Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til proposisjonen og ser det som hensiktsmessig å ha ett felles sentralt tilsyn for stiftelser som er etablert i Norge. Dette vil skape en større grad av likebehandling, samtidig som servicegraden overfor stiftelsene vil kunne økes. Et sentralt register kan også gi stordriftsfordeler i forhold til å ha oppgavene fordelt på fylkesmannsembetene.

Komiteen støtter Regjeringens oppfatning om at det ikke er hensiktsmessig å opprette en egen selvstendig klagenemnd. Spesielt viktig er det å ikke skape unødvendig kostbare ledd, all den tid det er lagt opp til at stiftelsene selv skal finansiere det totale tilsynet og dets oppgaver.

Komiteen merker seg at Regjeringen legger opp til en total endring av finansieringen vedrørende tilsyn med registrerte stiftelser. Fra å være en ren offentlig finansiering av tilsynsoppgavene, ønsker Regjeringen at det skal bli et tilsyn utelukkende finansiert av stiftelsene selv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at Stiftelsestilsynet skal finansieres av stiftelsene selv. Flertallet vil imidlertid understreke viktigheten av at stiftelsene ikke påføres kostnader som reduserer deres evne til å oppfylle sitt formål. Dette er et frivillig allmennyttig arbeid, og flertallet mener det er viktig å stimulere flere private til å bidra i samfunnet på denne måten.

På denne bakgrunn slutter flertallet seg til departementets forslag om at de stiftelsene med minst forvaltningskapital skal fritas for den årlige avgiften. Flertallet mener en finansieringsmodell der hovedtyngden av inntektene kommer fra en årlig avgift, vil være den beste løsningen.

En slik modell vil etter flertallets syn bidra til å holde utgiftene nede for stiftelsene, og gi et mer stabilt inntektsgrunnlag for Stiftelsestilsynet. Flertallet mener det er rimelig at også andre brukere av registeret enn stiftelsene medvirker til finansieringen av Stiftelsestilsynet. Flertallet ber departementet gjennomgå og fremme forslag om at personer og næringsdrivende som ber om opplysninger fra tilsynet skal betale for dette. De inntekter dette gir skal gå til fradrag for den ekstra økonomiske belastningen de større stiftelsene får, som følge av at stiftelsene med grunnkapital på under 100 000 kroner fritas for den årlige avgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner at det offentlige i utgangspunktet kan finansiere visse offentlige tjenester gjennom betaling av de som benytter seg av disse. Spesielt gjelder dette tilbud en frivillig kan benytte eller velge å ikke benytte. Tilsyn er oppgaver som en ikke kan unnlate å benytte. I den sammenheng mener disse medlemmer at en bør være forsiktig med å basere hele tilsynets finansiering gjennom brukerbetaling.

Disse medlemmer deler oppfatningen om at stiftelsene ikke må pålegges økonomiske byrder som hindrer de i å utføre sine formål. Disse medlemmer er derfor ikke uenig i at stiftelser med lav kapital bør slippe å betale inn den årlige avgift.

Disse medlemmer ser det derimot som lite hensiktsmessig at andre stiftelser blir pålagt å skulle betale høyere årlig avgift for å kompensere for bortfallet av avgiften for de små stiftelsene. Dette er også stiftelser med formål som må respekteres. Det å kreve at disse stiftelsene skal betale en høyere avgift for å subsidiere de små stiftelsene kan neppe anses for å falle inn under disse stiftelsenes formål. I den sammenheng vil det være riktigere at staten selv kompenserte for de utgiftene de fritar enkelte stiftelser for.

Disse medlemmer ser at det er lagt opp til en differensiert registreringsavgift. Disse medlemmer ser det som usikkert om dette vil kunne medføre uheldige tilpasninger av stiftelsenes grunnkapital kontra forvaltningskapital. På samme måte vil store stiftelser kunne se seg tjent med å definere seg som næringsmessige, og på den måten kun betale avgiften til Foretaksregisteret og intet til Stiftelsesregisteret. For å unngå uheldige tilpasningsmanøvrer ser disse medlemmer det som hensiktsmessig med en flat nyregistreringsavgift. Dette gir også forutsigbarhet og forenkling i forhold til de som ønsker å registrere en stiftelse. Denne avgiften vil ikke gjelde eksisterende stiftelser, kun de etablert i 2005 og senere. Nyregistreringsavgiften bør settes lik registreringsavgiften i Foretaksregisteret (nå 2 500 kroner).

Disse medlemmer ser på samme måte hensiktsmessigheten i å forenkle betalingsberegningen av det årlige gebyret. Forenklinger vil også her kunne gi en redusert kostnad som igjen betyr en lavere årlig avgift for de enkelte stiftelser. Disse medlemmer vil også se det som hensiktsmessig dersom Regjeringen vurderer om inntekten fra gebyret for stiftelser som registreres i Foretaksregisteret, fordeles mellom Foretaksregisteret og Stiftelsestilsynet.

Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at stiftelsene kun dekker de ordinære driftsutgifter for Stiftelsestilsynet, og at kostnader i forbindelse med statens egen ønskede omorganisering og flytting holdes utenfor. På samme måte bør staten dekke den årlige tapte inntekten tilsynet får ved at staten selv har fratatt ca. 2 500 stiftelser belastningen med å måtte betale den årlige avgiften.

Ved en nyetableringsavgift på 2 500 kroner vil inntekten herfra bli ca. 875 000 kroner. Den årlige normalkostnad blir ca. 8 000 000 kroner. Altså gjenstår 725 000 kroner å finansiere. Dersom dette tallet deles på samtlige 8 891 stiftelser blir den årlige sum på ca. 815 kroner. Dette er en kostnad som det neppe er hensiktsmessig å bruke nevneverdig tid og ressurser på, med tilhørende økte gebyrer, for å fordele etter en differensiert avgiftsmodell. En ser også at denne forenklingen kan medføre redusert behov for administrative kostnader i forhold til Regjeringens utgangspunkt.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutsetning at staten selv dekker de mindreinntektene som oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer."