9. Private universiteter og høyskoler
Departementet legger til grunn at private høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne oppnå de samme faglige fullmakter som offentlige institusjoner. Departementet mener samtidig at de private høyskolene selv skal kunne fastsette sitt verdigrunnlag, så sant dette ikke er i strid med allmenne prinsipper for høyere utdanning og forskning, herunder den enkelte vitenskapelig ansattes akademiske frihet. Departementet finner det imidlertid rimelig at det nå stilles større krav til representativ sammensetning av styrene ved de private institusjonene. Det foreslås derfor lovfestet at studenter og ansatte alltid skal være representert i styret. Siden de private høyskolene er så ulike, foreslås en student og en ansatt som et minstekrav. I tillegg kommer kravet om kjønnsmessig balanse i styret. Departementet foreslår en egen lovbestemmelse om størst mulig åpenhet om styrets arbeid.
De private institusjonene er ikke underlagt statlig eierskap og er i varierende grad finansiert av staten. Departementet mener det derfor ikke er naturlig å regulere disse institusjonenes ledelsesstruktur nærmere i lov.
Departementet legger til grunn at det skal være påregnelighet i finansieringen av private institusjoner, og foreslår å videreføre dagens lovfestede vilkår for å kunne søke statsstøtte. Departementet ser full økonomisk likestilling mellom statlige og private institusjoner som lite realistisk og trolig heller ikke ønskelig. Et nytt krav i lovforslaget er at studietilbud må være akkreditert av NOKUT for å kunne kjennes berettiget til statstilskudd. Som i dagens lov er det ingen automatikk mellom akkreditering av institusjoner eller studietilbud og tildeling av statstilskudd.
Når det gjelder selve metoden for å beregne tilskudd til de private høyskolene, finner departementet det lite hensiktsmessig å lovfeste denne. Tilskuddet til private institusjoner er et rammetilskudd, men avgrenset til bruk inn mot akkrediterte utdanninger og FoU-virksomhet. Finansieringssystemet er relativt nytt og vil bli evaluert når en har fått erfaringer med hvordan det virker.
Komiteen slutter seg til at det skal være et minstekrav om fem medlemmer i styret ved de private høyskolene, og at studenter og ansatte skal være representert.
Komiteen mener at det bør knyttes større krav til representasjon der institusjonene opererer med vesentlig større styrer. Komiteen mener at dersom styret har mer enn 10 medlemmer, skal studentene og de ansatte ha minst 2 representanter hver. Komiteen foreslår endring av § 8-1 i tråd med dette.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at etter offentlighetsloven § 1 skal private rettssubjekter regnes som forvaltningsorgan og omfattes av loven i saker hvor de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Videre viser flertallet til at lovforslaget inneholder bestemmelser om at enkelte vedtak skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Videre har flertallet merket seg at også målloven og arkivloven har egne bestemmelser som angir i hvilken utstrekning de gjelder for private institusjoner. Flertallet vil peke på at å utvide offentlighetslovens anvendelsesområde for private institusjoner vil være å innføre offentlige regler på privatrettens område. På denne bakgrunn mener flertallet at det skal være størst mulig åpenhet om styrets arbeid, og at lovforslaget ivaretar partenes og offentlighetens innsyn på en rimelig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått en egen bestemmelse om at det skal være stor grad av åpenhet om styrets arbeid i private høyskoler. Det er foreslått en tilsvarende bestemmelse for de statlige institusjonene. For de offentlige institusjonene er det offentlighetsloven og delvis forvaltningsloven som regulerer offentlighetens og partenes innsyn. Disse medlemmer mener at private institusjoner som mottar offentlig støtte, bør omfattes av tilnærmet samme krav til saksbehandling og til offentlig innsyn.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, er enig med departementet i at anerkjennelse av de private institusjonene som faglig likeverdige med de offentlige, ikke gir de private høyskolene krav på lik finansiering. Flertallet slutter seg til at private høyskoler kan søke om statstilskudd under forutsetning av at institusjonen oppfyller lovens krav og er akkreditert av NOKUT. Flertallet vil understreke at slike høyskoler allikevel ikke har rettskrav på statstilskudd, og at det ikke er noen automatikk mellom akkreditering av institusjonen eller studietilbud og tildeling av statstilskudd, jf. merknadene til kapittel 11.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen understreker at staten bør ha finansieringsansvar for høyere utdanning i Norge, og at private institusjoner med offentlig godkjenning bør ha en integrert plass i et samlet utdanningssystem med offentlig finansiering. Private institusjoner innenfor høyere utdanning vil sikre mangfold i tilbudet og institusjoner med forskjellig verdimessig grunnlag. Disse medlemmer mener dette bidrar til å styrke utdanningssystemet. Disse medlemmer mener det også bør være et gjennomgående prinsipp på alle nivåer i utdanningssystemet at det åpnes for etablering og likebehandling av tilbud i offentlig og privat regi. Tilbud med offentlig godkjenning bør også få offentlig finansiering etter felles og like regler. Disse medlemmer viser til at private institusjoner innenfor høyere utdanning ligger betydelig etter de statlige når det gjelder offentlig finansiering. Med basis i den offentlige finansieringsoppgaven, innføring av felles godkjennings- og evalueringssystem samt felles finansieringssystem for alle godkjente institusjoner bør det, slik Fremskrittspartiet ser det, ligge vel til rette for en mer likeverdig finansiering. Disse medlemmer mener til at tilskudd til private institusjoner bør trappes betydelig opp i løpet av en overgangstid som del av arbeidet for å gjennomføre lik behandling også i finansieringen. Disse medlemmer peker på at med utgangspunkt i likebehandling bør NOKUT også foreta evaluering av kvalitetssikring for private institusjoner. Disse medlemmer mener departementet bør kunne gi særlige forskrifter om regnskapsmessige forhold og revisjon for private institusjoner som mottar statstilskudd. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 8-3 skal lyde:
(1) Private universiteter og høyskoler som tilfredsstiller de krav som oppstilles i denne lov, får statstilskudd til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT og etter samme retningslinjer og finansieringsmodell som tilsvarende statlige institusjoner. Private institusjoner kan supplere egne inntekter med egenbetaling fra studenter. Departementet kan gi forskrifter om dette.
(2) Styret ved private universiteter og høyskoler skal hvert år avlegge årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og budsjett for kommende år.
(3) NOKUT evaluerer kvalitetssikringen ved private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om årsregnskap og revisjon i forskrift."