12. Kontroll og overvåking i arbeidslivet
Departementer viser til at kontroll i arbeidslivet representerer et meget vidt spekter av tiltak som kan være motivert ut fra en rekke forskjellige hensyn. Kontrolltiltak spenner fra den helt "trivielle" kontroll som for eksempel registrering av oppmøtetidspunkt eller kontroll av at arbeidstaker anvender påbudt verneutstyr til mer inngripende tiltak som kameraovervåking eller rusmiddelkontroll.
Rettstilstanden når det gjelder kontroll og overvåking av arbeidstakere kjennetegnes ved en generell lov, personopplysningsloven, som ikke er tilpasset arbeidslivet, generelle ulovfestede prinsipper som gjelder i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, samt en rekke særregler i forskjellige lover. Regelbildet er fragmentarisk og gir en uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig rettstilstand. Den faktiske tilstand er preget av en teknologisk utvikling som raskt øker arbeidsgivers mulighet til å kontrollere og samle informasjon om arbeidstakere.
Kontrolltematikken representerer to interesser som ofte er motstridende, arbeidsgivers ønske om å iverksette kontrolltiltak på den ene side og arbeidstakers personverninteresser på den andre.
Departementet vil, i henhold til Arbeidslivslovutvalgets enstemmige forslag, for det første foreslå en generell bestemmelse om kontrolltiltak i arbeidslivet som kodifiserer den arbeidsrettslige regel slik den er utviklet gjennom rettspraksis og i tariffavtaler, jf. § 9-1 i lovforslaget.
Hensynet til reglenes tilgjengelighet, særlig av hensyn til arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke omfattes av relevante tariffavtaler, sammenholdt med kontrolltematikkens store praktiske betydning, taler for dette. En kodifisering av gjeldende rett vil dessuten sannsynligvis innebære større bevissthet rundt kontrollspørsmål, noe som i seg selv kan bety en styrking av arbeidstakeres personvern.
Departementet mener at reguleringen av kontrolltiltak bør suppleres med en særlig bestemmelse om arbeidstakermedvirkning.
Det bør fastsettes regler som sikrer arbeidstakerne tilstrekkelig informasjon om kontrolltiltakene og som setter krav om drøftelser mellom arbeidsgiver og de ansattes representanter før kontrolltiltaket besluttes iverksatt.
Departementet vil dessuten fremme forslag om å regulere arbeidsgivers adgang til å gjennomføre helsekontroll av ansatte og arbeidssøkere samt å regulere arbeidsgivers adgang til å hente inn helseopplysninger ved ansettelse. Departementet finner imidlertid grunn til ikke å følge opp Arbeidslivslovutvalgets forslag om regulering av arbeidsgivers adgang til arbeidstakeres private e-post og andre private elektroniske opplysninger nå.
Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen på mange områder har økt mulighetene for kontroll og overvåking av arbeidstakerne. Skjult overvåkning og kontroll er et voksende problem. Arbeidsmiljølovgivningen må inneholde bestemmelser som regulerer hensynet til arbeidstakernes personvern, rettigheter til innsyn og kontroll med systemene og beskyttelse mot overgrep.
Komiteen mener på bakgrunn av dette at det er positivt at det innføres en generell bestemmelse om kontrolltiltak i arbeidslivet, som en oppfølging av Arbeidslivslovutvalgets enstemmige forslag. Dette innebærer en kodifisering av gjeldende rett. Komiteen støtter at det må være en særlig bestemmelse om medvirkning fra arbeidstakerne, og at det må være egne regler for informasjon og drøftinger før kontrolltiltak iverksettes. Komiteen mener det også er behov for å regulere arbeidsgivers adgang til å kontrollere arbeidstakeres private e-post og andre private elektroniske opplysninger, og viser til Datatilsynets pågående arbeid med forskrifter som skal gi konkrete regler om innsyn i e-post.