Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 4. mai 2005

Spørsmål og forespørsel om lovteknisk bistand i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 41 (2004-2005)

Jeg viser til brev fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe datert 27.04.05 med anmodning om høringsuttalelsene til Statsborgerlovutvalgets innstilling og fire spørsmål til besvarelse. Eksemplarer av høringsuttalelser ble sendt ved brev av 2. mai 2005. Nedenfor følger svar på spørsmålene.

• 1. Nødvendig lovtekst som i tråd med lovutvalgets innstilling legger muligheten for flere statsborgerskap til grunn.

Vedlagt utkast til lovtekst. Hvilke endringer som er gjort i lovforslaget i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) fremkommer ved markeringer i margen.

• 2. Nødvendig lovtekst som setter botid i riket til fem i stedet for syv år ellers alt likt.

Vedlagt også utkast til lovtekst som setter det generelle kravet til botid i riket til fem år. Jeg vil bemerke at denne endringen reiser noen nye problemstillinger. I Regjeringens lovforslag som legger et generelt botidskrav på syv år til grunn, er botidskravet satt til fem år i løpet av en syv års periode for personer ankommet riket før fylte 18 år, jf. lovforslagets § 11. Dersom det generelle botidskravet reduseres til fem år, må det tas stilling til om også botidskravet for dem som ankommer før fylte 18 år skal reduseres, og hvordan bestemmelsen i så fall skal lyde, eller om hele § 11 bør sløyfes. I så tilfelle må de øvrige bestemmelsene i lovforslaget renummereres.

I Regjeringens forslag til § 12 er det lagt opp til at oppholdstiden i riket og tiden som gift, samboer eller registrert partner med norsk borger til sammen skal minst utgjøre syv år, dvs. tilsvarende det generelle botidskravet i lovforslagets § 7 første ledd bokstav e. Dersom det generelle botidskravet reduseres til fem år må det tas stilling til om botidskravet i lovforslagets § 12 for ektefeller m.fl. skal opprettholdes eller endres.

I Regjeringens forslag til § 20 om erverv ved melding for nordiske borgere er botidskravet satt til syv år. I henhold til nordisk avtale om statsborgerskap, inntatt som vedlegg 4 til proposisjonen, kan botidskravet variere mellom fem og syv år. Island, Finland og Sverige har satt botidskravet for nordiske borgere i overensstemmelse med det generelle botidskravet som gjelder etter søknad i sine lovgivninger, dvs. henholdsvis syv, seks og fem år. I Danmark er det generelle botidskravet ni år, og botidskravet for erverv etter melding for nordiske borgere er syv år. Dersom det generelle botidskravet skal reduseres til fem år, må det tas stilling til om botidskravet i Regjeringens forslag til § 20 også skal settes til fem år, eller om syvårskravet skal beholdes.

• 3. Hva vil Statsråden anslå kostnadene ved å gjøre seremoni som gjennomføres for opp til 80 om gangen til en forutsetning for innvilgelse av statsborgerskap?

Deltakelse i statsborgerskapsseremoni som forutsetning for innvilgelse av norsk statsborgerskap vil i hovedsak ha økonomiske konsekvenser for fylkesmannsembetene. Oppgavene til fylkesmannen vil blant annet bestå av å sende ut invitasjoner, motta påmeldinger, forberede og gjennomføre arrangementet.

I henhold til statistikk fra SSB, var det 7 867 overganger til norsk statsborgerskap i 2003, eller gjennomsnittlig 437 for hvert fylkesmannsembete. Gitt tilsvarende antall personer som i 2003, vil det enkelte fylkesmannsembete i gjennomsnitt måtte gjennomføre 5,5 seremonier pr. år med 80 nye norske statsborgere på hver seremoni. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike embetene med hensyn til antall overganger til norsk statsborgerskap. Mens det i Finnmark og Nord-Trøndelag vil være tilstrekkelig med én seremoni i året, vil en obligatorisk seremoni med opp til 80 deltakere medføre at Fylkesmannen i Oslo og Akershus årlig vil måtte avholde anslagsvis 40 seremonier.

Gjøres deltakelse i seremoni til en forutsetning for innvilgelse av statsborgerskap, må en vurdere om det er akseptabelt å bare ha seremoni én gang i året, siden det kan ha praktiske konsekvenser for den enkelte. I tillegg må det vurderes om det ved geografisk store avstander er akseptabelt med bare ett sted å gjennomføre seremoniene. Av hensyn til den enkelte nye nordmann, vil det nok måtte planlegges for hyppigere og geografisk flere seremonier enn det beregningene her er basert på.

I Regjeringens forslag er det lagt opp til at seremonier med frivillig deltakelse bør avholdes en til to ganger pr. år i hvert fylke. Utgiften til dette er anslått å bli om lag 9 mill. kr, eller om lag 0,5 mill. kr per embete. Jeg vil anslå at innføring av en obligatorisk seremoni for opp til 80 personer om gangen anslagsvis vil doble denne utgiften, dvs. til om lag 18 mill. kr. Jeg vil imidlertid understreke at anslaget er usikkert.

Med hensyn til utgifter til gavebok, er det anslått en utgift det første året på ca. 2 mill. kr til å utarbeide gavebok og veiledning. Selv om en obligatorisk seremoni vil gjøre det nødvendig med et større opplag, anslås denne merutgiften ikke å være vesentlig.

• 4. Anslagsvis hvor mange mennesker befinner seg i Norge[s] som har opparbeidet retten til å søke statsborgerskap uten å ha gjort det? Er det mulig å fordele et slikt anslag på nasjonalitet?

I henhold til Norges rapport av desember 2004 til SOPEMI, OECDs rapporteringssystem om migrasjon, var antallet utlendinger i Norge i 2003 ca. 205 000, hvorav ca. 116 000, eller ca. 57 prosent, er statsborgere i annet europeisk land. Det er ikke gjort nøyaktige analyser av antallet som skifter statsborgerskap sett i forhold til antallet som oppfyller kravet til syv års botid og andre krav. Se likevel vedlegget Table A23 fra rapporten med oversikt over antall utenlandske statsborgere i Norge fra utvalgte land, hvor mange av disse som har vært i Norge i lengre tid enn 7 år og hvor mange med den enkelte nasjonalitet som ervervet norsk statsborgerskap i 2003. For noen land er prosentandelen som ervervet norsk statsborgerskap høyere enn antallet personer med lengre botid i Norge enn 7 år. Det skyldes at i visse tilfeller kan statsborgerskap erverves etter kortere botid enn 7 år, blant annet for barn av foreldre som får norsk statsborgerskap, og personer som er gift med norsk borger.

Source: Statistics Norway 2003