7. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslagene som fremmes i proposisjonen antas ikke å medføre økte kostnader av betydning eller økte administrative byrder for de regnskapspliktige eller for det offentlige.
Forslagene til innretning av regnskapsreguleringen presentert i pkt. 2.1 ovenfor inkluderer adgang til forenklet anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. Etter departementets vurdering legger forslaget til rette for vesentlige besparelser for selskaper i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i samsvar med fullstendig IFRS etter EØS-reglene om dette (se omtalen av IFRS-forordningen i pkt. 2.1.1 i proposisjonen og i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004)).
De grunnleggende regnskapsprinsipper videreføres etter departementets forslag, og vil ikke innebære økte kostnader eller administrative byrder. Etter forslaget kan små foretak fravike det grunnleggende prinsippet om sikring. Denne forenklingen vil kunne gi besparelser for enkelte små foretak.
Forslag til endringer i vurderingsreglene vil etter departementets vurdering ikke innebære økte kostnader eller administrative byrder for de regnskapspliktige. Forslaget om å gjøre permanent den gjeldende overgangsordningen om at det ikke er plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet, gir besparelser i forhold til å videreføre slik plikt.
Forslagene om adgang til å regnskapsføre i fremmed valuta og en noe utvidet adgang til å ha et avvikende regnskapsår, antas å gi en viss svekkelse av årsregnskapet som kontrollgrunnlag for skattemyndighetene og andre kontrollmyndigheter. Det vises til avveiningen av dette i pkt. 2.4 og 3.3 ovenfor.
Forslagene om endringer som gjelder konsernregnskap, fusjon og fisjon (se omtalen i pkt. 2.5 og 2.6 ovenfor) antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget om adgang for små foretak til å videreføre balanseførte verdier i fisjonerte selskaper (pkt. 3.1 ovenfor) innebærer en forenkling som antas å gi besparelser og lette de administrative byrdene for små foretak som fisjonerer.
Departementet foreslår at det gis valg mellom en arts- og funksjonsinndeling i oppstillingsplanene i samsvar med en slik adgang etter IFRS og EUs regnskapsdirektiver. Adgangen medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Krav til noteopplysninger endres ikke vesentlig, og vil etter departementets oppfatning ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for de regnskapspliktige eller for det offentlige. Det foreslås nye og mer omfattende opplysningskrav for allmennaksjeselskaper og børsnoterte foretak om ytelser til ledende personer. For disse foretakene medfører forslaget en økt administrativ byrde.
For foretak som utarbeider selskapsregnskap i samsvar med IFRS-forordningen, og som benytter adgangen etter denne til ikke å følge kravene til oppstilling av resultatregnskapet og balansen i regnskapsloven kapittel 6, foreslås det krav om særskilt regnskapsrapportering til Statistisk sentralbyrå. Tilleggsrapporteringen kan unngås ved å følge oppstillingsplanene i regnskapsloven, noe IFRS ikke er til hinder for. Ut fra dette medfører ikke kravet økonomiske eller administrative konsekvenser for de regnskapspliktige. Håndteringen av tilleggsrapportene vil medføre administrative konsekvenser for Regnskapsregisteret. Merkostnader forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. For statistikk- og kontrollmyndighetene legger tilleggsrapporteringen til rette for fortsatt standardisert håndtering av regnskapsinformasjon.
Forslagene om offentlighet og innsending av regnskap (se pkt. 3.7 ovenfor) legger til rette for enkel håndtering av regnskapsdokumenter i Regnskapsregisteret. Forslagene medfører etter departementets vurdering ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslagene fremmet i kapittel 5 ovenfor om selskapsrettslige tilpasninger er aktuelle for foretak som velger å følge internasjonale regnskapsstandarder eller å anvende egenkapitalmetoden/bruttometoden. Forslagene medfører på den måten ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslagene i kapittel 6 ovenfor om overgangsregler fremmes for å gi administrative lettelser.
Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen ikke antas å medføre økte kostnader av betydning eller økte administrative byrder for de regnskapspliktige eller for det offentlige. Forslaget om forenklet anvendelse av IFRS ventes å legge til rette for vesentlige besparelser for selskaper i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i henhold til fullstendig IFRS. Komiteen mener det er viktig at det ikke legges unødvendige økonomiske byrder på næringslivet, og at tilpasningen av finansiell rapportering for norske foretak til regelverket i EØS-området gjøres på en smidig og kostnadseffektiv måte.