Departementet legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om utdanningsstøtte. Lovforslaget er en oppfølging av vedtatte endringer i studiefinansieringsordningene og arbeidet med å modernisere forvaltningen av studiestøtten. Det er ikke foreslått materielle endringer i dagens studiestøtte eller i ordningene for tilbakebetaling.

Departementet har gjennomgått gjeldende lov med sikte på oppdatering, teknisk justering og nødvendig forenkling av regelverket, jf. St.meld. nr. 12 (2003-2004) og Innst. S. nr. 152 (2003-2004). Gjennomgangen er basert på uforandret innhold i utdanningsstøtten, og omfatter utelukkende lovrevisjon. Alle forskriftshjemler er lagt til departementet. Delegering av myndighet til Statens lånekasse for utdanning vil bli vurdert i forbindelse med den etterfølgende revisjon av forskriftene.

Departementets lovforslag er utarbeidet med sikte på å gi så klare regler som mulig for lånesøkernes og betalernes rettigheter og plikter. Departementet har også ønsket å sikre at loven er oppdatert i forhold til de endringer Stortinget har vedtatt, og å sikre at Lånekassen kan organiseres og drives på en rasjonell og hensiktsmessig måte.

På denne bakgrunn er loven formulert som en rettighetslov der det slås fast at utdanningssøkende som fyller lovvilkårene, har rett til utdanningsstøtte. Gjeldende lov har ikke vært formulert slik, men har i praksis vært brukt som en rettighetslov. Det lovfestes at støtteordningenes formål er å bidra til like muligheter til utdanning og til å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse. Departementet foreslår også å beholde formuleringen i dagens formålsparagraf om å bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.

Lovens virkeområde er regulert slik at den gjelder for Norge, herunder Svalbard. Det kan også gis støtte for godkjente studier i utlandet. Departementet ser behov for å ha et klarere hjemmelsgrunnlag for krav om tilknytning til Norge enn i dag. Det foreslås tatt inn i loven at den gjelder for norske statsborgere og EØS-borgere som har arbeidstilknytning til Norge. Loven gjelder også for utenlandske statsborgere som på grunn av arbeid, utdanning, ekteskap, slektskap eller andre forhold har en særlig tilknytning til Norge. Det samme gjelder de som har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner, eller som deltar i særskilte utdanningsprogram som er godkjent av departementet. Studenter fra EØS-land som studerer i Norge uten å ha arbeidstilknytning til landet, faller utenfor lovens virkeområde. Det er et krav at utenlandske statsborgere har oppholdstillatelse i Norge. Det er lagt inn en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om hvem som er omfattet av utdanningsstøtteordningene.

Når det gjelder tildelingen av utdanningsstøtte, foreslår departementet å lovfeste at støtte bare gis til utdanning i Norge eller utlandet som er godkjent for utdanningsstøtte. Videre foreslår departementet reg­ler for støtteformer som gjør det mulig for regjeringen og Stortinget å regulere satser og ordninger for utdanningsstøtten i forbindelse med budsjettbehandlingen uten å måtte endre loven. Departementet har innført klare regler om minstegrense for utbetaling av små beløp og presisert hjemlene for å innhente opplysninger fra andre enn lånesøkerne.

Departementet foreslår å presisere lovbestemmelsen om tap av rettigheter slik at både de som gir uriktige opplysninger, og de som unnlater å gi relevante opplysninger, kan miste sine rettigheter etter loven. Videre er reglene for tvangsgrunnlag, særnamsmannsmyndighet og overføring av fordringer til Statens innkrevingssentral gjennomgått og presisert.

Når det gjelder administrasjonen av Lånekassen, foreslår departementet at den nåværende reguleringen av geografisk lokalisering av Lånekassen tas ut av loven. Departementet anfører i den forbindelse at det ikke har ønske om å endre Lånekassens lokaliseringsløsning, og at en eventuell endring i denne ville måtte behandles av Stortinget i sammenheng med budsjettkonsekvenser. Dagens lovbestemmelser om styre og administrerende direktør i Lånekassen er også tatt ut av loven. Det samme gjelder reglene om grunnfond. Departementet foreslår å ta inn i loven at departementet har instruksjonsmyndighet over Statens innkrevingssentral for saker som Innkrevingssentralen behandler etter loven.

Departementet gjennomgår i proposisjonen Lånekassens klagenemnd og organiseringen av sekretariatet til nemnda. Departementet vurderer det slik at nemnda fungerer i henhold til forutsetningene. Departementet mener imidlertid at det bør utformes en instruks som regulerer organiseringen av sekretariatsfunksjonen slik at den blir mer uavhengig av Lånekassens administrasjon.