Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen om endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), samt Europaparlamentets og Rådets direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet.

Komiteen har merket seg at gjeldende produktkontrollov er i samsvar med hovedtrekkene i direktivet. Det er imidlertid nødvendig med visse lovendringer. Blant annet er det behov for en ny formålsbestemmelse, ny samsvarsbestemmelse og ny bestemmelse om produsenters opplysningsplikt.

Komiteen viser til at endringene vil sikre norske næringsaktører og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse som i resten av EØS-området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at gjeldende produktkontrollov er i samsvar med hovedtrekkene i direktivet, men at det opprinnelige direktivet (92/59/EØF) som erstattes oppstiller nye bestemmelser som ikke anses fullt ut dekket av loven, noe som nødvendiggjør enkelte endringer. Spesielt gjelder dette en klarere definisjon av direktivets formål og virkeområde, en samsvarsbe­stemmelse og nye krav med hensyn til informasjon.

Disse medlemmer har merket seg de foreslåtte endringene, men viser til at mens endringsdirektivet omfatter sikring mot helseskadelige virkninger, omfatter produktkontrolloven både helseskade og miljøforstyrrelse. Disse medlemmer er derfor opptatt av at intensjonen i loven ikke svekkes, og at hensynet til miljøforstyrrelse ivaretas i forhold til alle sider av lovendringene.

Gjennomføringens virkeområde og hensyn som skal ivaretas

Komiteen har merket seg at mens endringsdirektivet ikke omfatter forbruker­tjenester, foreslås endringene i produktkontrolloven også å gjelde disse. Komiteen støtter denne tilnærmingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet går inn for å begrense de foreslåtte lovendringene til kun å omfatte forbrukerprodukter og forbrukertjenester. Bakgrunnen for dette er hensynet til fristen for gjennomføring av produktsikkerhetsdirektivet i norsk rett og hensynet til å sikre norske næringsaktører og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse som i resten av EØS-området. Flertallet slutter seg til forslaget.

Flertallet viser til at produktsikkerhetsdirektivet har til formål å sikre at produkter som markedsføres er sikre. Det fremgår av definisjonen av hva som regnes som "sikre produkter" at direktivet skal ivareta menneskers helse og sikkerhet. Produktkontrollovens formål er å forebygge både helseskade og miljøforstyrrelse. Flertallet ønsker at produktkontrollovens formål skal videreføres så langt dette er praktisk mulig, jf. merknadene nedenfor til forslaget om informasjonsplikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at endringene i loven gjennomfører Europaparlamentet og rådets direktiv om alminnelig produktsikkerhet i norsk lov som sikrer norske næringsaktører og forbrukere den samme sikkerhet ved bruk av produkter og tjenester, og tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse, som i resten av EØS-området.

Endring av lovens navn

Komiteen viser til proposisjonen pkt. 3.2, og har ingen merknader.

Endring av lovens formålsbestemmelse mv.

Komiteen noterer seg at enkelte av høringsinstansene er opptatt av at lovens generelle form til en viss grad går tapt som følge av implementering av direktivet i loven, samt at uklarheter kan oppstå ved at loven skal ivareta både helse- og miljøhensyn, mens direktivet bare har til formål å forebygge helseskader. Komiteen registrerer at lovforslaget tar hensyn til disse innvendingene ved inndeling av de forskjellige formålene i loven i formålsbestemmelsen. På denne måten klargjøres hvilke formål de øvrige bestemmelsene skal ivareta.

Samsvarsvurdering

Komiteen viser til departementets forslag til kriterier for vurdering av sikkerheten av forbrukerprodukter og forbrukertjenester i ny produktkon­trollov § 3 b. Forslaget har vært kritisert fordi bestemmelsen ikke gjøres gjeldende for hele lovens anvendelsesområde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i den forbindelse minne om at bestemmelsen følger opp Rådets direktiv 2001/95/EF som kun regulerer produktenes helseskadelige aspekter – og ikke eventuelle miljøforstyrrelser. De standarder som forventes harmonisert med mandat fra EU-kommisjonen og EFTA på dette området vil derfor være utarbeidet med sikkerhet for liv og helse som formål. Videre vil harmoniserte standarder i henhold til produktsikkerhetsdirektivet ikke kunne gjøres gjeldende for helseskade utover direktivets definisjon av sikkert produkt.

Med dette som bakgrunn mener flertallet at det ikke er hensiktsmessig at § 3 b også omfatter miljøforstyrrelser. Det vises for øvrig til merknadene nedenfor til forslaget om informasjonsplikt.

Informasjonsplikt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet foreslår å lovfeste en informasjonsplikt for produsent og importør av produkter, og for eier eller leder av virksomhet som tilbyr forbrukertjenester i § 3 femte ledd. Bestemmelsen pålegger bestemte grupper å gi informasjon om et forbrukerprodukts og/eller en forbrukertjenestes sikkerhet. Informasjonsplikten omfatter ikke produktets/tjenestens eventuelle miljøforstyrrende virkning.

Flere høringsinstanser har påpekt at det er uheldig at informasjonsplikten ikke omfatter eventuelle miljøforstyrrende virkninger, og flertallet har merket seg dette. Flertallet har imidlertid også merket seg at årsaken til at informasjonsplikten ikke foreslås å omfatte miljøforstyrrende virkninger, er at dette reiser en rekke vanskelige spørsmål som må utredes nærmere.

Flertallet er kjent med at produktkontrolloven §§ 9 og 10 gir enhver rett til å få informasjon fra offentlige organ, næringsaktører og brukere om produkters risiko for helseskade og miljøforstyrrelse. Etter flertallets oppfatning ivaretar disse bestemmelsene forbrukernes behov for kunnskap et stykke på vei.

Flertallet mener imidlertid det vil være hensiktsmessig å supplere informasjonsretten med en informasjonsplikt også for miljøforstyrrelser, og ber departementet nærmere utrede hvordan dette kan implementeres i produktkontrolloven. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovbestemmelse snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til informasjonsplikten som lovfester en plikt for tilvirker og importør av produkter, samt leder av en virksomhet som tilbyr forbrukertjeneste, til aktivt å informere brukere om risiko for eventuell helseskade produktet eller tjenesten kan medføre. Informasjonsplikten omfatter ikke lovens andre formål, nemlig å forebygge mot miljøforstyrrelse. En av høringsinstansene pekte på at dette kunne være uheldig ettersom det kan skape tolkningstvil i forhold til hva som gjelder ved informasjonsplikt om miljøforstyrrende virkninger, og videre at regelen kan gi inntrykk av en nedprioritering av plikten til å informere om miljøforstyrrende virkninger. Departementet viser til at gjennomføringsfristen i direktivet tilsier at en utredning av en aktiv informasjonsplikt ved miljøforstyrrelser må avventes.

I sine kommentarer til lovforslaget om lov om miljøinformasjon uttalte Miljøverndepartementet at "Mer aktive informasjonsplikter som gjør miljøinformasjon mer direkte tilgjengelig i de situasjonene der forbrukere og andre gjør sine valg, bør være en målsetning …". Disse medlemmer mener at denne målsetningen bør tilstrebes i lovendringene om informasjonsplikt i loven, og at dette kan knyttes til når meldeplikten utløses. Disse medlemmer viser til forslag om endringer i bestemmelsene om meldeplikten, hvor det vises til at uakseptabel risiko for virkning som nevnt i § 1 straks skal informeres til tilsynsmyndighetene. Disse medlemmer understreker at slik virkning inkluderer miljøfor­styrrelse, og mener at slike tilfeller bør utløse aktiv informasjonsplikt om virkningen til forbrukere av produkter eller tjenester etter loven. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede muligheten for at informasjonsplikten etter § 3 utvides til å også omfatte uakseptabel risiko for miljøskade.