13.1 Sammendrag

Et hovedformål med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. For å verne arbeidstakerne mot for lang og ubekvem arbeidstid og sikre balansen mellom arbeid og hvile, fastsetter arbeidsmiljøloven regler om hvor lang arbeidstiden kan være og når på døgnet arbeidstiden kan plasseres.

Departementet foreslår en mer rammepreget utforming av arbeidstidsreglene, og at kravet i arbeidsmiljøloven § 12 som innebærer at arbeidstidsordningene må være forsvarlige, presiseres i et fremtidig arbeidstidskapittel, kapittel 10.

Departementets forslag til arbeidstidsregler innebærer enkelte presiseringer og begrensninger i forhold til dagens arbeidstidsregler som er nødvendige for at regelverket skal være i tråd med EU-direktivet om arbeidstid, Rådsdirektiv 03/88/EF. Blant annet foreslås det krav om kompenserende hvile som vilkår for å fravike kravet om daglig og ukentlig hvile.

Høringsuttalelsene viser tydelig at det er en grunnleggende uenighet mellom partene om sentrale deler av arbeidstidskapitlet. Det er uenighet om de ytre rammene for ukentlig gjennomsnittlig samlet arbeidstid, og det er ikke minst uenighet om flertallets forslag om å åpne for arbeid utover avtalt arbeidstid uten at vilkårene for overtid er til stede. Det er uenighet om hvem som skal kunne gjøre avtaler om arbeid utover alminnelig arbeidstid/overtid, og grensene for hvor mye overtid som det skal være tillatt å arbeide.

Departementene foreslår å videreføre grensen på 200 timer for hva arbeidsgiver kan pålegge av overtid pr. år, og det foreslås også å videreføre dagens mulighet for arbeidsgiver og arbeidstaker til å avtale inntil 400 timer overtid utover alminnelig arbeidstid.

Departementet vil understreke at den samlede arbeidstiden, inkludert pålagt overtid og overtid etter individuell avtale, ikke skal overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i uken.

Departementet foreslår at i tillegg til dagens adgang til å avtale at overtiden skal kunne avspaseres må det være adgang til å avtale at også overtidstillegget kan avspaseres.

Dagens øvre rammer for hva som kan arbeides pr. dag, uke og år, videreføres i hovedsak.

Departementet foreslår å redusere perioden for gjennomsnittsberegning av den samlede arbeidstiden fra 16 til 8 uker.

Departementet mener i likhet med utvalgets mind­retall at en periode for gjennomsnittsberegning på 8 uker bedre ivaretar hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet, samtidig som dette gir tilstrekkelig rom for å ivareta virksomhetens behov for fleksibilitet. En slik gjennomsnittsberegningsperiode begrenser muligheten til å arbeide mange timer (inntil 78 timer) over lang tid. Samtidig beholdes muligheten til å arbeide mange timer i noen få uker. Forslaget innebærer ingen endring i det maksimale antall overtidstimer per år, og reduserer dermed ikke virksomhetenes fleksibilitet over lengre perioder.

I tillegg gis det mulighet til gjennom tariffavtale å bli enige om gjennomsnittsberegningsperioder opp mot ett år.

Departementet foreslår for å sikre en større adgang til fleksible arbeidstidsordninger at arbeidstaker skal ha rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Departementet foreslår at dagens begrensninger i adgangen til å arbeide om natten i hovedsak videreføres, men i en annen språklig utforming. Det foreslås en rett til fritak fra nattarbeid for de arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten dersom det foreligger et særlig behov og dette kan gjennomføres uten særlig ulempe for virksomheten. Departementet foreslår en viss forskyvning av nattetidspunktet på kvelden, samt en forkortning av nattens lengde med en time. Perioden for natt endres til kl. 2200-0600. Gjeldende periode er kl. 2100-0600. Departementet foreslår også at det ved tariffavtale kan fastsettes et annet tidspunkt på minst 8 timer og som omfatter tidspunktet mellom klokken 0000 og 0600.

Departementet foreslår at dagens begrensninger i adgangen til å arbeide på søn- og helgedager i hovedsak videreføres, men på samme måte som for nattarbeid i en annen språklig utforming.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at et hovedformål med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens forslag ikke støtter opp om dette målet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter forslaget om rett til fleksibel arbeidstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at alle som ønsker fleksibel arbeidstid, får muligheter til det dersom det er mulig uten ulemper for virksomheten. Disse medlemmer mener det ikke er behov for lovfesting av retten til fleksibel arbeidstid, men at dette fortrinnsvis bør avtales mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver på de respektive arbeidsplasser. Retten til fleksibel arbeidstid vil i flere bedrifter være vanskelig å gjennomføre ut fra driftsmessige hensyn. En lovfesting av retten til fleksibel arbeidstid slik lovteksten er utformet, vil kunne gi arbeidstaker urealistiske forventninger om at de har rett til fleksibel arbeidstid selv om dette er driftsmessig vanskelig. Dette kan skape uønskede konflikter på arbeidsplassene som bør unngås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 10-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Arbeidsgiver skal søke å tilrettelegge for fleksibel arbeidstid når arbeidstaker fremsetter ønske om dette.

§ 10-8 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

På ikke-tariffbundne bedrifter kan slik avtale gjøres med den enkelte ansatte eller med verneombud/arbeidsmiljøutvalg."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens forslag åpner for avtaler om 13-timers arbeidsdag og 60-timers arbeidsuke. Flertallet mener dette er en utvanning av arbeidstidsbestemmelsene som ikke er i tråd med målet om et mer inkluderende arbeidsliv og målet om at flere skal makte å stå i fullt arbeid fram til pensjonsalderen.

Flertallet går inn for å videreføre dagens reg­ler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Flertallet mener det er uheldig at Regjeringen åpner for så lange arbeidsdager. Flertallet vil videreføre dagens regler om at passivt arbeid på arbeidsplassen skal medregnes time for time, og at avgrensingen ved at arbeidstiden bare kan bli forlenget med inntil halvparten av den passive perioden blir videreført. Komiteen viser videre til at det i gjeldende lov er en bestemmelse om at dersom arbeidstakeren må oppholde seg i sitt hjem for i påkommende tilfelle å yte arbeid, skal som hovedregel minst 1/5 av hjemmevakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Regjeringen foreslår å videreføre en særskilt bestemmelse om hjemmevakt, men mener det bør overlates til partene å fastsette størrelsen på omregningsfaktoren.

Flertallet viser til sitt forslag om å endre § 10-4 andre til fjerde ledd.

Flertallet går inn for å opprettholde gjeldende regler om daglig og ukentlig hvile.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"§ 10-5 skal lyde:

(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 9 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.

(2) Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 10-4, men ikke over 54 timer i noen enkelt uke og ikke over 10 timer på noen enkelt dag.

Lengre arbeidstid enn foreskrevet i § 10-4 må ikke benyttes mer enn seks uker i sammenheng.

(3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 10-4, men ikke over 13 timer i løpet av en periode på 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter lovforslaget i proposisjonen og fremmer følgende forslag:

"§ 10-5 skal lyde:

(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.

(2) Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at arbeidstiden ikke overstiger 60 timer i noen enkelt uke dersom det skriftlig avtales:

a) mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale eller

b) mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhet der lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted eller avstanden mellom arbeidsstedene gjør en annen organisering av arbeidstiden nødvendig."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen på en rekke områder når det gjelder arbeidstid foreslår å øke adgangen til individuelle avtaler. Dette gjelder også unntaksbestemmelsene. Flertallet mener dette er uheldig, fordi det kan bidra til å legge et utilbørlig press på arbeidstakerne, og svekker organisasjonenes muligheter til å ivareta medlemmenes interesser på arbeidsplassen.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår unntaksregler for arbeidstid som går lenger enn gjeldende lovverk. Flertallet viser videre til at når det gjelder avtale med de tillitsvalgte i tariffbundet bedrift, stilles det ikke lenger krav om at det må foreligge nærmere opplistede saklige grunner for avtale om lengre arbeidsuker. Flertallet vil videre peke på at Regjeringen foreslår at ved lang reiseveg kan arbeidstiden avtales individuelt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I gjeldende lovverk må slike avtaler gjøres mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte. Flertallet viser til at dette bl.a. vil få betydning for arbeidstakere innen bygg og anlegg samt offshore. Det er etter flertallets syn fare for at en individualisering av avtalenivået kan bidra til at arbeidstakere blir presset til helsefarlig arbeidstid. Videre er det en fare for at regelen kan gi et betydelig konkurransefortrinn for uorganiserte bedrifter. Flertallet ønsker på bakgrunn av dette å videreføre bestemmelsene i gjeldende lov. Flertallet viser til forslag til endringer i andre paragrafer, og fremmer følgende forslag:

"§ 10-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Bestemmelsene i første og andre ledd kan fravikes ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale. Slik avtale kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Den daglige arbeidsfrie periode kan ikke avtales kortere enn 8 timer og den ukentlige arbeidsfrie perioden kan ikke avtales kortere enn 28 timer."

Flertallet ser at Regjeringen foreslår å videreføre overtidsreglene fra 2003, med noen endringer. Flertallet mener dette ikke er i tråd med målsettingene om et helsefremmende og inkluderende arbeidstid. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet mener at en ukentlig arbeidstid på 78 timer, som lovforslaget gir rom for, er altfor lang. Det vises også til at Arbeidstilsynets dispensasjonspraksis, som bygger på hva som anses helsemessig forsvarlig, normalt ikke gir tillatelse til arbeid i mer enn 60-timers uke. Videre har Likestillingssenteret pekt på at økt bruk av overtid kan bidra til å opprettholde det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Flertallet foreslår følgende:

"§ 10-6 fjerde til ellevte ledd skal lyde:

(4) Overtidsarbeid må ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, ikke overstige 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en 52 ukers periode.

(5) Ved virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte for et tidsrom på inntil 12 uker skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer innenfor en 7 dagers periode, men slik at det samlede overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer i løpet av en 52 ukers periode for den enkelte arbeidstaker.

(6) I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet tillate overtidsarbeid inntil 20 timer innenfor en 7 dagers periode og 200 timer i løpet av en periode på høyst 26 uker. Før samtykke gis skal bruken av overtid utover lovens alminnelige ramme drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor grensen av denne paragrafs femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

(7) Utvidet overtidsarbeid etter avtale med tillitsvalgte eller etter tillatelse fra Arbeidstilsynet kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det.

(8) Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.

(9) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i løpet av 24 timer, men ikke lenger enn 16 timer. Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.

(10) Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

(11) For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil framheve at arbeidstidsforskning viser at nattarbeid har en rekke effekter på helse og sikkerhet. Dette flertallet vil gå imot Regjeringens forslag om å endre definisjonen av natt med en time, og går inn for å opprettholde dagens regler. Dette flertallet går inn for at dagens begrensninger i adgangen til å arbeide på søn- og helligdager skal videreføres.

Dette flertallet foreslår følgende:

"§ 10-11 første ledd skal lyde:

(1) Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600 er nattarbeid. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600. Som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom kl. 0600 og kl. 0000."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil avvise at lovforslaget innebærer en "åpning" for avtaler om 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke. Normalarbeidsuken på henholdsvis 40, 38 og 36 timer videreføres som nå, men det åpnes for at arbeidsgiver og arbeidstaker lettere kan avtale å gjennomsnittsberegne denne arbeidstiden, dog ikke slik at alminnelig arbeidstid overstiger 48 timer pr. uke. Etter kollektiv avtale kan dette utvides til 60 timer, noe som tilsvarer den grensen Arbeidstilsynet i praksis setter når de etter gjeldende lov behandler dispensasjonssøknader. Det er allerede i henhold til dagens lov anledning til å be Arbeidstilsynet tillate en arbeidstidsordning med alminnelig arbeidstid en enkelt dag på 13 timer, jf. aml. § 47 tredje punktum og § 51 annet punktum. Forslaget i proposisjonen innebærer altså ingen utvidelse av rammene, men av mulighetene til arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap å disponere rammene. Disse medlemmer ser ingen god begrunnelse for å forhindre denne økte lokale frihet, gitt de rammer som samtidig er satt.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om å redusere perioden en kan gjennomsnittsberegne maksimumskravet til samlet arbeidstid (48 timer uken) fra 16 til 8 uker innebærer en klar reduksjon i antall uker det vil være lovlig å arbeide inntil 78 timer uken i forhold til gjeldende lov.

Disse medlemmer vil også vise til at Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang etter dagens arbeidsmiljølov § 47 nr. 3 er knyttet til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, ikke samlet arbeidstid. Regjeringens forslag om ikke å tillate avtaler mellom tariffbundne parter om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid som innebærer alminnelig arbeidstid på mer enn 60 timer i én enkelt uke, tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets dispensasjonspraksis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 10-6 fjerde til tiende ledd skal lyde:

(4) Arbeidsgiver kan pålegge overtidsarbeid inntil 200 timer innenfor en periode på ett år.

(5) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om overtidsarbeid på inntil 400 timer innenfor en periode på ett år.

(6) Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker.

(7) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i løpet av 24 timer og utvide perioden for gjennomsnittsberegning av samlet arbeidstid til 52 uker. Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.

(8) Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

(9) For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent.

(10) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer og overtidstillegg helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.

§ 10-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Bestemmelsene i første og andre ledd kan fravikes ved skriftlig avtale:

a) mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale,

b) mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhet der lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted eller avstanden mellom arbeidsstedene gjør en annen organisering av arbeidstiden nødvendig."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"§ 10-11 første ledd skal lyde:

(1) Arbeid mellom kl. 2200 og kl. 0600 er nattarbeid. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600. Som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom kl. 0600 og kl. 0000."

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å videreføre dagens adgang til å avspasere overtid.

Når det gjelder adgang til å avspasere overtidstillegget, vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vise til Arbeidstilsynets vurdering. Det blir pekt på at ordningen kan føre til økt bruk av overtid. Flertallet mener den begrensende effekt som betalingsregelen har, således ikke lenger vil være til stede. Flertallet går på bakgrunn av dette imot Regjeringens forslag om at overtidstillegg kan avspaseres og viser til forslag til § 10-6.

Komiteen viser til at departementet i brev til komiteen datert 27. april 2005 opplyser om at det i forslaget til § 10-12 fjerde ledd om unntaksadgang fra arbeidstidsbestemmelsene for fagforening med innstillingsrett ved en inkurie er falt ut en setning som er nødvendig for å sikre tilfredsstillende implementering av EU-direktivet om arbeidstid i norsk rett.

Komiteen fremmer forslag som retter opp dette:

"§ 10-12 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:

Unntak fra § 10-8 første og andre ledd og § 10-11 femte og sjette ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern."

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at arbeidstakere i ledende stillinger fremdeles ikke skal omfattes av arbeidstidsreglene. Videre foreslår Regjeringen at arbeidstakere med særlig uavhengige stillinger nå skal omfattes av arbeidstidsreglene, men at disse arbeidstakerne får anledning til å avtale at reg­lene i arbeidstidskapitlet med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd skal fravikes. Komiteen viser til at det framgår av proposisjonens merknader til lovbestemmelsen hvilke typer arbeidstakere som omfattes av begrepet særlig uavhengige stillinger.

Komiteen viser til at departementet i brev datert 6. mai 2005 opplyser at forslaget til nytt § 10-12 (2) ikke innebærer en innstramming i forhold til gjeldende lov, men er ment å gjøre det tydelig at dagens praksis ikke er i samsvar med intensjonene i loven og derfor må strammes inn.

Komiteen vil understreke at disse arbeidstakerne skal ha arbeidstidsordninger som er forsvarlige og som gjør at de ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Også arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling skal omfattes av reglene i § 10-2 første, andre og fjerde ledd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har under høringen om ny arbeidsmiljølov fått flere innspill om at mange ansatte er unntatt fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Omfanget av dette er usikkert, og det er behov for mer kunnskap om hvor mange som er unntatt og hvilke følger dette har for deres arbeidssituasjon.

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget på egnet måte en nærmere utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er en svakhet ved Regjeringens forslag at Arbeidstilsynet ikke lenger skal ha kompetanse til å treffe vedtak og beslutte avvikende ordninger hva gjelder arbeidstid. Det er etter flertallets syn fortsatt behov for en tvisteløsningsmekanisme når partene ikke blir enige om omfanget av passiv arbeidstid, hvor mye arbeidstiden skal forlenges med, om vakt utenfor arbeidsstedet er arbeidstid og hva omregningsfaktoren skal være.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"§ 10-4 andre til fjerde ledd skal lyde:

(2) For beredskapstjeneste o.l. der tjenesten helt eller i det vesentlige består i at arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsstedet for i påkommende tilfeller å yte arbeid, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn 2 timer i løpet av 24 timer og 10 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.

(3) For passiv tjeneste der arbeidstakeren, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser, er fritatt for arbeid og plikt til å vise aktpågivenhet, kan Arbeidstilsynet samtykke i en arbeidstid på inntil 13 timer i løpet av 24 timer og inntil 48 timer i løpet av sju dager.

(4) Dersom arbeidstakeren må oppholde seg i sitt hjem for i påkommende tilfelle å yte arbeid, skal som hovedregel minst 1/5 av hjemmevakten regnes med i den alminnelige arbeidstid.

Ved virksomheter der arbeidstakerne er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte treffe avtale om at en mindre andel av hjemmevakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstid eller at hjemmevakt ikke skal regnes med. Dersom det ikke er inngått avtale etter annet punktum og beregningen av arbeidstida etter første punktum vil virke åpenbart urimelig, kan Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiveren eller arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsette annen beregningsmåte.

§ 10-4 tredje og fjerde ledd i proposisjonens forslag blir § 10-4 femte og sjette ledd."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter forslaget i proposisjonen og fremmer følgende forslag:

"§ 10-4 andre ledd skal lyde:

(2) For arbeid av passiv karakter kan det skriftlig avtales en lengre alminnelig arbeidstid enn det som følger av første ledd. Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. I hvilken utstrekning hjemmevakt og lignende skal regnes med i den alminnelige arbeidstid, fastsettes ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Femte og sjette ledd i innstillingen blir tredje og fjerde ledd."

Disse medlemmer vil stemme imot innstillingens forslag til § 10-4 tredje og fjerde ledd.

Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har drøftet spørsmålet om likestilling av skift- og turnusarbeid.

Komiteen vil understreke at arbeidstidsordninger som er sammenlignbare i forhold til fordeling av arbeidstid på ugunstige tidspunkt (sen kveldstid, natt, søndager og helligdager) og hyppige endringer av arbeidstidspunkter skal ha samme ramme for alminnelig arbeidstid, uavhengig av om arbeidet er organisert som skiftarbeid eller turnusarbeid.

Komiteen viser til at normen for helkontinuerlig skift som har vært lagt til grunn for hva som er sammenliknbart turnusarbeid med helkontinuerlig skift, ble utformet av partene i arbeidslivet (LO og NHO) i 1974. På disse 30 årene har arbeidslivet end­ret seg betydelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det kan være grunn til å gå igjennom hva som skal betegnes som like belastende. På tross av flere utredninger i denne saken er det ikke funnet noen løsning. Det vil etter flertallets syn styrke resultatet dersom en eventuell presisering av lovverket kom som et resultat av drøftinger mellom de berørte parter i arbeidslivet. Dette fordi problemstillingen berører kompliserte spørsmål knyttet til arbeidstid, lønn, stillingsstørrelse og etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft.

Flertallet mener partene i arbeidslivet nå må sette seg sammen for å drøfte problemstillingen grundig. Målet skal være å komme fram til en omforent definisjon av sammenlignbart turnusarbeid. Flertallet ber Regjeringen ta initiativ til at et slikt arbeid kommer i stand.

Flertallet vil understreke at dersom partene ikke lykkes i å komme fram til en løsning, vil flertallet på nytt vurdere behovet for å endre definisjonen av sammenlignbart turnusarbeid i loven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den ulike reguleringen tredelt turnus og skiftarbeid gir svært uheldige utslag, særlig sett i et kvinne- og likestillingsmessig perspektiv. Arbeidsbelastningen for dem som arbeider i tredelt turnus er ofte minst like høy som for dem som arbeider skift.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

"§ 10-4 fjerde ledd skal lyde:

(4) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av sju dager for:

• a) helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,

• b) tredelt turnus: arbeid hvor vaktene skifter mellom dag, kveld og natt, og innebærer arbeid minst hver 3. søndag. Summen av vakter som faller på kveld, natt og søndag skal utgjøre minst 1/3 av antallet vakter,

• c) arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet prinsipielt er for å likestille tredelt turnus og skiftarbeid. Dette medlem mener dagens ordning avspeiler en uakseptabel forskjell mellom noen tradisjonelle kvinne- og mannsyrker. Dette medlem viser til at det fra aktuelle arbeidsgiverorganisasjoner framføres beregninger som viser omfattende kostnader forbundet med en lovendring. Dette medlem mener det er viktig i samråd med partene å avklare både en omforent definisjon og en plan for gjennomføring av likestilling mellom tredelt turnus og skiftarbeid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet forberede gjennomføring av en lovendring som sikrer likestilling mellom tredelt turnus og skiftarbeid."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at normalarbeidstiden for nær sagt alle ansatte i realiteten er 37,5 timer per uke. Det fremlagte lovforslaget tar dette ikke inn over seg når Regjeringen velger å videreføre 40 timers arbeidsuke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av en alminnelig arbeidstid på 37,5 timers arbeidsuke med sikte på å redusere den alminnelige arbeidstiden i arbeidsmiljøloven fra 40 til 37,5 timer."

Disse medlemmer vil ha en arbeidstidsreform. En slik reform må gjennomføres av partene i arbeidslivet i samarbeid med det offentlige. Målet er å gi den enkelte mer fritid, skape rom for flere i arbeidslivet og gjøre det mulig for flere arbeidstakere å stå i jobb fram til pensjonsalder. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en arbeidstidsreform for kortere arbeidsdag med full lønnskompensasjon. En slik reform skal gjennomføres skrittvis, og målet er 6-timers arbeidsdag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også foreslå forsøk med 6-timers arbeidsdag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil for øvrig vise til forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005).