Vedlegg 2: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 4. april 2005
Jeg viser til brev datert 29. mars 2005 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe. Spørsmålene lyder:
"§ 64 d. i forslaget slår fast at søksmål ikke kan reises etter at kommunen har gitt rammetillatelse.
1a. Hvordan kan paragrafen utformes for å gi utbygger eller grunneier mulighet til å reise søksmål, men likevel slik at alle parter er forpliktet til å følge opp avtalen forpliktelsene i avtalen inntil rettskraftig som eventuelt skulle fastslå noe annet?
1b. Hvordan ville paragrafen utformes for å gi utbygger eller grunneier mulighet til å reise søksmål inntil alle elementer av utbyggingsavtalen var oppfylt, men likevel slik at alle parter er forpliktet til å følge opp avtalen forpliktelsene i avtalen inntil rettskraftig som eventuelt skulle fastslå noe annet?
Diskusjonen knyttet til § 64b går blant annet på såkalt "sosial infrastruktur".
2a. Hvordan kan nytt ledd i paragrafen utformes for å gi departementet ansvar for/myndighet til å gjennom forskrift fastslå hvilke type tiltak som under enhver omstendighet ikke kan ytes bidrag til fra utbygger/grunneier etter 1-3 ledd?
2b. Hvordan kan nytt ledd i paragrafen utformes for å gi departementet ansvar for/myndighet til å gjennom forskrift fastslå hvilke type tiltak som under enhver omstendighet ikke kan ytes bidrag til fra utbygger/grunneier etter 1-3, men heller ikke etter 4. ledd?
3. I hvilken grad vil 3. part berørt av utbyggingsavtalen ha reell mulighet til å klage på reguleringsvedtak eller annet kommunalt enkeltvedtak knyttet opp mot utbyggingsavtalen, begrunnet i denne, etter at denne er underskrevet?"
1. Adgangen til å gå til søksmål - § 64 d
Sperren mot søksmål etter at byggetillatelse er gitt tas i forslaget her ut. Det foreslås ikke en regel som eksplisitt åpner for søksmål, siden en slik adgang vil foreligge der den ikke er innskrenket.
Departementet forstår formålet med forslagene skissert i 1a og 1b slik at utbygger ikke skal avskjæres søksmålsrett der byggetillatelse er gitt. Samtidig skal ikke en tvist om avtalen eller deler av avtalen medføre at lovlige avtalevilkår som er viktige for gjennomføringen av planen ikke blir gjennomført.
Regulering av dette kan gripe inn i utformingen av avtalevilkår og gjennomføringen av avtale. Det er videre betenkeligheter knyttet til å gi en rett til å kreve full gjennomføring av avtalen, også der deler av avtalen åpenbart pålegger større forpliktelser enn det som følger av § 64 b. Partene bør også kunne avtale nærmere hvordan tvisten skal håndteres. Hvis kommunen ikke samtykker, vil gjennomføring kunne kreves for vilkår som ikke er åpenbart i strid med § 64 b. Kommunen løper da en risiko for om vilkåret står seg i en senere rettslig overprøving.
Departementet presiserer at forslagene regulerer et komplisert område, og at det ikke er konsekvensvurdert.
1a.
Nytt § 64 d annet ledd.
Ved tvist om gyldigheten av en utbyggingsavtale, kan oppfyllelsen av avtalen ikke stanses eller utsettes med mindre avtalen selv angir det, avtalemotparten har samtykket, det følger av rettskraftig dom eller avtalevilkår som kreves gjennomført åpenbart strider mot bestemmelsene i § 64 b.
1b.
Nytt § 64 d annet og tredje ledd.
Ved tvist om gyldigheten av en utbyggingsavtale, kan oppfyllelsen av avtalen ikke stanses eller utsettes med mindre avtalen selv angir det, avtalemotparten har samtykket, det følger av rettskraftig dom eller avtalevilkår som kreves gjennomført åpenbart strider mot bestemmelsene i § 64 b.
Det kan ikke reises søksmål om gyldigheten av en utbyggingsavtale når alle elementer av avtalen er gjennomført.
Departementet bemerker at konsekvensene av en slik sperre som nevnt i siste ledd i alternativ 1b er vanskelig å forutsi, samtidig som den umiddelbare gevinsten ved regelen er uklar.
2. Forkriftshjemmel for å innskrenke hva avtalen kan gå ut på - §§ 64 b og 64 e
Det er ikke hensiktsmessig ved lov å pålegge departementet å gi forskrift om konkrete innstramninger. Slike innstramninger bør i så fall gis direkte i lov. Bruken av formuleringen "gi departementet ansvar for/myndighet til" i brevet fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe oppfattes derfor ikke som en forespørsel om bistand til å pålegge departementet å gi særskilte forskrifter. Hjemler som presiserer adgangen til å stramme inn innholdet i avtalene kan lyde:
2a.
Nytt § 64 b femte ledd
Departementet kan i forskrift etter § 64 e bestemme at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtalevilkår etter denne paragrafs første til tredje ledd.
2b.
Nytt § 64 b femte ledd
Departementet kan i forskrift etter § 64 e bestemme at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtalevilkår etter denne paragraf.
Det bemerkes at et forbud med hjemmel i alternativ 2b ikke bare kan innebære et forbud mot at refundering av det forskutterte beløp avkortes, men også at det overhodet ikke kan avtales forskuttering for de tiltak som er angitt i forskriften.
Departementet bemerker også at adgangen til å gi forskrift som ønsket i både alternativ 2a og 2b ligger innenfor forslaget til forskriftshjemmel i § 64 e i proposisjonen, og at det gir en lovteknisk bedre løsning å samle kapittelets forkriftshjemler i en bestemmelse. Proposisjonens forslag til forskriftshjemmel kan eventuelt utvides med en presisering av en adgang til å forby nærmere angitte tiltak i avtale. § 64 e kan da lyde:
§ 64 e. Forskrifter
Departementet kan gi ytterligere regler om krav til avtaleinngåelsen, typer av tiltak som kan omfattes, herunder at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtale, og hvordan avtalevilkårene skal gjennomføres.
3. Utbyggingsavtalens betydning ved klage på reguleringsvedtak eller annet kommunalt enkeltvedtak
Reguleringsplan og bebyggelsesplan kan påklages én gang av private med rettslig klageinteresse. Utbyggingsavtale etter lovforslaget i proposisjonen skal gjelde "gjennomføring av kommunal arealplan" og kan "gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen av kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan". Det materielle innholdet i en plan- og byggesak med betydning for 3. part vil derfor bli behandlet og avgjort i forbindelse med plansaken.
Siden all utbygging av noe omfang skjer med grunnlag i reguleringsplan eller bebyggelsesplan vil i praksis 3. part kunne få prøvet eventuelle innvendinger i forbindelse med klage på den aktuelle planen som ligger til grunn for avtalen og for byggetillatelsen. Dersom en 3. part mener at avtalegrunnlaget er brukt på en slik måte at det har bidratt til en planutforming som er usaklig motivert, uforsvarlig eller uholdbar av andre grunner, vil han kunne få prøvet en slik anførsel i forbindelse med klagesaken på den aktuelle planen.
For øvrig kan også tillatelser som gis i byggesaken, samt eventuelle vedtak/vilkår i forbindelse med opparbeidelse, refusjon og ekspropriasjon påklages etter plan- og bygningslovens § 15. Hvis avtalen er grunnlaget for oppfyllelsen av krav i plan, for eksempel rekkefølgekrav, kan klage over byggetillatelse også gjelde hvorvidt avtalen oppfyller planens forutsetninger.