6. Automatisk erverv - virkningen av at grunnlaget for statsborgerskap endres
I enkelte tilfeller erverves norsk statsborgerskap automatisk, dvs. i kraft av loven. Når et gitt faktum foreligger, følger det av loven at norsk statsborgerskap inntrer. Det kan i ettertid vise seg at det faktum som ble lagt til grunn for det automatiske ervervet av statsborgerskapet var feil.
Departementet slutter seg til utvalgets synspunkt om at et barn skal anses for aldri å ha vært norsk, når vilkårene for det automatiske ervervet aldri har foreligget. Dette synspunktet er også i overensstemmelse med uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at man i tilfeller hvor grunnlaget for statsborgerskapet svikter kan treffe vedtak om at dette ikke skal få betydning for "ervervet" av norsk statsborgerskap.
Departementet støtter også forslaget om at skjæringspunktet for å se bort fra manglende ervervsgrunnlag settes til myndighetsalderen, dvs. 18 år etter norsk lov. Dette er den ramme Europarådskonvensjonen av 1997 setter, og departementet mener at det ikke er spesielt behov for å sette høyere aldersgrense.
Etter departementets syn bør statsløsreservasjonen i Europarådskonvensjonen av 1997 i artikkel 7 nr. 3 synliggjøres i loven.
Departementets forslag til bestemmelse om betydningen av at grunnlaget for statsborgerskap som er ervervet automatisk endres, er inntatt i utkastet til § 6.
Komiteen støtter forslaget om at et barn skal anses for aldri å ha vært norsk når det i etterkant viser seg at vilkårene for automatiske erverv aldri har foreligget. Komiteen mener imidlertid at det i slike tilfeller skal være mulig å treffe vedtak om at dette ikke skal få betydning for ervervet av norsk statsborgerskap. Komiteen støtter også forslaget om at skjæringspunktet for å se bort fra manglende ervervsgrunnlag settes til 18 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at automatikken i tildeling av statsborgerskap primært bør gjelde for dem som er bosatt i riket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 4 første ledd skal lyde:
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og bosatt i Norge. For barn født i utlandet av foreldre, hvor en eller begge er norsk statsborger, må det søkes om norsk statsborgerskap. Ved behandlingen av søknader må det legges særlig vekt på barnets tilknytning til Norge. Det må søkes innen barnet er fylt fem år. Vilkårene i § 7 gjelder ikke for søknader etter § 4."