Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den framlagte proposisjonen og til brev fra Justisdepartementet datert 24. januar 2005. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen vil vise til at spredning og omsetning av barnepornografi for en stor del foregår på Internett. I løpet av de siste ti årene er antall brukere av Internett mangedoblet, og en antar at antall brukere vil passere en milliard i 2005. I dag finnes over to milliarder sider på Internett, og over halvparten av innholdet er av pornografisk karakter. Som en del av dette finner man en økende mengde barnepornografisk materiale. Komiteen vil peke på at den økte etterspørselen etter denne typen overgrepsbilder på nettet bidrar til at stadig flere barn blir utsatt for overgrep. Overgrepsbilder bidrar dessuten til at seksuelt misbruk av barn alminneliggjøres.

Komiteen vil understreke at ethvert bilde av barnepornografisk karakter er et overgrep mot barn. Selv i tilfeller der fremstillingen viser barn som ikke blir utsatt for seksuelt misbruk på bildet, er selve poseringen og eksponeringen svært krenkende for den enkelte. Barnepornografi på nettet representerer en livsvarig krenkelse for ofrene ved at slikt materiale i prinsippet blir liggende på nettet for evig tid.

Komiteen vil vise til at bakgrunnen for Stortingets vedtak 16. juni 2003 om et eget straffebud for barnepornografi, var at dagens pornografibestemmelse har et helt annet formål enn en barnepornografibestemmelse. Pornografibestemmelsen skal beskytte samfunnet mot handlinger en finner umoralsk eller støtende, mens et forbud mot barnepornografi først og fremst skal bidra til å beskytte barn mot seksuelle overgrep. Komiteen mener derfor at en egen lovhjemmel, slik forslaget legger opp til, bedre tydeliggjør at forbud mot overgrepsbilder skal bidra til å beskytte barn mot seksuelt misbruk og markerer at barn har et utvidet vern.

Komiteen mener dessuten at en egen lovhjemmel sier klart fra om at all befatning med et slikt materiale medvirker til overgrepene ved å opprettholde et marked, og må anses som et alvorlig lovbrudd.

Komiteen er enig med departementet i at lovteksten ikke bør bruke begrepet "barnepornografi" i og med at dette kan gi gale assosiasjoner.

Komiteen mener bruken av begrepet "kjønnslige skildringer" er lite klargjørende i forhold til alvoret i den type handling det er rettet mot. For offeret handler det om overgrep og rettighetsbrudd som har lite med kjønnslige skildringer å gjøre. Selv i tilfeller der fremstillingen viser barn som ikke er utsatt for seksuelt misbruk på bildet, er selve poseringen og eksponeringen krenkende for den enkelte.

Komiteen mener selve lovteksten bedre må få frem at man her taler om dokumentasjon på overgrep mot barn.

Komiteen vil påpeke at tilsynelatende uskyldige bilder av barn kan bli presentert på en måte som gjør materialet straffbart. Presentasjonsformen kan gjøre at motivet gir seksuelle assosiasjoner, for eksempel ved at det "uskyldige" materialet presenteres sammen med grovere materiale. Komiteen vil i denne forbindelse presisere at det ikke er meningen at færre tilfeller enn etter gjeldende rett skal være omfattet av den nye bestemmelsen.

Komiteen er videre skeptisk til bruk av formuleringen "som gjer bruk av barn". En slik fremstilling gjør barn til et redskap ved en kriminell handling, mens det i realiteten er barnet det begås en ugjerning mot. Barn er ofre for overgrep i disse sakene og det er svært uheldig å gi dem betegnelse som et virkemiddel. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 blir det gjort følgende endringer:

Ny § 204a første ledd bokstav a og b skal lyde:

Den som

a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,

b. befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn på annen måte som nevnt i § 204 første ledd, eller"

Komiteen vil understreke at med bruken av ordet "fremstilling" mener man at dette rammer enhver fremstilling uansett medium, også tekst. Fremstillinger som er animert, manipulert eller på andre måter kunstig fremstilt, rammes også hvis de viser seksuelle overgrep mot barn eller seksualiserer barn.

Komiteen vil videre presisere at den foreslåtte lovtekst ikke bare skal ramme fremstillinger der det dokumenteres seksuelle overgrep, men også hvor barn fremstilles som et seksualobjekt. Seksualisering av barn kan være fremstillinger der barn blir tvunget til å posere i seksuelt utfordrende posisjoner.

Komiteen er enig med departementet i at det også skal foreligge straffansvar for den som anskaffer og planmessig gjør seg kjent med slike fremstillinger. Dagens lovtekst rammer ikke surfing på Internett der man ser på overgrepsbilder uten å laste dem ned, jf. også dom fra Eidsivating Lagmannsrett av 26. september 2002 som slo fast at materiale lagret på såkalte "Temporary Internet Files" på siktedes datamaskin ikke var å anse som besittelse. Dette åpner for at svært mange kan unnslippe straff, men likevel i stort omfang etterspørre slikt materiale.

Komiteen har merket seg at straffritaksbestemmelsen som ble vedtatt da barnekonvensjonene ble innlemmet i norsk lov, blir videreført i den nye straffebestemmelsen.

Komiteen har merket seg at formuleringen "fremstilling" kan tolkes som også å omfatte kunst. Komiteen vil understreke at for eksempel bøker, tegneserier eller annet som må anses forsvarlig ut fra et kunstnerisk formål, ikke rammes av bestemmelsen.

Komiteen vil vise til at det imidlertid ikke finnes noen straffritaksbestemmelse dersom en ungdom mellom 16 og 18 år tar bilder av seg selv og legger disse bildene frivillig ut på Internett. Komiteen har merket seg departementets brev til komiteen datert 24. januar 2005 hvor denne problemstillingen er tatt opp og hvor departementet fremhever at straffebudet må tolkes med en alminnelig rettstridreservasjon:

"Bestemmelsen mot kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn, er ment å beskytte den mindreårige. Det kan i en del situasjoner virke urimelig å skulle straffe den som straffebudet også skal beskytte. Bestemmelsen kan for slike tilfeller bli å tolke innskrenkende ut fra sitt formål."

Komiteen har merket seg at Telenor som internettilbyder har utviklet et filter for å stenge tilgang til nettsteder som inneholder fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn og/eller fremstillinger som seksualiserer barn. Dette filteret er utviklet etter initiativ fra justisminister Odd Einar Dørum, og i samarbeid med KRIPOS og Redd Barna. Filteret stopper nettsider som KRIPOS anbefaler at skal filtreres bort. Nettsteder som innholder materiale som nevnt bidrar for det første til å gjøre barnepornografisk materiale tilgjengelig for interesserte, og bidrar slik til nyrek­ruttering til dette markedet. For det andre er disse nettstedene inngangsportaler til mer alvorlig barnepornografisk materiale, og bidrar på denne måten til spredning av dette.

Komiteen er klar over at et filter som ovenfor nevnt kun vil stenge tilgang til nettstedene, og ikke vesentlig bidra til å begrense spredning av barnepornografisk materiale gjennom andre kanaler. Komiteen mener likevel at det vil ha en begrensende virkning på tilgangen, spesielt for nye interesserte.

Komiteen mener at alle internettilbydere i Norge bør ha et slikt filter, og ber Regjeringen påvirke bransjen for å oppnå dette. Det bør etter komiteens mening etableres en ordning med felles oversikt over nettsteder som det skal nektes tilgang til. Ansvaret for en slik ordning bør tillegges egnet nivå hos justismyndighetene i samarbeid med internettilbyderne. Komiteen ber Regjeringen følge utviklingen i bransjen nøye. Dersom ikke internettilbyderne i Norge har et filter som nevnt innen utgangen av 2006, ber komiteen Regjeringen fremme forslag for Stortinget som påbyr dette.

Komiteen mener det er viktig at Nye Kripos" tipstjeneste for å melde fra om seksuelle overgrep mot barn på Internett gjøres bedre tilgjengelig og bedre kjent. Spesielt bør tips om adresser på nettsider inneholdende barnepornografisk materiale og som således bør rammes av et filter, lett kunne meldes inn. Komiteen ser det som viktig at tips fortsatt kan gis anonymt.

Komiteen har merket seg at det ved formidling av barnepornografisk materiale ofte betales med kredittkort både knyttet til anskaffelse av slikt materiale gjennom digitale nettverk og på annen måte. Komiteen ber Regjeringen vurdere å utrede mulighetene for å stoppe bruk av kredittkort på nettsteder som tilbyr barnepornografisk materiale, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.