5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er departementets vurdering at forslaget i proposisjonen om supplerende krav til kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert grunnlag for de berørte norske finansgrupperingene, i praksis kun vil medføre begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Norske finanskonsern oppfyller i det alt vesentlige de krav som stilles. Forslaget om å utvide virkeområdet til konsolideringsplikten for finansinstitusjoner og verdipapirforetak som ikke er en del av et konsern, vil imidlertid medføre visse tilleggsbyrder for slike finansgrupper.
Departementet anser at forslaget om utvidelse av virkeområdet for kravet om at transaksjoner og engasjementer innen en finansgruppe skal være i samsvar med forretningsmessige vilkår og prinsipper, ikke vil ha administrative konsekvenser av betydning.
Forutsatt anvendelse av forslagene om adgang til å pålegge rapporteringsplikt til utenlands tilsynsmyndighet og opplysningsplikt for enkelte enheter som ikke er underlagt tilsyn, vil dette kunne medføre visse administrative tilleggsbyrder for de berørte foretakene.
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har i høringen pekt på at en bør unngå en vesentlig utvidet plikt til å rapportere transaksjoner innen en finansgruppe. Departementet legger til grunn at slike rapporteringsplikter for finansinstitusjoner og verdipapirforetak kan fastsettes i medhold av gjeldende bestemmelser i kredittilsynsloven. Det foreslås derfor ikke lovregler om dette i proposisjonen. Departementet legger her vekt på at rapporteringspliktene skal begrenses til signifikante transaksjoner og engasjementer slik konglomeratdirektivet og forsikringsgruppedirektivet tillater.
Kredittilsynet antar at direktivets intensjoner oppfylles ved at enheter under norsk tilsyn skal oppfylle reglene pr. 1. januar 2005, slik at første rapportering fra eventuelle konglomerater kan skje etter første halvår. Selskapene vil da ha mulighet til eventuelt å innhente mer kapital, dersom dette er nødvendig.
Forslaget er en oppfølging av lov nr. 77/2002 (i kraft 1. januar 2004) som åpnet for kredittforetaks utstedelse av obligasjoner med pantesikkerhet i en utlånsportefølje. Det vises til nærmere omtale av de økonomiske og administrative konsekvensene i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002) kapittel 6 side 55. De justeringer som foreslås i proposisjonen nå antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
De foreslåtte lovendringene antas å ikke medføre vesentlige ekstra kostnader eller nye arbeidsoppgaver for myndighetene. Det vil imidlertid være et behov for utfyllende regler til lovteksten, og utarbeidelse av disse vil kreve noen ressurser. Videre vil myndighetene måtte vurdere om det er grunnlag for å unnta filialer som er medlem av garantiordning i hjemlandet fra medlemskap i den norske garantiordningen, herunder om ordningen dekker kontrakter i tilnærmet samme utstrekning som den norske ordningen.
For skadeforsikringsselskapene som faller inn under regelverket, vil de nye reglene først og fremst kunne innebære at bidragsplikten som påhviler medlemmene kan bli redusert som følge av at dekningsomfanget til ordningen reduseres. Enkelte skadeforsikringsselskaper vil dessuten få redusert kravet til avsetninger, ettersom det ikke lenger skal foretas avsetninger for forsikringer som unntas fra garantiordningens dekningsområde.
Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser for vanlige forbrukere. Det vil imidlertid bli klarere regler for forsikringstaker, de sikrede og skadet tredjemann når det gjelder hva som omfattes av dekningsområdet for garantiordningen for skadeforsikringsselskaper. For mer profesjonelle forsikringskunder, og forsikringskunder som har krav der risikoen ikke anses å bestå her i riket, vil forslaget kunne være av betydning ettersom disse ikke lenger vil kunne få dekning av garantiordningen dersom forsikringsselskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser.
Komiteen tar dette til etterretning.