1. Innledning
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny arbeidsmiljølov.
Etter at arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977 har det skjedd vesentlige forandringer i arbeidslivet i Norge. Næringsstrukturen er forandret. Arbeidsdeltagelsen er økt, særlig blant kvinner. Det har forekommet en rekke større og mindre justeringer av arbeidsmiljøloven. Norges tilslutning til EØS-avtalen har også gitt føringer fra EU-retten til norsk rett.
Dette var bakgrunnen for at regjeringen Stoltenberg i 2001 nedsatte et bredt lovutvalg for å foreslå en fullstendig revisjon av arbeidsmiljøloven. Lovutvalget ble videreført med et utvidet mandat da Regjeringen Bondevik overtok høsten 2001. Regjeringen Bondevik understreket sterkere i det reviderte mandatet at loven skal ivareta arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Samfunnets viktigste behov er å sikre en høy arbeidsdeltagelse. Arbeidsmiljølovgivningen må bidra til målet om høy sysselsetting. Høy sysselsetting avhenger både av at arbeidstakerne kan og vil stå i arbeid inntil ordinær pensjonsalder, og av at arbeidsgiverne ønsker å benytte denne arbeidskraften. Deltagelse i arbeidslivet er til det beste både for den enkelte og for samfunnet. Høy arbeidsdeltagelse gir et sterkere fundament for gode og allmenne velferdsordninger. Målet om et inkluderende arbeidsliv tilsier derfor at arbeidsmiljølovgivningen møter både arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ruth Stenersen, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, understreker at det å ha et arbeid å gå til er et grunnleggende velferdsgode. Arbeid til alle er det beste fordelingspolitiske virkemiddelet vi har. For de fleste er arbeidsplassen også en viktig sosial arena. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at arbeidet skal være en positiv del av folks liv. Komiteen vil framheve at dagens arbeidsmiljølov har vært og er en av de viktigste betingelsene for å sikre sunne og verdifulle arbeidsplasser i så vel privat som offentlig virksomhet. Slik må det fortsatt være.
Komiteen viser til at det er totalt rundt 2 276 000 sysselsatte i Norge (2004), herav 1 531 000 i privat sektor og 741 000 i offentlig sektor. Det er 431 510 registrerte bedrifter i Norge (2004). Av disse har 266 427 ingen ansatte, det finnes altså svært mange enkeltmannsforetak. Videre har 86 344 bedrifter fra 1-4 ansatte, 35 024 bedrifter har 5-9 ansatte, 22 551 bedrifter har 10-19 ansatte, 14 085 bedrifter har 20-49 ansatte og 4424 bedrifter har 50-99 ansatte. Bare 2 655 bedrifter har over 100 ansatte. Det er denne næringsstrukturen og virkeligheten norsk arbeidsmiljølovgivning må tilpasses.
Komiteen vil også understreke at loven gradvis er endret parallelt med økt velferd og bedre kunnskaper om sammenheng mellom arbeid og helse. Komiteen viser til at arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i 1977 i stor grad var et resultat av forsknings- og utviklingsarbeid omkring arbeidslivsspørsmål og ny kunnskap om arbeidsmiljøets belastende effekter på menneskers helse. Nytt med loven var også viktige regler for stillingsvernet, blant annet reglene om midlertidig ansettelse og retten til å stå i stilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at så godt som alle endringer i arbeidsmiljøloven siden 1977 har gått i retning av høyere beskyttelsesnivå og styrkede arbeidstakerrettigheter. Et viktig unntak var i 2003 da et flertall i Stortinget vedtok å utvide overtidsbestemmelsene.
Komiteen vil i behandlingen av lovforslaget legge til grunn at arbeidsmiljøloven fortsatt skal være en vernelov.
Komiteen vil peke på at kravene til arbeidstakernes kompetanse, fleksibilitet og omstillingsevne har økt. Dette gjelder praktisk talt alle arbeidsplasser, private som offentlige, og stadige omstillinger ser ut til å bli regelen i arbeidslivet, ikke unntaket som tidligere. I en tid med usikkerhet, omstillinger og raske endringer i arbeidslivet er det viktig at lovverket legger rammer som bygger opp om trygghet og forutsigbarhet.
Komiteen mener at et formål med lovarbeidet må være å sikre at arbeidsmiljøloven fortsatt skal sette høye standarder for norsk arbeidsliv.
Komiteen viser til at samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten har hatt en helt sentral rolle i regelutviklingen på arbeidslivets område. Arbeidslivets parter har hatt vesentlig innflytelse på regelutviklingen. Blant annet viser komiteen til at det i flere tilfeller har vært tale om lovfesting av regler som allerede er tariffregulert. Samtidig har det vært lang tradisjon for å overlate mange spørsmål helt eller delvis til forhandlingene mellom partene i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er fare for at Regjeringens forslag om å svekke deler av lovgivningen når det gjelder arbeidstakernes vern kan bidra til å øke konfliktnivået i arbeidslivet, fordi viktige spørsmål som tidligere var lovregulert blir overlatt til partene. Flertallet mener dette i så fall vil være en uheldig utvikling.
Flertallet mener videre det bidrar til å forrykke balansen i arbeidslivsrelasjonene at Regjeringen i lovforslaget på flere områder går inn for å flytte avtalenivået fra organisasjonene til den enkelte arbeidstaker. Dette vil etter flertallets syn bidra til å forrykke maktforholdet på arbeidsplassen til arbeidsgivers fordel. Flertallet mener en slik individualisering svekker vernet av arbeidstakerne, og kan bidra til økt konfliktnivå på arbeidsplassen.
Komiteen viser til at arbeidsmiljøloven også er endret som et resultat av folkerettslige regler. Komiteen peker på at mange endringer er initiert av EØS-samarbeidet, men også konvensjoner vedtatt av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og om sivile og politiske rettigheter har virket inn.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser det som overordnet viktig å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø på enhver arbeidsplass som omfattes av denne lov. Det må derfor anses som fundamentalt viktig å utforme et effektivt, oversiktlig og lett forståelig lovverk som skaper grunnlag for en høy standard innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i norsk arbeidsliv.
Disse medlemmer betrakter et fullt ut forsvarlig HMS-nivå som en grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på den andre siden er det viktig å forenkle lovgivningen i hensiktsmessig grad for å skape et regelverk for norsk arbeidsliv som ikke virker unødvendig kompliserende, uoversiktlig eller byråkratiserende. Et for komplisert regelverk vil ofte oppleves som uforståelig og tungvint av både arbeidsgivere og arbeidstakere og vil i praksis vise seg å bli vanskelig å etterleve på en god måte. Et uoversiktlig og for komplisert regelverk på arbeidsmiljøområdet vil derfor kunne virke mot sin hensikt ved at enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere enten ikke forstår hva loven sier eller oppfatter enkelte regler som vanskelig anvendbare og derfor unngår å anvende deler av loven. Dette vil i så fall kunne svekke det viktige sikkerhets- og vernehensynet som loven skal ivareta. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til et forenklet HMS-regelverk der formålet er å samordne og redusere antall HMS-forskrifter vesentlig."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti legger til grunn et uavhengig perspektiv der partene i arbeidslivet har stor innflytelse på regelutviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener vernehensynet på viktige områder som helse, miljø og sikkerhet skal være hovedfokus i loven og utgjøre det primære formål med arbeidsmiljøloven. Velferdsmessig relaterte rettigheter som ikke går direkte på helsemessige og sikkerhetsmessige vernetiltak overfor arbeidstaker bør ikke være en for dominerende del av loven. Høyt fokus på velferdsordninger må ikke få et slikt omfang at det overskygger verne- og sikkerhetsformålene i loven. Da blir loven å betrakte mer som en velferdslov fremfor en vernelov, noe som ikke skal være hensikten.
Disse medlemmer mener det er behov for et mer forenklet regelverk på arbeidsmiljøområdet for mindre bedrifter. Næringsstrukturen i Norge er kjennetegnet ved at de fleste virksomhetene er små og har få ansatte. For små og mellomstore bedrifter kan det være svært krevende og kostbart å forholde seg til et svært stort antall av lover, forskrifter, regler og skjema.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en forenklet arbeidsmiljølovgivning for mindre virksomheter."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at lovgivningen må forenkles i hensiktsmessig grad for å skape et regelverk for norsk arbeidsliv som ikke virker unødvendig kompliserende, uoversiktlig eller byråkratiserende. Dette må skje uten å svekke HMS-standardene i arbeidslivet. Disse medlemmer er kjent med at det pågår et arbeid med å utarbeide en ny og forenklet forskriftsstruktur på arbeidsmiljøområdet, hvor et av målene er å redusere antall HMS-forskrifter vesentlig. Det vises også til prosjektet "regelhjelp.no", hvor målet er å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å være orientert om og etterleve gjeldende krav på HMS-området. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det gjennomføres slike tiltak for å gjøre regelverket lettere å forstå og mer tilgjengelig. Dette er særlig viktig av hensyn til de små og mellomstore bedriftene. Disse medlemmer ber Regjeringen orientere om framdriften i arbeidet i St.prp. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er hensiktsmessig at hensynet til virksomhetene og samfunnet er tatt med i lovens formål.
Disse medlemmer mener også det er hensiktsmessig at norsk arbeidsmiljølovgivning utformes med det formål å bidra til høy sysselsetting, tilrettelegge for et mer inkluderende arbeidsliv, skape grunnlag for en bedre seniorpolitikk samt bidra til å trygge viktige velferdsordninger som ligger innenfor rammen av arbeidsmiljøområdet.
Disse medlemmer vil ha et arbeidsliv med mest mulig fleksibilitet og ønsker å åpne for størst mulig grad av lokale tilpasninger på den enkelte arbeidsplass.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning at de fremlagte forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven er så omfattende at de vil ha stor innflytelse på samtlige arbeidstakere dersom de blir vedtatt. Av den grunn burde sakens viktighet medført at lovforslaget ble behandlet etter høstens stortingsvalg. Disse medlemmer registrerer at det ikke er flertall for en slik utsettelse av saken.