7.1 Samandrag

Innledning

For arbeidstakere som har eller har hatt tjenestepensjonsordning hos arbeidsgiver, vil tjenestepensjonen utgjøre et supplement til pensjon fra folketrygden. Foretak i privat sektor oppretter i hovedsak pensjonsordninger etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) og lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Pensjonsordninger etter disse lovene gis en skattemessig gunstig behandling.

En arbeidsgiver som oppretter pensjonsordning etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven, vil i utgangspunktet selv måtte bære kostnadene ved ordningen. Imidlertid er det etter lov om foretakspensjon adgang til å fastsette i pensjonsordningens regelverk at også arbeidstaker skal bidra med tilskudd til egen pensjon i slike ordninger. I innskuddspensjonsloven er det etter gjeldende bestemmelser ikke tilsvarende adgang til å fastsette slikt arbeidstakerbidrag.

Finansdepartementet sendte 31. mars 2004 på høring et utkast til endringer i innskuddspensjonsloven. Utkastet til endringer innebærer at foretaket i regelverket for pensjonsordningen vil kunne fastsette at arbeidstaker skal bidra med innskudd også i slike ordninger.

Tidligere vurderinger

Departementet har tidligere vurdert om arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, bør kunne betale innskudd til egen pensjon, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven).

I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) sa komiteen seg enig med Regjeringen i at det ikke skulle gis adgang til innskudd fra arbeidstaker i lov om innskuddspensjon. Det ble således ikke åpnet for innskudd fra arbeidstaker i ordninger etter innskuddspensjonsloven da loven ble fastsatt.

Innskudd fra arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven ble omtalt i brev av 2. april 2003 fra statsminister Kjell Magne Bondevik til Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Brevet fra statsministeren hadde sin bakgrunn i innspill fra organisasjonene i forbindelse med lønnsoppgjøret 2003.

Med henvisning til omtalen i brevet fra statsministeren, ba Finansdepartementet i brev av 19. august 2003 om Kredittilsynets vurderinger, samt utkast til endringer i innskuddspensjonsloven og tilhørende høringsbrev.

Høring

Finansdepartementet sendte 31. mars 2004 på høring et utkast til endringer i innskuddspensjonsloven. Utkastet var basert på ovennevnte innspill fra Kredittilsynet, og vil gjøre det mulig å fastsette i regelverket for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at arbeidstaker skal betale innskudd. Det ble i høringsbrevet blant annet vist til at man hadde registrert et ønske fra både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om å åpne for innskudd fra arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven.

Adgang til innskudd fra medlemmet reiser spørsmål ved om en skal fastsette særlige rettsregler for den del av pensjonsordningens midler som er finansiert av medlemmet. Slike rettsregler kan rette seg mot ordningens rett til å forføye over midlene. I forhold til departementets tidligere vurderinger om de problemstillinger som oppstår dersom en skal skille mellom midler i ordningen finansiert ved foretakets innskudd og arbeidstakers innskudd, ble det uttalt i høringsbrevet at disse reduseres om en anvender gjeldende bestemmelser både for innskudd fra arbeidstaker og for midler som har sitt utspring i slike innskudd.

I høringsbrevet ble det i tråd med dette syn ikke foreslått særregler for innskudd fra arbeidstaker eller midler som eventuelt finansieres ved slike innskudd.

Departementet er kommet til at det bør åpnes for at man i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven kan fastsette at arbeidstaker skal betale innskudd. Det vises til at ingen av høringsinstansene har gått i mot høringsforslaget om at arbeidstaker skal kunne bidra med egne midler i slike pensjonsordninger. Departementet legger vekt på at arbeidstaker således vil ha mulighet til å bidra med innskudd i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven på om lag tilsvarende måte som i lov om foretakspensjon.

Vedrørende arbeidstakers innskudd i parallelle og kombinerte pensjonsordninger, mener departementet det ikke er hensiktsmessig å fastsette særreg­ler om arbeidstakers innskudd i slike ordninger. Adgangen til å fastsette innskudd fra arbeidstaker i parallelle og kombinerte pensjonsordninger vil følgelig, for hver av ordningene, måtte følge de bestemmelsene om innskudd fra arbeidstaker som er henholdsvis fastsatt i lov om foretakspensjon og foreslås inntatt i innskuddspensjonsloven.

Overskuddsdeling er nærmere omtalt nedenfor. Departementet foreslår at innskudd fra foretaket og innskudd fra arbeidstaker skal føres på samme konto. Dette bidrar til å understreke at ordningen er kollektiv. Et eventuelt skille vil videre ha liten hensikt dersom det ikke også fastsettes særskilte regler for de midler som stammer fra arbeidstakers innskudd. Et skille som foreslått av NPF vil etter departementets syn komplisere ordningene utover det departementet anser som hensiktsmessig. Én felles konto innebærer at innskudd fra arbeidstaker inngår i ordningens midler og vil følge de alminnelige regler i ordningen.

Generelt om innskuddet fra arbeidstaker

Departementet legger vekt på at pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven er kollektive pensjonsordninger. Overlates beslutningen om det skal foretas innskudd, og eventuelt også innskuddets størrelse, til det enkelte medlem vil ordningen i større grad fremstå som en individuell pensjonsordning. En slik frivillighet vil for øvrig heller ikke være i tråd med prinsippene for arbeidstakerbidrag i lov om foretakspensjon. Frivillige innskudd vil videre reise problemstillinger blant annet knyttet til prinsipper som i dag er lovfestet, herunder forholdsmessighetsprinsippet, som ikke er drøftet i høringsbrevet. Departementet mener på dette grunnlag at bestemmelser om innskudd fra arbeidstaker skal fastsettes av foretaket i ordningens regelverk og gjelde på lik linje for samtlige medlemmer. Det vil således ikke være anledning for foretaket til å overlate slike spørsmål til det enkelte medlem.

Videre mener departementet at det må fastsettes bestemmelser i innskuddsplanen om hvordan innskuddet fra arbeidstaker skal betales. Etter departementets syn vil dette legge til rette for at foretaket kan trekke innskuddet fra arbeidstakers lønn, noe som vil gi god oversikt og kontroll med innbetaling av arbeidstakers bidrag.

Departementet ser det som hensiktsmessig med en lovbestemmelse om at øvre grense for årlige innskudd for hver arbeidstaker ikke skal utgjøre mer enn maksimalt 4 pst. av arbeidstakers lønn, selv om innskuddet vil være begrenset til en noe lavere andel av lønn som følge av gjeldende forskriftsbestemmelser.

Etter departementets vurdering bør ikke innskuddet fra arbeidstaker utgjøre mer enn halvparten av det samlede innskudd som skal betales for arbeidstakeren. Departementet viser i denne sammenheng til lov om foretakspensjon der det gjelder en tilsvarende øvre grense for arbeidstakers bidrag til ytelsesbaserte ordninger, og at løsningene i de to lovene bør være avstemt.

Kapitalforvaltning, overskuddsdeling, og deling av midler ved opphør

Departementet mener at det skal være adgang til å fastsette innskudd fra arbeidstaker uavhengig av hvordan kapitalen i pensjonsordningen forvaltes.

Når det gjelder gjeldende regel om at minimum 50 pst. av avkastningen i ordninger etter innskuddspensjonsloven § 3-2 skal tillegges kapitalen, mener departementet at gjeldende grense bør beholdes. Departementet viser til at dette er en minimumsbestemmelse, og at man i pensjonsordningens regelverk står fritt til å fastsette at en høyere andel skal tillegges kapitalen.

Forholdsmessighet og fleksibilitet i innskuddet

Beslutningen om at innskuddet skal avvike fra det som er fastsatt i innskuddsplanen tas av foretaket og gjelder i utgangspunktet hele innskuddet som betales for arbeidstaker. Når det etter lovforslaget åpnes for innskudd fra arbeidstaker, oppstår spørsmålet om beslutning om et slikt avvik bare skal gjelde foretakets innskudd, eller om også arbeidstakers innskudd skal endres.

Ved fastsettelsen av bestemmelsen om fleksibilitet for foretakets innskudd, jf. Ot.prp. nr. 78 (2000-2001), ble det blant annet vist til at et flertall i finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) hadde bedt Regjeringen om å åpne for fleksible muligheter til å variere innskuddene fra år til år ut fra foretakenes økonomi. Det ble i innstillingen vist til at det bør være åpning for at innskuddssatser kan endres fra et år til et annet som ledd i årlige forhandlinger om lønn mv. uten betydelige administrative kostnader.

Departementet viser til at siden det er foretaket som beslutter endringer i innskuddet, og slikt vedtak i utgangspunktet er tenkt motivert av selskapets økonomiske situasjon, bør dette vedtaket begrenses til kun å gjelde innskudd fra foretaket. Departementet foreslår ut fra dette at beslutningen om at innskuddet et enkelt år skal være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn det som er fastsatt i innskuddsplanen kun skal få betydning for foretakets innskudd. Etter det opplegg som her foreslås vil altså arbeidstakers innskudd måtte følge innskuddsplanen. Beslutningen om at foretakets innskudd skal reduseres vil da kunne føre til at arbeidstaker i et enkelt år skal betale et høyere innskudd enn foretaket. Dette vil ikke være i strid med foreslåtte § 5-6 som innebærer at innskuddet fra arbeidstaker ikke skal være høyere enn foretakets innskudd fastsatt i innskuddsplanen.

Skattemessig behandling av arbeidstakers andel av årets innskudd

Pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven skattlegges etter det samme prinsippet, det såkalte P-prinsippet. Prinsippet er et inntektsskatteprinsipp og innebærer blant annet at det gis fradrag for innbetalinger til pensjonsordningen innen fastsatte rammer.

Gitt at det følger av pensjonsplanen for en ordning etter lov om foretakspensjon at arbeidstaker skal bidra med en andel av den årlige premien, har arbeidstaker rett til fradrag i alminnelig inntekt for sin andel. Det samme bør etter departementets syn gjelder for arbeidstakers andel av årets innskudd i henhold til forslaget til endring av innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår at det tas inn en hjemmel for slikt fradrag i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav b.

Andre endringer

I høringsbrevet ble også enkelte tilpasninger i innskuddspensjonsloven og tilhørende forskrift omtalt. Disse var i all hovedsak av språklig karakter, og ingen av høringsinstansene har hatt merknader til endringene.

Departementet mener det vil være hensiktsmessig å gjøre enkelte språklige tilpasninger i innskuddspensjonsloven. Videre fordrer også foreliggende forslag om arbeidstakerbidrag i innskuddspensjonsloven også en presisering i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven slik at definisjonen av innskudd også omfatter innskudd fra medlemmet, jf. forskriftens § 3-1 første ledd bokstav a.

Problemstillinger knyttet til engangsbetalt alderspensjon og tilskudd fra arbeidstaker

Vedrørende alderspensjon etter innskuddspensjonsloven og innskudd fra arbeidstaker, viser departementet til at det i proposisjonen foreslås å åpne for at det kan fastsettes at arbeidstaker skal betale innskudd i pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Denne endringen vil også omfatte engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven, siden innskuddspremieplanen for denne skal utformes i samsvar med reglene i innskuddspensjonsloven kapittel 5.

Når det gjelder pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon i lov om foretakspensjon kapittel 9 del II, kan slik pensjonsordning også omfatte uføre- og etterlattepensjon, jf. at det etter gjeldende regler ikke kan fastsettes arbeidstakerbidrag for slike ytelser. Departementet ser imidlertid ikke avgjørende betenkeligheter mot å åpne for tilskudd fra arbeidstaker også for slik uføre- og etterlattepensjon på tilsvarende måte som for uføre- og etterlattepensjon som er knyttet til ytelsesbasert alderspensjon, jf. lovens § 9-4. Departementet foreslår derfor at det i foretakspensjonsloven tas inn en henvisning til § 9-4 i § 9-6 annet ledd.

Ikrafttredelse

Regjeringen foreslår at lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold mv. skal gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Det vises til lovforslagets B IV.

7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag B. Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven og i andre lover.

Komiteen viser til at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) i brev til Statsministeren, i samband med lønnsoppgjeret 2003, tok til orde for å endra innskotspensjonslova slik at det òg i denne lova vert mogleg for arbeidstakarane å gjere innskot på om lag den same måten som i føretakspensjonslova. Høyringsinstansane støtta forslaget. I den opne høyringa i Stortinget 20. april 2005 uttala m.a Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) at det er trong for ei slik endring som Regjeringa no foreslår, i marknaden. Med bakgrunn i dette, går komiteen ut frå at forslaget vil føre til at ein del pensjonsordningar etter innskotspensjonslova vil opne for innskot frå arbeidstakarane.

Komiteen viser vidare til at Kredittilsynet opplyser at om lag 15-20 pst. av føretakspensjonsordningane har tilskot frå arbeidstakar. Dette viser at ordninga med at arbeidstakar kan gjere tilskot til føretakspensjonsordningar blir brukt.

Komiteen viser til at departementet i sitt brev til komiteen ved saksordførar av 27. april 2005 uttaler følgjande:

"Dei føreslåtte endringane må setjast i verk før årsskiftet 2005/2006 for at det skal vere aktuelt med rett til frådrag for premie for arbeidstakarane for inntektsåret 2005. Dersom endringane i innskotspensjonslova setjast i verk frå eit tidspunkt før årsskiftet (noko eg tek sikte på dersom Stortinget sluttar seg til forslaga), er det naturleg at endringa i skattelova setjast i verk frå same tidspunkt og med verknad for inntektsåret 2005."

Med bakgrunn i dette, og det at komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag, vil komiteen understreke at lovendringa må få verknad frå inntektsåret 2005.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at Regjeringa legg opp til at innbetalingane både frå føretaket og frå arbeidstakar skal førast på same konto. Når det no vert opna for innskott òg frå arbeidstakar i ordningar etter lov om innskottspensjon, vil det føre til at omkostningar ved ordninga òg vil bli trekt frå dei tilsette i føretaket sine innskott.

Desse medlemene vil peike på at det kan føre til at eit føretak som allereie har etablert ei innskottsordning på 2 pst. for sine tilsette, og som i dag betaler alle omkostningar ved ordninga, heretter kan bruke av dei tilsette sine eigne 2 pst.-innbetalingar til å få dekka omkostningane. Med ein slik konstruksjon oppnår føretaket at dei tilsette sin del av 4 pst.-ordninga dekker alle kostnader ved forvaltninga av ordninga, og at føretaket som før etableringa av pensjonsordninga måtte betale 2 pst. pluss omkostnader, no kan betale 2 pst. og la kostnadane ved forvaltninga inngå i dei 4 pst. som vert betalt til ordninga, altså i realiteten betalt av dei tilsette sine innskott.

Desse medlemene vil òg understreke at sidan fleirtalet i komiteen, med unnatak av medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. O. nr 2 (2000-2001) òg opna opp for at føretaket får fleksible moglegheiter til å variere innskotta frå år til år, med inntil 25 pst. høgare eller lågare enn fastsett i innskottsplanen, så vil det føre til at år der føretaket betaler lågare innskott, vert det ein enno mindre del av arbeidstakar sitt innskott som faktisk vil gå til eigen pensjonssparing.

Desse medlemene meinar at dei tilsette ikkje må vere i tvil om at det innskottet dei sjølv betalar inn til pensjonsordninga gir dei ein tilsvarande høgare pensjon. Desse medlemene vil derfor understreke at dei tilsette sine innskott ikkje skal nyttast til å dekke administrasjonskostnadane.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

"I forsikringslova vert det gjort følgjande endring:

§ 5-6 nytt fjerde ledd skal lyde:

Administrasjonskostnader kan ikke belastes arbeidstakers innskudd."