4. Behovet for lovregulering
Departementet redegjorde i høringsnotatet for at overgangen fra et regime med enerett for enkelte aktører til et konkurranseregime, krever en rekke strukturelle grep i jernbanesektoren.
Departementet foreslo i høringsnotatet endringer i jernbaneloven som 1) fastlegger hovedprinsippene for gjennomføringen av konkurranse, 2) gir myndighetene nødvendige inngrepshjemler overfor sektorens aktører, og 3) gir forskriftshjemmel for departementet til å fylle ut lovhjemlene med et mer detaljert forskriftsverk. Departementet la til grunn at forskrifter vil bli gitt av departementet etter at lovhjemlene er vedtatt.
Bare et fåtall av høringsinstansene har merknader til hvorvidt det er behov for lovregulering.
Departementet viser til at tilgang til viktige produksjonsfaktorer er nødvendig for å få til konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår. Departementet mener det ikke er grunn til å tro at markedet i en overgangsfase er nok utviklet til at reell konkurranse kan oppstå uten inngripen fra myndigheter. Departementet erkjenner at pålegg er et alvorlig inngrep overfor den pålegget retter seg mot. En hjemmel til å gi pålegg er like fullt nødvendig.
Departementet foreslår imidlertid ikke en påleggshjemmel som sikrer at nye aktører som vinner avtale om persontransport, får tilgang til kvalifisert personell.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til vedlagt svar fra Samferdselsdepartementet på spørsmål 3 fra komiteen. Flertallet vil i denne sammenhengen understreke at departementet ikke vil gi pålegg om å stille togmateriell til rådighet og fastsette vilkår uten at det er gjennomført en forutgående dialog med NSB AS for å finne omforente løsninger. De nærmere regler om vilkår og vederlag for å stille materiell til disposisjon, vil bli gitt i forskrift. Forskriftene vil bli sendt på høring til berørte på vanlig måte. Vilkårene i et eventuelt pålegg vil fastsettes tidlig nok til at NSB AS vil kunne ha tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet til å kunne være en konkurransedyktig aktør i konkurransemarkedet.
Flertallet vil vise til at direktekjøpsavtalen mellom departementet og NSB AS angir risikofordeling mellom staten og NSB AS dersom rullende materiell som inngår i offentlig kjøp, ikke blir benyttet som følge av innføring av konkurranse. Like og ikke-diskriminerende vilkår for alle konkurrentene vil være styrende når departementet fastsetter vilkår for å stille togmateriell til rådighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig med Regjeringen i at det er behov for omfattende inngrepshjemler som er spesielt rettet mot statlige NSB AS.
Disse medlemmer vil vise til at de to operatørene som er aktuelle til å overta driften av Gjøvikbanen i tillegg til NSB AS, er store transportselskaper. Disse medlemmer mener det ikke kan være en nasjonal oppgave å pålegge NSB AS å være "fødselshjelper" for store internasjonale selskaper som DSB eller Connex på det norske jernbanenettet.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at Samferdselsdepartementet også er eier av NSB AS og dermed er pålagt å ivareta et godt og aktivt eierskap for selskapet.
Disse medlemmer vil henvise til uttalelse fra NSB AS" styre om at
"Lovforslaget mangler en analyse av de økonomiske konsekvensene for samfunnet ved at nye togoperatører eventuelt velger å benytte annet togmateriell enn det eksisterende selv om det fører til at nyere togmateriell settes ute av bruk: Det vil være et tap som det norske samfunn indirekte vil måtte være med på å dekke."
Disse medlemmer mener denne konsekvensen av lovforslagets §§ 8c og 8d ikke er belyst i proposisjonen.