7. Ansattes forhold
Departementet foreslår felles bestemmelser om ansettelse i undervisnings- og forskerstilling ved private og statlige institusjoner ved å videreføre reglene i universitets- og høgskoleloven. Dette vil gi like rammebetingelser, sikre virksomhetene samme mulighet for fleksibilitet og omstilling og kunne bidra til større mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Forskriften til tjenestemannsloven § 2 om tilsetting i undervisnings- og forskningsstilling uten forutgående kunngjøring foreslås inntatt i loven. Departementet gjør ingen endringer i forhold til de reglene om utlysning og tilsetting som nå er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 54 D.
Departementet finner det rimelig at private institusjoner får opprettholde dagens valgfrihet mellom fast tilsetting for rektor og tilsetting på åremål. Ved statlige institusjoner kan rektor ikke ha fast tilsetting. Ved bruk av åremål bør åremålsperioden for private som for statlige institusjoner være fire år og begrenses til en sammenhengende periode på åtte år slik som i dag. En ny hjemmel er lagt inn i loven til å ansette også eventuell prorektor på åremål.
Departementet foreslår å videreføre åremålsbestemmelsene i universitets- og høgskoleloven for leder av avdeling og grunnenhet (fire år og maksimalt tolv år). Departementet mener det fortsatt er behov for at institusjonene kan foreta åremålstilsetting i undervisnings- og forskerstilling tilknyttet prosjekt. For å bringe bestemmelsen i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, foreslås åremålsperioden begrenset til en periode på fire til seks år, med en maksimumsgrense på tolv år.
Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen om utlysing av stillinger bare for det underrepresenterte kjønn, på bakgrunn av avgjørelse i EFTA-domstolen. Institusjonenes ansvar for likestilling mellom kjønnene lovfestes i tråd med likestillingsloven. Lovforslaget presiserer at dette arbeidet gjelder samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen. Vern av titler på undervisnings- og forskerstillinger videreføres med en mindre justering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og representantene Evje og Simonsen , merker seg at reglene om utlysing og ansettelse i universitets- og høgskoleloven videreføres, og at bestemmelser i tjenestemannsloven og forskrift vedrørende ansettelse, åremål og midlertidig tilsetting inntas i ny felles lov for å sikre likebehandling av offentlige og private institusjoner.
Flertallet merker seg at bestemmelsen om og muligheten for midlertidig ansettelse i inntil 12 år for deltakelse i prosjekt videreføres fra gjeldende universitets- og høgskolelov som ble vedtatt i 2002, og utvides til nå også å gjelde private høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en med hensyn til bestemmelser om ansattes stillingsvern og utvidet bruk av midlertidig tilsetting og åremål burde ha avventet en helhetlig gjennomgang i forbindelse med oppfølgingen av Arbeidslivslovutvalget. Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv påpeker at den i denne sammenheng vil vurdere det samlede regelverk ved universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot at bestemmelser fra tjenestemannsloven/forskrifter på dette området inkluderes i ny felles lov om universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer vil også gå imot forslaget om at tilsetting på åremål kan skje i undervisnings- og forskerstillinger når tjenestemannen skal delta i prosjekt, og at varigheten på en midlertidig stilling kan være fra fire til tolv år.
Disse medlemmer kan ikke se at det er særskilte forhold som gjør at universiteter og høyskoler skal ha større tilgang til midlertidige ansettelser enn andre sektorer.
Disse medlemmer mener at hensynet til fleksibilitet for institusjonene ikke kan forsvare et svekket stillingsvern for tilsatte i denne sektoren.
Disse medlemmer viser til at det allerede er et stort antall midlertidige stillinger i universiteter og høyskoler, og at utvidet bruk av dette vil virke negativt i et rekrutteringsperspektiv.
Disse medlemmer mener at reglene i tjenestemannsloven om midlertidig tilsetting og de nærmere reglene om åremålstilsetting i forskriftene til tjenestemannsloven (administrative/faglige lederstillinger og utdanningsstillinger) gir institusjonene tilstrekkelig mulighet for midlertidig tilsetting.
Disse medlemmer viser til at et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtter innlemmelse av utvidede muligheter for åremål og midlertidige ansettelser i den nye universitets- og høyskoleloven. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn subsidiært forslag om en fornyet gjennomgang av universitets- og høyskoleloven etter stortingsbehandlingen av ny arbeidslivslov.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen , fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler om bruk av åremål og midlertidige ansettelser."
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at lovforslaget i § 6 1 viser til to andre lover som regulerer ansettelser samt særbestemmelser i lovforslaget om det samme. Disse medlemmer viser også til at det pågår arbeid med bakgrunn i NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget, og at forslag til ny arbeidslivslov og embets- og tjenestemannslov er varslet behandlet i løpet av våren 2005. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 58 (2001-2002) om Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) om universiteter og høyskoler:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen vil peke på at en utvidelse av virkeområde for åremålsstillinger slik som Regjeringen legger frem i forslag til ny § 30 nr. 2, med ansettelse på åremål for perioder fra 4 6 år med maksimal ramme inntil 12 år, i realiteten åpner for en samlet midlertidig ansettelsesperiode for inntil 19 år. Etter disse medlemmers oppfatning må bestemmelsen i § 30 nr. 2 sees i sammenheng med aktiviteten og tilsettingsreglene i randsonevirksomhetene i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer er kjent med at Arbeidslivslovutvalget som nå er i arbeid, blant annet skal vurdere kriterier for midlertidig tilsetting og stillingsvern for disse virksomhetene. Disse medlemmer er for adgang til åremålstilsetting knyttet til prosjekt. Men disse medlemmer forutsetter at spørsmålet om åremålsperioder og lengden på disse kommer opp til ny behandling når Arbeidslivslovutvalget har lagt frem sine konklusjoner."
Disse medlemmer ser både behovet for og nytten av ansettelser på åremål både for lederstillinger og stillinger knyttet til prosjektarbeid. Dette må imidlertid avveies mot behovet for å gi arbeidstakere i sektoren avklarte og stabile ansettelsesvilkår og mot rekrutteringshensyn i sektoren.
Komiteen mener det er et mål å forhindre alle former for diskriminering i arbeidslivet.
Komiteen merker seg at gjeldende regler om utlysing og ansettelse nedfelt i § 54D i arbeidsmiljøloven videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen , peker på at det bør være felles vurderingskriterier for den faglige kompetansen innenfor hele sektoren, likevel slik at ansettelsesfrihet for den enkelte institusjon skal gjelde. Flertallet viser til lovforslagets bestemmelser i § 1-5 om akademisk og kunstnerisk frihet som omtaler institusjoners rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag. Flertallet understreker at en slik frihet også må ses i sammenheng med tilsvarende rettigheter knyttet til ansettelse. Flertallet understreker at for private høyskoler vil arbeidsmiljøloven § 54D gjelde for ansettelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner i den forbindelse om mindretallsforslaget i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 52 (2003-2004), der det ble foreslått:
"Arbeidsgiveren må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende forbud skal gjelde opplysninger om søkerens seksuelle orientering eller samlivsform. Arbeidsgiveren må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Disse bestemmelser gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i unntaket fra forbudet mot forskjellsbehandling i § 54D nr. 1. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen."
Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for at enkelte institusjoner har egne vilkår for ansettelse, som kan føre til at personer blir forbigått ved ansettelse ut fra etnisk/religiøst verdigrunnlag eller seksuell legning. Disse medlemmer mener at en slik form for diskriminering er uakseptabel og må forhindres.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen fremmer følgende forslag:
"§ 6-3 andre ledd skal lyde:
Ansettelsesorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger.
§ 6-3 tredje ledd skal lyde:
Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger skjer på grunnlag av innstilling. Innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning. Ansettelsesorganet kan avgjøre at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger eller andre prøver. Ansettelsesorganet kan i særskilte tilfeller bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan fravikes for undervisnings- og forskerstillinger som ikke er førstestillinger eller professorstillinger. I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner, skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne oppfyller disse. Styret gir nærmere regler om bedømmelsen, jf. likevel sjette ledd."
Disse medlemmer har merket seg lovforslagets bestemmelser om at departementet kan gi forskrift om fremgangsmåte og kriterier for ansettelse eller opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Disse medlemmer mener at en slik bestemmelse virker byråkratiserende, og vil i stedet at institusjonene omfattet av loven skal kunne styre disse forhold selv innenfor rammen av gjeldende lovverk for øvrig, gjeldende avtaler med ansatte og ansattes organisasjoner og lovforslagets § 6-3 pkt. 1 t.o.m. 5.
Disse medlemmer vil derfor gå imot § 6-3 (6).
Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke ønsker å gjøre det til en plikt for utdanningsinstitusjonene å utarbeide likestillingsplaner, med den begrunnelse at dette kun er ett av flere virkemidler og at alle institusjonene har slike handlingsplaner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til endringene i lov om likestilling og til at det i dag er en forsterket aktivitetsplikt for institusjonene. Disse medlemmer mener at en slik plikt bør lovfestes for å vise at likestilling er et prioritert område. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 6-2 nytt annet punktum skal lyde:
Institusjonene skal utarbeide handlingsplaner for å fremme likestilling."
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, vil understreke at det er ennå er langt fram til målet om likestilling mellom kvinner og menn i akademia. Flertallet vil minne om at i 2004 utgjør menn 84 pst. av alle professorene. Flertallet viser til at Norges forskningsråd i 2004 lanserte en ny ordning for fremragende forskere. Av søknadene ble 22 menn og 4 kvinner vurdert som fremragende forskere.
Flertallet viser til at Forskningsrådets utredning "Kvinner i forskning" (2003), pekte på to hovedutfordringer: å øke andelen kvinner i disipliner og på fagområder med få kvinner, særlig naturvitenskap og teknologi, og å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger, særlig toppstillinger.
Flertallet viser til opprettelse i januar 2004 av en komité for integreringstiltak, Kvinner i forskning, og ser fram til forslag til å bedre likestillingen i akademia. Flertallet viser til regjeringen Stoltenbergs initiativ om øremerking av 30 nye professoratstillinger til kvinner i 2001 og Stortingets tilslutning til dette. Flertallet er kjent med at EFTA-domstolen mente at dette var i strid med EØS-reglene, og merker seg at Regjeringen har akseptert dette.
Flertallet slutter seg til at institusjonene har et ansvar for likestilling mellom kjønnene for samtlige stillingskategorier.
Flertallet viser til at kvinner kun utgjør 16 pst. av alle professorer. Også i andre vitenskapelige stillinger er mennene i flertall. Forskningsmiljøene taper verdifull kompetanse og erfaring så lenge rekrutteringen hovedsakelig skjer blant menn. Flere kvinner i vitenskapelige stillinger vil derfor være et viktig og nødvendig bidrag til å styrke norsk forskning.
Flertallet viser til at kvinnene utgjør et flertall blant studentene. Alt bør ligge til rette for å rekruttere flere kvinner inn i vitenskapelige stillinger. Flertallet viser til at dersom man skal øke andelen kvinner til førstestillinger, så må andelen kvinner til doktorgradsstipend og til postdocstillinger økes. Flertallet mener at institusjonene har et spesielt ansvar for å legge til rette for at kvinner får stipend med sikte på en vitenskapelig karriere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at kvinner som søker stipend innenfor fag der kvinneandelen er under 40 pst. blant det vitenskapelige personalet, skal tildeles stipend etter en faglig vurdering.
Disse medlemmer viser til at Likestillingsombudet 5. desember 2003 konkluderte med at praksisen ved Universitetet i Oslo med å foreta ansettelser uten forutgående utlysing ikke var i samsvar med likestillingslovens § 1 a. Disse medlemmer deler oppfatningen til Likestillingsombudet om at denne praksisen hemmer likestilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er derfor imot forslaget til bestemmelse i universitets- og høgskoleloven vedrørende ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Disse medlemmer mener at alle vitenskapelige stillinger ved landets universiteter og høyskoler skal kunngjøres offentlig.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen understreker at dyktighet og egnethet må være avgjørende for ansettelser på alle nivåer og for alle kategorier stillinger i institusjonene omfattet av loven. Disse medlemmer vil derfor fjerne lovforslagets bestemmelser om likestilling.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til § 6-2.
Disse medlemmer peker på at ansettelse uten forutgående kunngjøring etter lovforslaget krever enstemmig tilslutning i styret. Et krav om "særlige grunner" synes derfor unødvendig.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 6-3 fjerde ledd skal lyde:
Styret kan foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette."