2. Bakgrunn - felles lov
Departementet følger med sitt lovforslag opp Stortingets vedtak om felles lov i forbindelse med behandlingen av Kvalitetsreformen, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) og St.meld. nr. 27 (2000-2001). For å sikre implementeringen av Kvalitetsreformen ble det først gjort endringer i gjeldende lover med iverksettelse fra 2002, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) for lov om universiteter og høgskoler og Ot.prp. nr. 69 (2001-2002) for privathøyskoleloven. Bakgrunn for forslaget til felles lov gir videre Ryssdalutvalgets innstilling NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler. Utvalget er på vesentlige punkter enig om utformingen av felles lovbestemmelser for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Utvalget deler seg imidlertid i et flertall på 7 og et mindretall på 3 i spørsmålet om hvilken organisasjonsform som best kan sikre de statlige institusjonenes uavhengighet.
Departementet mener det er viktig å etablere et helhetlig rammeverk for offentlig godkjent høyere utdanning i Norge. Dette vil legge til rette for større grad av likebehandling av statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og sikre studentene like rettigheter og plikter. Et felles lovverk muliggjør også en nasjonalt koordinert politikk for både statlige og private institusjoner. Departementet viser til at forslaget om felles lov innebærer en fullstendig og endelig kodifisering av et slikt helhetlig rammeverk. Kvalitetsreformens innhold blir videreført i forslaget.
Departementet peker i proposisjonen på en rekke internasjonale utviklingstrekk som virker gjensidig forsterkende. Konkurransen om studenter, gode lærere og forskere og om forskningsmidler intensiveres. Dette stiller norske universiteter og høyskoler overfor både muligheter og utfordringer som man bare få år tilbake ikke kunne forutse. Departementet legger på denne bakgrunn vekt på å få fram et institusjonelt rammeverk og en organisering og ledelsesstruktur som er robust, og som bidrar til institusjonenes endringskompetanse. Samtidig mener departementet det er viktig å sikre og bevare de grunnleggende akademiske verdier høyere utdanning og forskning bygger på.
Lovforslaget er delt inn i tre hoveddeler: Del I som er felles for statlige og private universiteter og høyskoler, del II som inneholder enkelte særbestemmelser for private universiteter og høyskoler, og del III som inneholder særbestemmelser som skal gjelde for statlige universiteter og høyskoler som forvaltningsorganer under departementets myndighet.
Komiteen merker seg at lovforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. S. nr. 337 (2000-2001), da dette ble vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning."
Komiteen mener at et felles lovverk i større grad sikrer likebehandling av offentlige og private institusjoner med hensyn til faglige fullmakter og krav til virksomheten. Komiteen mener også at et felles lovverk vil bidra til å sikre rettighetene og pliktene for studentene. Komiteen vil understreke at utdanning i Norge er et offentlig ansvar, og at hovedtyngden av aktiviteten innenfor høyere utdanning også i fremtiden vil skje innen de offentlige utdanningsinstitusjonene. Komiteen mener i den forbindelse det er viktig at denne utdanningen er tilgjengelig for alle.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen er tilfreds med at det nå etableres et helhetlig rammeverk for offentlig godkjent høyere utdanning i Norge og at det derved legges bedre til rette for likebehandling av statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at det derved også oppnås en likebehandling gjennom hele utdanningssystemet; både innenfor grunnutdanning og høyere utdanning.
Disse medlemmer ser også på etablering av et slikt helhetlig rammeverk innenfor høyere utdanning som en viktig del av arbeidet med gjennomføring av Kvalitetsreformen.Disse medlemmer peker på at etter Fremskrittspartiets syn er utarbeidelse av nasjonale mål og rammeverk, oppfølging av dette gjennom rapportering fra institusjonene, etablering av selvstendig tilsyn samt finansiering det offentliges ansvar.
Disse medlemmer viser til at det etter Fremskrittspartiets syn derved ikke er et mål eller en forutsetning at det offentlige skal eie alle/mange utdanningsinstitusjoner og/eller at bare utdanningsinstitusjoner i offentlig eie skal ha offentlig finansiering. Disse medlemmer understreker at private høyere utdanningsinstitusjoner med offentlig godkjenning er en viktig del av det totale tilbudet av høyere utdanning i Norge og derfor skal være en integrert del av dette tilbudet innenfor rammen av offentlig finansiering. Det er etter Fremskrittspartiets mening viktig at rammeverk og finansieringsmodell gjenspeiler dette. Med felles lov er rammeverket på plass og enhetlig behandling sikres på en bedre måte enn tidligere. Innenfor finansiering av offentlig godkjente utdanningsinstitusjoner er det fortsatt omfattende forskjeller mellom offentlige og private institusjoner, og derfor behov for betydelig innsats for å redusere og fjerne slike forskjeller. Disse medlemmer viser til egne merknader om økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteens medlem representanten Evje viser til at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle som tilfredsstiller relevante og forutsigbare opptakskrav til det enkelte studiet eller det enkelte fagkombinasjon. I den anledning forutsettes det at institusjonene utarbeider forslag til nasjonale opptakskrav.
Dette medlem mener også retten til å kunne avlegge eksamen og på den måten oppnå en grad eller fagkombinasjon må være åpen for alle som kan klare å tilfredsstille kravene satt ved en bestått eksamen eller annen kompetansedokumentasjon.