5. Erverv av statsborgerskap ved adopsjon
Departementet slutter seg til forslaget fra utvalget om det at ikke stilles vilkår for erverv av statsborgerskap for adoptivbarn under 18 år, utover de krav som adopsjonsloven stiller. Dette innebærer at det i adopsjonstilfellene ikke skal vurderes om lovens ordinære ervervsvilkår er oppfylt. Dette er i overensstemmelse med gjeldende praksis når adoptanten er bosatt i Norge. Også hensynet til mest mulig likestilling mellom egnefødte barn og adoptivbarn tilsier at ytterlige vilkår ikke oppstilles.
Departementet støtter forslaget om at det må være tilstrekkelig at én av adoptivforeldrene er norske for at adoptivbarnet får norsk statsborgerskap. Dette er tilstrekkelig i henhold til § 1 a, både ved automatisk erverv og erverv etter melding. Det bør være tilstrekkelig med én norsk adoptant, uavhengig av om adopsjonen skjer i felleskap med en annen adoptant, og uavhengig av om eventuell medadoptant er utenlandsk borger.
Departementet går inn for at alle adoptivbarn, dvs. personer som adopteres før fylte 18 år, skal erverve norsk statsborgerskap i kraft av adopsjonen.
For utenlandske personer som adopteres etter fylte 18 år, vil norsk statsborgerskap måtte erverves etter søknad. Dette betyr at de ordinære ervervsvilkårene for erverv etter søknad må være oppfylt. Dette er også i overensstemmelse med gjeldende rett.
Departementets forslag til bestemmelse om erverv ved adopsjon er inntatt i utkastet til § 5.
Komiteen mener det er et viktig prinsipp å sikre mest mulig likestilling mellom egnefødte barn og adoptivbarn. Komiteen støtter derfor forslaget om at det ikke stilles vilkår for erverv av statsborgerskap for adoptivbarn under 18 år, utover de krav som adopsjonsloven stiller, men at statsborgerskap skal erverves automatisk i kraft av adopsjonen. Med bakgrunn i samme prinsipp, mener komiteen at det er tilstrekkelig at én av adoptivforeldrene er norsk for at adoptivbarnet skal få norsk statsborgerskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at automatisk erverv av statsborgerskap for adoptivbarn ofte fører til at adoptivbarnet får dobbelt statsborgerskap. Dette vil da også etter flertallets mening som regel være til barnets beste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ikke å kunne støtte komiteens flertall når det gjelder det ovennevnte da det melder seg en del motforestillinger.
Disse medlemmer vil peke på at det er enighet i komiteen om at dobbelt statsborgerskap ikke skal aksepteres, og det er vanskelig å se gode grunner for at adoptivbarn skal unntas fra denne regelen.
Disse medlemmer mener derfor at bestemmelsene som er nedfelt i § 10 også bør gjelde for adoptivbarn. I prinsippet bør adoptivbarnet løses fra sitt statsborgerskap når adopsjonen er godkjent av hjemlandets myndigheter, men i tilfelle der dette ikke er mulig bør det gis en frist på ett år for løsning fra annet statsborgerskap før norsk statsborgerskap kan innvilges. Hvis løsning ikke er skjedd innen ett år tilbakekalles norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i § 26.