Vedlegg 3: Brev fra næringskomiteen til Landbruks-og matdepartementet v/statsråden, datert 24. november 2004.
Næringskomiteen har for tiden til behandling Ot.prp. nr. 19 (2004-2005) Lov om endringer i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) og lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskade-forsikring. Komiteen sendte brev til departementet angående ovennevnte sak 17. november. Med henvisning til departementets svar av 22. november har enkelte av komitens medlemmer følgende spørsmål:
a) Hva er departementets vurdering av følgende utdrag fra Skogbrands høringsuttalelse til Landbruksdepartementet av 26. august 2004, side 9: "Skogbrand er av den mening at det beste vil være å etablere et tak ut fra samlet skade et enkelt år slik at når skadeutbetalingene overstiger et visst nivå dekker staten overskytende. Staten blir en "reassurandør". Dette taket må settes ut fra hvor stor del av skogarealet som er forsikret skal det ha den effekten at forsikringspremien skal kunne reduseres. Da vil det kunne føre til at flere skogeiere ville finne det attraktivt å delta i den dugnaden en forsikringsordning av denne type er. Reassuransepremien er penger som i dag i det vesentligste betales ut av landet for en risiko som er svært lav. Selskapet fikk for eksempel erfare at reassuransepremien doblet seg som en følge av 11. september-katastrofen i New York. Skogbrand har den erfaring at den premien selskapet må betale er svært høy i forhold til den risiko som faktisk avlastes. I en slik sammenheng kan myndighetene delta på en virkningsfull måte.
Sett fra Skogbrands side vil derfor det å etablere et øvre tak gi størst positiv effekt totalt sett. Hvis det taket settes for høyt vil det imidlertid heller ha negativ enn positiv effekt fordi Skogbrand ville være nødt til å kjøpe reassuranse opp til taket som myndighetene setter. Grunnen er at et slikt tak sier noe om vurdering av risiko. Det ideelle ville være at Staten gikk inn som full reassurandør slik at vi slapp å betale mye penger ut av landet for en risiko som isolert sett er meget lav."
b) På side 6 i proposisjonen står det: "Departementet går derfor ut fra at markedet får på plass en permanent forsikringsordning, eller om nødvendig en midlertidig forsikringsordning som gjelder fra samme tid." Av eit oppslag i avisa Nationen den 16.11.04 uttaler administrerende direktør i Skogbrand, John Høsteland, at det er uaktuelt å få på plass ei slik ordning frå 01.01.05, og at det vil ta minst eitt år. Skogbrand er den einaste aktøren i denne marknaden. Korleis vurderer departementet denne situasjonen?