Vedlegg: Brev fra Næringsdepartementet v/statsrådentil næringskomiteen, datert 8. desember 2004.
Det vises til brev datert 2. desember 2004 fra Stortingets næringskomité med spørsmål vedrørende Dokument 8:25 (2004-2005).
Hva ville utbytte fra Statkraft for 2004 blitt om Regjeringen hadde fulgt opp Stortingets vedtak og lagt styrets forslag til grunn?
I brev datert 1. september 2004 fra Statkrafts styre til Nærings- og handelsdepartementet uttaler styret: "På bakgrunn av årets inntjening og selskapets totale finansielle stilling, forventer styret å kunne vedta et utbytte på inntil 2,0 milliarder kroner for 2004."
Hva baserer Regjeringen sitt utbytteforslag på? Legges selskapets konsernregnskap eller selskapsregnskap til grunn? Blir utbytteevnen ulik dersom hhv konsernregnskap eller selskapsresultat legges til grunn? Hvis ja, hva skyldes det?
Regjeringens forslag til utbytte fra Statkraft er basert på en totalvurdering av selskapets økonomiske og finansielle situasjon. Disse vurderingene tar utgangspunkt i konsernregnskapet, som gir det beste uttrykket for Statkrafts samlede finansielle situasjon. I likhet med tidligere år er derfor utbyttenivået angitt som en andel av Statkrafts konsernresultat.
Rammen for hva som er lovlig utbytte bestemmes av resultatene i selskapsregnskapet for Statkraft SF og de konserndisposisjoner som ligger til grunn for det. Resultatet i selskapsregnskapet for Statkraft vil normalt avvike fra selskapets konsernresultat som følge av at Statkraft har minoritetsposter i andre selskaper og heller ikke eier alle datterselskaper fullt ut. I konsernregnskapet konsolideres datterselskap mens tilknyttede selskaper inntas med Statkrafts resultatandel. I selskapsregnskapet inntas kun Statkrafts andel av utbyttet fra hel- og deleide selskaper. I tillegg er det en regnskapsmessig forskyvning ved at utbytte fra tilknyttede selskaper først kan regnskapsføres året etter.
Selv om utbyttenivået er angitt som en andel av konsernresultatet, er Regjeringens forslag på 3,4 mrd kroner forutsatt å ligge innenfor Statkrafts utbyttekapasitet slik den vil fremgå av selskapsregnskapet. Det vises i denne sammenheng til brev datert 12. november 2004 fra Statkraft til Nærings- og handelsdepartementet, oversendt Stortinget 26. november, hvor det fremgår at "Det kan legges til grunn med rimelig grad av sikkerhet at Statkraft SF har en fri egenkapital som selskapsrettslig kan utdeles på ca 3,5 milliarder kroner".
Er det noen risiko for at det utbytte Regjeringen har lagt til grunn ikke kan utbetales? Hvor mye fri egenkapital er det igjen i selskapet når Regjeringens utbytteforslag er iverksatt? Ligger det juridiske begrensninger i utbytteevnen til selskapet eller noen av datterselskapene? Har selskapet større utbyttekapasitet enn det Regjeringen vil ta ut?
Regjeringen har foreslått 3,4 milliarder kroner i utbytte fra Statkraft for regnskapsåret 2004, jf St.prp. nr 1 (2004- 2005) og brev datert 24. november 2004. Dette utgjør 78 pst av anslått konsernresultat, en reduksjon fra 95 pst i fjor. Under de forutsetningene forslaget var basert på, innebærer dette at Statkraft vil få beholde 1 milliard kroner av sitt overskudd. Når det tas hensyn til at Stortinget i 2003 tilførte Statkraft 4 milliarder kroner i ny egenkapital, betyr det at Statkraft i løpet av kort tid får styrket egenkapitalen med 5 milliarder kroner.
Endelige tall for utbytteevne og fri egenkapital vil foreligge først når regnskapet for 2004 er avgitt, revidert og vedtatt.
I brev datert 12. november 2004 fra Statkraft til Nærings- og handelsdepartementet fremgår det at "Det kan legges til grunn med rimelig grad av sikkerhet at Statkraft SF har en fri egenkapital som selskapsrettslig kan utdeles på ca 3,5 milliarder kroner". Dersom Statkraft får gjennomført avtale om salg av andeler i Kraftverkene i Øvre Namsen i løpet av 2004, ble maksimal ubyttekapasitet av Statkraft anslått til 4,5 milliarder kroner. I dette ligger det også at Statkraft vil kunne ha om lag 1,1 milliarder kroner større utbyttekapasitet enn det Regjeringen har foreslått i utbytte, kfr brev fra Statkraft av 12. november 2004.
For øvrig vises det til rammene for utbytteutdelinger i statsforetaksloven § 17 og aksjeloven § 8-1 flg.
(4) Hvilke selskapsrettslige og skattemessige konsekvenser får utbytteforslaget fra Regjeringen ihht selskapet og selskapets ulike forretningsområder?
(5) Vil vedtatt utbytte få skattemessige uheldige konsekvenser slik selskapet ser det? Om ja, hvor mye lavere måtte utbyttet vært dersom det ikke skulle gitt skattemessige uheldige resultater?
Det vises til redegjørelse fra Statkraft datert 12. november 2004, oversendt i brev datert 26. november 2004 fra Nærings- og handelsdepartementet til Stortinget, hvor det presiseres at det fra et skattemessig perspektiv vil være ugunstig med et utbytte som overstiger 3,5 milliarder kroner. Det fremgår videre av Statkrafts brev at utbyttet ikke bør overstige 2,7 milliarder kroner dersom det med rimelig grad av sikkerhet skal være rom for skattemessige disposisjoner. Det er da tatt høyde for usikkerheter knyttet til det foreløpige resultatanslaget.
Det kan ikke utelukkes at utbytteforslaget vil medføre enkelte konsekvenser for Statkrafts mulighet for skattemessige tilpasninger. Dette er det tatt høyde for i regjeringens forslag. I denne sammenheng vil Nærings- og handelsdepartementet minne om at Statkraft er et 100 pst. statseid selskap. Eventuell ekstra skatt fra selskapet vil også komme staten til gode. Om slike forhold vil inntreffe og det nøyaktige omfanget av eventuelle slike effekter vil imidlertid ikke være klart før regnskapet for fjerde kvartal foreligger.
Vil selskapet, konsernet eller noen av datterselskapene, måtte betale korreksjonsskatt om det utbetales utbytte for 2004?
I brev datert 12. november 2004 fremgår det at et utbytte opp til 3,5 milliarder kroner trolig ikke vil medføre korreksjonsskatt. Regjeringen har som kjent foreslått et utbytte på 3,4 mrd. kroner.
Vil utbytteuttaket i 2004 medføre noen hinder for selskapets evne til å foreta skattemessige disposisjoner?
Det vises her til svar på spørsmål nr 4, 5 og 6 ovenfor.
(8) Vil utbytteuttaket i 2004 medføre begrensninger i konsernets muligheter til å realisere sine strategier?
(9) Vil utbytteuttaket i 2004 medføre begrensninger i konsernets muligheter for gjennomføring av planlagte investeringer, utviklingsprosjekter mm?
(10) Vil selskapet etter uttak av utbytte kunne foreta planlagte og ønskede investeringer i miljøvennlig energi?
(11) Vil selskapet etter uttak av utbytte kunne foreta planlagte og ønskede investeringer i infrastruktur?
Regjeringens forslag til utbytte fra Statkraft er basert på en totalvurdering av selskapets økonomiske og finansielle situasjon. Statkraft har fortsatt rom for å justere sin balanse slik at den støtter opp under Statkrafts langsiktige ratingmål. Regjeringens utbytteforslag innebærer at Statkraft vil kunne holde tilbake anslagsvis 1 milliard kroner av resultatet. Sammen med egenkapitaltilførselen på 4 milliarder kroner i desember 2003 er kapitaliseringen av Statkraft substansielt styrket på kort tid.
Nye investeringsprosjekter for Statkraft vil alltid måtte konkurrere med alternativet for selskapet, som er å levere overflødig kapital tilbake til eier gjennom en utbytteutdeling.
Med dagens utbyttepolitikk i selskapet sørger eier for kapitaldisiplin og styrket eierkontroll, ved at større investeringsprosjekter må bringes frem for eier, eller finansieres med fremmedkapital.
Regjeringen har med tilslutning fra Stortinget fastlagt eierstrategien for Statkraft, jf St.prp. nr. 53 (2003-2004) og Innst. S. nr. 248 (2003-2004). Det legges til grunn at selskapets strategi er innenfor disse rammene, og for øvrig tilpasset kapitalsituasjonen.
Statkraft er, som andre selskaper, stilt overfor krav til avkastning på selskapets verdijusterte egenkapital. Det setter igjen rammer for avkastningen på enkeltprosjekter for at de skal fremstå som lønnsomme. Det er selskapet selv som beslutter hvilke investeringsprosjekter som skal realiseres innenfor de rammene selskapet har. I den grad dette innebærer at selskapet må prioritere, vil de minst lønnsomme prosjektene måtte utsettes.
Statkraft investerer for øvrig bare i begrenset utstrekning i infrastruktur.
Vil selskapets egenkapitalbeholdning etter 2004 betegnes som solid? Vil Statkraft svekke seg eller styrke seg i forhold til internasjonale konkurrenter med Regjeringens utbyttepolitikk?
Egenkapitalandelen i Statkraft er isolert sett tilfredsstillende basert på det inntektspotensialet som ligger i selskapet. Som det fremgår av svar på spørsmålene 8-11 ovenfor vil Statkraft fortsatt kunne hevde seg i konkurransen med sine viktigste konkurrenter.
Regjeringen legger opp til et fremtidig utbyttenivå på 75 pst. av konsernresultat. Er dette uproblematisk å gjennomføre, eller vil det kunne gi selskapsrettslige konsekvenser?
I St.prp. nr. 53 (2003-2004) Statens eierskap i Statkraft SF, forutsatte departementet at "eier vil kreve et relativt høyt utbytte (i øvre kvartil), beregnet med utgangspunkt i konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser". Jf. for øvrig St.prp. nr. 1 (2004-2005): Gul bok hvor det i kapittel 11.4 fremgår at: "For årene 2006-2008 legges det teknisk til grunn et utbytte på 75 pst. av anslått resultat, noe som innebærer et utbytte på om lag 2,5 mrd. kroner".
Selskapets utbyttekapasitet fremover avhenger blant annet av utviklingen i tilknyttede selskaper, disponibel fri egenkapital, Statkrafts egen inntjening mv. Utbyttefastsettelsen for det enkelte år må derfor vurderes konkret, og holdes innenfor lovens rammer.
Hvilket utbyttenivå for fremtiden mener selskapet er best tilpasset selskapets økonomiske ambisjoner fremover?
I brev datert 12. november 2004 skriver selskapet at "et utbyttenivå på inntil 50 pst. unntatt salgsgevinster er tilpasset selskapets økonomiske ambisjoner og vil også være godt innenfor aksjelovens ramme".