1. Innledning
I proposisjonen foreslår Samferdselsdepartementet endringer i jernbaneloven for å legge til rette for konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane. En åpning for konkurranse på det nasjonale jernbanenettet innebærer at andre trafikkutøvere enn NSB vil kunne slippe til der NSB nå har enerett.
Konkurranse vil stimulere til nytenkning og slik kunne bidra til å skape et mer attraktivt transporttilbud som gjør at flere vil reise med toget. Innføringen av konkurranse er også et viktig virkemiddel i utviklingen av et mer kostnadseffektivt togtilbud til de reisende.
Konkrete mål må vedtas for den enkelte konkurranse og blant annet ses i sammenheng med hvilken type trafikk som er gjenstand for konkurranse, konkurransesituasjonen i forhold til andre transportmidler og potensialet for endringer av transporttilbudet.
Sikkerhetsnivået er et myndighetsansvar og må etableres uavhengig av om det er en eller flere trafikkutøvere på jernbanenettet, og uavhengig av om retten til å drive virksomhet er vunnet i konkurranse eller ikke. Dette innebærer at sikkerhet ikke er et forhold det skal konkurreres om.
Det er et mål at kunden opplever jernbanen som et sammenhengende transportsystem også etter innføringen av konkurranse. Departementet vil legge til rette for at trafikkutøverne etablerer nødvendige og kundevennlige samarbeidsløsninger.
Den nytenkning som vil kunne oppnås ved innføring av konkurranse, vil medvirke til en ny giv i jernbanesektoren og på den måten sikre arbeidsplasser i sektoren i årene framover.
For potensielle markedsaktører er det avgjørende at det fastsettes stabile og forutsigbare rammebetingelser.
Departementet har lagt stor vekt på å studere andre lands erfaringer med innføring av konkurranse. Som følge av dette legges det opp til at innføringen av konkurranse skal skje gradvis.
Departementet legger opp til kontraktsperioder som er lange nok til å motivere trafikkutøver til å foreta investeringer og være aktive markedsaktører for å stimulere til økt persontransport med jernbanen.
Konkurranse forutsetter at rammevilkårene er fastsatt på en slik måte at trafikkutøverne kan konkurrere på mest mulig like vilkår.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at Samferdselsdepartementet i proposisjonen foreslår endringer i jernbaneloven for å legge til rette for konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane.
Komiteen er enig i at sikkerhetsnivået fortsatt vil være et myndighetsansvar som må etableres uavhengig av om det er en eller flere trafikkutøvere på jernbanenettet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil i forbindelse med lovforslaget vise til at ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) vedtok et flertall ytterligere konkurranse innen persontransport på Jernbaneverkets skinnegang. Flertallet viser videre til merknader fra de respektive partier om kjøp av persontransporttjenester med jernbane i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004).
Flertallet vil vise til at et av hovedmålene for transportpolitikken er å forbedre tilbudet til brukerne. For å oppnå dette må vi få et mer effektivt transportsystem, hvor blant annet økt bruk av konkurranse vil være et viktig virkemiddel, jf. St.meld. nr. 24/Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Erfaring fra utlandet, bl.a. mange års erfaring i Sverige, viser at slik konkurranse gir flere passasjerer, mer og bedre jernbane for pengene.
Flertallet vil understreke at målet ikke er å bruke konkurranse for å redusere bevilgningene, men å bidra til mer og bedre jernbane for ressursene som brukes i sektoren. Midler som spares ved bruk av konkurranse, må brukes til å forbedre tilbudet på jernbane. Flertallet vil understreke det positive i at de reisende får ett billettsystem og informasjonssystem, uavhengig av operatørselskap. Grundig reiseinformasjon og felles billettsalg er av vital betydning for å styrke kollektivtransporten. Passasjerene skal oppleve togtilbudet som oversiktlig og brukervennlig. Operatørene vil gis tilgang til infrastruktur som rullende materiell, verksteder og stasjoner. Dette er fornuftig ressursbruk. Flertallet viser for øvrig til proposisjonens punkt 2.7.2 og vedlagte svar fra Samferdselsdepartementet på spørsmålene 3, 4, 13, 15 og 16 fra komiteen.
Flertallet vil vise til de positive erfaringene fra luftfarten og bussnæringen der konkurranse har bidratt til å skape et mangfold der flere aktører utfordrer hverandre til å bli bedre.
Flertallet vil peke på at godstransporten er konkurranseutsatt, at flytoget allerede i lengre tid har drevet tilbringertjeneste til Gardermoen og at enkelte aktører kan drive chartertrafikk. Konkurranse om retten til å drive persontransport med jernbane er en naturlig utvikling videre, både i Norge og innen EU. Det er positivt å ha en offensiv holdning med tanke på EUs såkalte Jernbanepakke III, som innebærer at medlemsstatene senest 1. januar 2010 skal åpne opp jernbanenettet for internasjonal passasjertransport, inkludert kabotasje.
Flertallet vil videre vise til at innføringen av konkurranse skjer gradvis gjennom at persontogtilbudet konkurranseutsettes i trafikkpakker over tid, blant annet for å høste erfaringer underveis. Flertallet framholder at det høye sikkerhetsnivået innen jernbanen skal videreføres uavhengig av hvem som er operatør, samt at arbeidsmiljøloven og annet lovverk følges. Flertallet viser til at erfaring tilsier at sikkerheten ikke blir dårligere på grunn av oppheving av eneretter på persontransport på jernbane. Det bekreftes av sikkerhetsekspertise både i Norge og utlandet, bl.a. av Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane.
Flertallet vil vise til at sikkerhet vil ha førsteprioritet i krav og vilkår i det norske konkurranseregimet. Flertallet understreker at offentlige myndigheter fortsatt skal ha ansvaret for at tjenestene blir utført og at dette skjer etter strenge krav til sikkerhet og kvalitet på tjenestetilbudet. Bare selskap som fyller fastsatte krav til sikkerhet vil få mulighet til å delta i konkurransen. Utbygging og drift av jernbanens linjenett skal også i framtiden være et statlig ansvar, og som fortsatt skal ligge i det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket.
Flertallet mener at dagens omstillingsprosesser bidrar til å sikre og videreutvikle jernbanen både som transportmiddel for kundene og som arbeidsplass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen legger opp til strekningsvise konkurranseutsettinger av persontransporten uten å utrede de samlede effekter for norsk jernbane.
Disse medlemmer viser til at konkurranseutsettingen om sporet vil skje parallelt med privatiseringen av de store drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket. Disse store omleggingene skjer uten at det er gjennomført konsekvensanalyser. Disse medlemmer mener dette er uheldig av hensynet til å ivareta sikkerheten fullt ut, av hensynet til å sikre høy kvalitet, og av hensynet til de ansattes rettigheter.
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens tro på at den varslede konkurranseutsetting av all persontransport vil sikre arbeidsplasser, stimulere til nytenking og styrke norsk jernbane på sikt. Disse medlemmer er ikke forelagt kunnskap og erfaringer som tilsier at eksklusiv enerett til å trafikkere enkeltstrekninger over en lang periode vil bidra til å nå de mål som Samferdselsdepartementet viser til.
Disse medlemmer viser til at de mange ubesvarte spørsmål om jernbanen i framtiden vil kunne fungere som et sammenhengende transporttilbud. Norge er et lite og langstrakt land der det er viktig å samordne og utnytte begrensede ressurser optimalt. Disse medlemmer mener det er betydelige stordriftsfordeler, kostnadseffektivitet og synergieffekter knyttet til å videreutvikle NSB AS som et nasjonalt integrert transportselskap med enerett til persontrafikk.
Disse medlemmer ønsker ikke konkurranseutsetting av persontransport på norsk jernbane og viser til merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Disse medlemmer konstaterer at et flertall ønsker å innføre full konkurranse om sporet. Disse medlemmer vil derfor bidra til å utvikle et konkurranseregime som påfører norsk jernbane så lite skade som mulig. Det er spesielt viktig å bidra til å sikre NSB AS som et sterkt nasjonalt transportselskap, ikke vingeklippes slik Regjeringen legger opp til i lovforslaget. Disse medlemmer viser spesielt til forslagene til § 7b om å åpne for en ensidig plikt for NSB AS å stille rullende materiell til disposisjon for konkurrerende selskaper som vinner anbud, og § 7c om å åpne for en ensidig plikt for eiere av verkstedsinfrastruktur å stille denne til disposisjon for konkurrerende selskaper.
Disse medlemmer mener disse to forslagene kan få svært uheldige konsekvenser for NSB AS" forretningsmessige frihet, de vil øke risikoen for tap av store samfunnsverdier og redusere NSB AS" muligheter til å konkurrere på like vilkår.