Kultur- og kirkedepartementet foreslår å endre kirkeloven på ulike punkter og tar også opp trosopplæring i skolefritidsordningen i proposisjonen.

Kirkemøtet gikk i 2003 inn for at døvemenighetene skulle få en representant i Oslo bispedømmeråd, og departementet foreslår lovendring i samsvar med dette. Kirkemøtet foreslås gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om valget.

Kirkemøtet uttalte i 2003 også ønske om større rom for forsøksvirksomhet som kan gi impulser i arbeidet med å utvikle kirkeordningen. Departementet er positivt til forsøk som kan være med på å skape større engasjement omkring demokratiet i kirken. Det foreslås derfor lovfestet at Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med stemmerettsalder ned til 15 år, valgperiode på 2 år og direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Departementet legger til grunn at forsøk bare skal gjelde senket stemmerettsalder, ikke aldersgrensen for å kunne velges.

Departementet foreslår også en egen hjemmel i kirkeloven for å kunne godkjenne forsøk med valgmenigheter etter anbefaling fra Kirkerådet. Men departementet presiserer at det dermed ikke har tatt stilling til spørsmålet om hvor tjenlig en ordning med valgmenigheter eller forsøk med dette vil være. Forsøkene skal bare gjelde valgmenigheter som selv finansierer sin virksomhet, og omfattes ikke av kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven.

Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan samtykke i at konfirmasjonsopplæring skal legges til skolens tid, og i så fall bestemme hvilke timer som skal brukes til opplæringen. Kommunen foreslås gitt endelig avgjørelsesmyndighet. Det kan brukes tilsvarende to timer ukentlig dersom opplæringen varer et halvt skoleår, og én time ukentlig om den varer lenger. Forslaget har vært til høring. Departementet viser også til behandlingen av stortingsmeldingen om trosopplæring, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003).

Departementet vurderer det slik at spredt bosetting og store avstander kan gjøre det nødvendig å legge konfirmasjonsopplæringen til skoletiden, bl.a. for å kunne bruke skoleskyssen. Konfirmasjonsopplæring særskilt tilrettelagt for utviklingshemmede og muligheten for samordning med døveskoler trekkes også fram. Departementet understreker at konfirmasjonsopplæring i skoletiden er begrenset og oftest godt grunngitt. Forslaget omfatter et lovkrav om særlige grunner dersom det skal gis samtykke. For øvrig viser departementet til at andre tros- og livssynssamfunn har samme rett til å bruke av skolens tid som Den norske kirke etter forskriften til opplæringsloven § 1-6.

Departementet har i arbeidet med trosopplæringsreformen lagt Stortingets forutsetninger til grunn. Men departementet mener at et absolutt forbud mot alle former for trosopplæring så lenge skolefritidsordningen holder åpent, blir svært problematisk både rettslig og praktisk dersom en tolker dette bokstavelig. Etter departementets vurdering vil lokale løsninger best dekke ulike behov. Kommunen bør derfor kunne samtykke i at trosopplæring inngår i skolefritidsordningen og i hvilket omfang. Departementet foreslår i tråd med Kirkerådets anbefaling ikke å lovfeste dette, men legger til grunn at det vil være mulig å finne lokale tilpasninger innenfor rammen av opplæringsloven § 13-7 og Stortingets forutsetning om at trosopplæring ikke skal gjennomføres i skolefritidsordningens åpningstid.