11. Enkelte særspørsmål
Gjeldende lov § 17 annet punktum gir hjemmel for å kreve gebyr for behandling av søknader om statsborgerskap.
Departementet foreslår at hjemmelen for gebyr for behandling av søknader om statsborgerskap videreføres i ny lov. I tillegg til å redusere antall ufunderte saker, vil gebyr øke statens inntekter. I overensstemmelse med gjeldende rett foreslås at det bare skal kunne kreves gebyr for søknader om å erverve norsk statsborgerskap. Det vil si at søknader om å bli løst fra norsk statsborgerskap faller utenfor. Departementet legger til grunn at gebyrhjemmelen heller ikke skal omfatte søknader om å beholde norsk statsborgerskap.
Departementet foreslår at hjemmelen for å kreve gebyr også omfatter meldinger. Den nærmere reguleringen av gebyr bør gjøres i forskrift til loven. Gebyrets størrelse og regler om unntak bør fremgå av forskriften. Departementet forutsetter at unntaket, som nylig er innført for barn under 18 år, skal videreføres i forskrift til loven. Departementet legger også opp til at det fortsatt ikke skal gjøres unntak for særskilte grupper av søkere.
Departementets forslag til bestemmelse om gebyr fremgår av utkastet til § 32.
Komiteen støtter forslaget om at hjemmelen for gebyr for behandling av søknader om erverv av norsk statsborgerskap videreføres, og at dette også gjelder for melding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at unntaket for barn under 18 år skal videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør gjelde en grense på 18 år for erverv av statsborgerskap gjennom søknad, og kan derfor ikke støtte noe unntak for søkere under 18 år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at gebyrene ved å søke statsborgerskap er for høye og mener at behandling av statsborgerskapssøknader skal prises etter selvkost. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned gebyret på søknad om statsborgerskap med utgangspunkt i selvkost."
Statsborgerloven har ingen straffebestemmelser. Straffbare forhold i forbindelse med søknad om statsborgerskap kan straffes etter bestemmelser i straffeloven. Straffbare forhold kan oppstå dersom søkeren gir uriktige opplysninger eller forfalsker eller gjør bruk av forfalskede dokumenter for å oppnå at søknaden innvilges.
Utvalget forutsetter at uriktige forklaringer som gis i forbindelse med en statsborgersøknad, faller inn under straffeloven § 166. Utvalget foreslår likevel å innta en straffebestemmelse om falsk forklaring i statsborgerloven.
Departementet slutter seg til forslaget om å innta en spesiell straffebestemmelse som rammer falsk forklaring i statsborgerloven, slik det også er gjort i utlendingsloven. Etter departementets syn er det viktig å ha en slik straffebestemmelse både i statsborgerloven og i utlendingsloven. Adgangen til å ilegge straff med hjemmel i utlendingsloven blir ofte ikke benyttet fordi loven hjemler andre sanksjoner, som blant annet bortvisning eller utvisning fra riket, jf. utlendingsloven § 27 til 30, 57 og 58. I tilfeller der reaksjoner etter utlendingsloven ikke er aktuelt fordi utlendingen for eksempel har en svært sterk tilknytning til riket, eller vedtaket om statsborgerskap ikke tilbakekalles, kan det være ønskelig at statsborgerloven har et eget straffebud som rammer falsk forklaring. Dette gjelder særlig dersom straffebudet avviker fra bestemmelsen i straffeloven § 166, slik også utvalget har foreslått. En straffebestemmelse i loven vil også kunne ha en viss preventiv effekt.
Departementet er videre enig i at bestemmelsen også bør ramme grov uaktsomhet.
Når det gjelder strafferammen støtter departementet forslaget om at den bør være tilsvarende strafferammen etter utlendingsloven, dvs. bøter og/eller fengsel inntil seks måneder. I alvorligere tilfeller kan det være aktuelt isteden å anvende straffeloven § 166 som har strafferamme på inntil to år. Departementet slutter seg videre til forslaget om at påtale blir betinget av at allmenne hensyn krever det, og at overtredelse skal anses som forseelse.
Departementets forslag til bestemmelse om straff fremgår av utkastet til § 33.
Komiteen støtter forslaget om at det inntas en straffebestemmelse som rammer falsk forklaring. Komiteen er enig i at denne også bør ramme grov uaktsomhet. Komiteen stiller seg bak forslaget om en strafferamme tilsvarende strafferammen i utlendingsloven.
Statsborgerloven § 3 annet ledd bestemmer at reglene i § 3 første ledd om rett til statsborgerskap ved melding ikke skal gjelde borger i fiendestat, når Norge er i krig.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at man ikke inntar spesielle krigstidsbestemmelser i ny lov. Det er etter departementets vurdering ikke behov for slike bestemmelser i statsborgerloven.
Komiteen er enig i at det ikke er behov for spesielle regler for krigssituasjoner.