn at bestemmelsen kan opprettholdes i henhold til unntaksadgangen i arbeidsmiljøloven § 54 D nr. 3.
Departementet legger til grunn at bestemmelser om aldersgrenser i andre lover og avtaler som innebærer at det er valgfritt for arbeidstaker å gå av når avtalt avgangsalder er nådd, ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering.
Departementet legger til grunn at en aldergrense som innebærer plikt til fratreden kan opprettholdes i den grad den kan anses som saklig begrunnet og hensiktsmessig for å ivareta nødvendige helse- og sikkerhetsmessige hensyn i henhold til unntaksbestemmelsen i § 54 D nr. 3.
Departementet viser til at det i St.meld. nr.12 (2004-2005) foreslås at ordningen med særaldersgrenser i privat og offentlig sektor gjennomgås. Regjeringen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgå gjeldende særaldersgrenser i den hensikt at det i framtiden blir arbeidets art og risiko, og ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for en tidlig pensjonering.
Departementet mener i likhet med flertallet i Arbeidslivslovutvalget at det bør innføres et generelt lovforbud mot diskriminering av deltidsansatte og midlertidig ansatte. Etter departementets mening bør forbudet inkorporeres og tilpasses både strukturen og innholdet i gjeldende bestemmelser i arbeidsmiljølovens diskrimineringskapittel. Departementet foreslår at bestemmelsene i diskrimineringskapitlet skal gjelde tilsvarende ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt, jf. forslaget til ny § 13-1 tredje ledd.
Departementet foreslår at diskrimineringsforbudet skal omfatte så vel direkte som indirekte diskriminering av deltids- og midlertidig ansatte.
Komiteen viser til at det nylig er vedtatt en ny diskrimineringslov, jf. Innst. O. nr. 69 (2004-2005).
Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 12 (2004-2005) foreslås at ordningen med særaldersgrenser i privat og offentlig sektor gjennomgås. Komiteen er positiv til at Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgår gjeldende særaldersgrenser i den hensikt at det i framtiden blir arbeidets art og risiko, og ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for en tidligpensjonering.
Komiteen viser til at departementet i lovforslaget foreslår å videreføre det generelle unntaket i gjeldende rett for tilfeller der forskjellsbehandling på grunn av alder har et saklig formål, og midlene som er valgt for å oppnå formålet er formålstjenlige og nødvendige. Et utgangspunkt for vurderingen av pliktmessige aldersgrenser vil være at aldersgrenser som er fastsatt ut fra hensynet til sikkerhet og utøvelse av yrke eller nasjonale mål for sysselsettingspolitikken utover det, vil ligge innenfor det som er saklig etter unntaksregelen. Komiteen vil imidlertid understreke at aldersgrenser ikke kan fastsettes vilkårlig. Det vil ikke være i tråd med intensjonen bak regelverket om aldersdiskriminering. En indikasjon på slik vilkårlighet vil for eksempel være tilfeller der samme selskap eller konsern har ulike aldersgrenser for samme type arbeid eller yrke.
Komiteen viser til at departementet i brev til komiteen datert 27. april 2005 opplyser at diskrimineringsgrunnlaget etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion og livssyn er flyttet fra arbeidsmiljøloven til ny diskrimineringslov. I Regjeringens forslag til § 13-4 første ledd er "religiøse og kulturelle spørsmål" ved en inkurie ikke fjernet fra listen over hvilke spørsmål som er omfattet av forbudet mot innhenting av opplysninger.
Komiteen fremmer forslag om å rette opp dette:
"§ 13-4 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidsgiver må ikke i utlysning etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner."
Komiteen viser til at flertallet i Arbeidslivslovutvalget mente at det var nødvendig å innføre et generelt lovforbud mot forskjellsbehandling av deltidsansatte og midlertidig ansatte i forhold til lønns- og arbeidsvilkår. Komiteen viser til at dette kan bidra til å gi midlertidig ansatte og deltidsansatte bedre arbeidsforhold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dette blir enda viktigere dersom Regjeringen får flertall for sitt forslag om å utvide adgangen til midlertidig ansettelse. Flertallet vil understreke at forbudet mot forskjellsbehandling omfatter alle vilkår som inngår i et ansettelsesforbud, herunder også i prinsippet pensjonsrettigheter. Når det gjelder pensjonsrettigheter kan det imidlertid være underliggende vilkår i pensjonsordningen som gjør at midlertidig ansatte ikke oppnår slik rettighet.
Flertallet viser til forslag i Innst. O. nr. 69 (2004-2005) der disse partier går inn for å innføre en aktivitetsplikt for arbeidsgivere til å motvirke diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at bestemmelsen om unntak fra forbudet mot diskriminering i forslaget § 13-3 tredje ledd viderefører dagens rettstilstand. Disse medlemmer mener at trosfriheten kan ivaretas uten at arbeidsgiver gis en spesifikk rett til å diskriminere lesbiske og homofile ved ansettelser. I tillegg er forslaget til § 13-3 tredje ledd unødvendig, fordi det ligger en generell unntaksbestemmelse i første ledd som allerede er dekkende. En slik spesialklausul virker dessuten spesielt stigmatiserende og diskriminerende mot lesbiske og homofile. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 69 (2004-2005) om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven).
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"§ 13-4 andre ledd skal lyde:
(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i unntaket fra forbudet mot forskjellsbehandling i § 13-3 første ledd. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen av stillingen."
Disse medlemmer vil stemme imot forslaget til § 13-3 tredje ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger til grunn at § 13-3 (3) ikke er ment å være en generell unntaksregel for stillinger tilknyttet religiøse trossamfunn, men at bestemmelsen derimot gir mulighet til en særskilt vurdering når det gjelder stillinger med læreansvar. Dette medlem mener det er en viktig del av et trossamfunns arbeidsgiveransvar å sørge for en slik praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer tidligere har vært kritiske til deler av diskrimineringslovgivningen. Spesielt er disse medlemmer imot at diskrimineringslovgivningen inneholder bestemmelser om delt bevisbyrde og erstatning. Disse medlemmer mener at vern mot diskriminering er viktig, spesielt for funksjonshemmede og eldre, men at dette fortrinnsvis bør være en del av det til enhver tid holdningsskapende og forebyggende arbeidet på mange plan i samfunnet. Direkte forbudslovgivning kan vise seg å være et mindre velegnet virkemiddel som endog kan virke imot sin hensikt om å legge forholdene bedre til rette for disse grupper på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at arbeidsgivers styringsrett ved enkelte forhold i arbeidslivet er viktig. Det betyr at arbeidsgiver må kunne tillegge andre faktorer enn formell utdannelse og praksis vedrørende de diskrimineringsforhold loven påviser uten å risikere å bli beskyldt for diskriminering. Både personlig egnethet og andre personlige egenskaper og kvalifikasjoner kan være viktige å vektlegge ved ulike forhold i arbeidslivet. Disse medlemmer vil påpeke at ensidig vektlegging av dokumenterbare kvalifikasjoner som utdannelse og erfaring er et altfor snevert kriteriegrunnlag for å bedømme om diskriminering eller forskjellsbehandling har funnet sted når det oppstår tvist i ulike arbeidslivsforhold. Disse medlemmer er imot bestemmelsen om positiv forskjellsbehandling da en slik bestemmelse kan virke diskriminerende i seg selv. Disse medlemmer er også imot bestemmelsene om skriftlig opplysningsplikt, delt bevisbyrde, erstatningsansvaret og organisasjoners adgang til å opptre som fullmektige. Disse medlemmer vil stemme imot disse paragrafene i tråd med tidigere syn i disse spørsmål, jf. disse medlemmers merknader i bl.a. Innst. O. nr. 52 (2003-2004) og Innst. O. nr. 69 (2004-2005).
Disse medlemmer vil stemme imot forslag til § 13-6, § 13-7, § 13-8, § 13-9 og § 13-10.